Verden

PISA-medaljens bakside

SKOLEFLINKE: Øst-Asia danker ut Vesten i matte, naturfag og lesing, ifølge PISA-undersøkelsen. Men sørkoreanske barn er de ulykkeligste elevene i undersøkelsen.

SEOUL (Dagsavisen):- Koreansk er helt greit, men jeg liker ikke matte noe særlig, forteller åtte år gamle Seo-yeon, elev ved Jamwon barneskole i Seouls Gangnam-distrikt.

Aller best liker tredjeklassingen kunst og håndverk. Men selv om hun ikke er glad i matte, henger hun ikke etter - i likhet med de fleste andre koreanske skoleelever.

Asiatiske land og regioner dominerer i toppsjiktet på den ferske PISA-undersøkelsen innenfor matte, naturfag og leseferdigheter.

Koreanske elever har en solid femteplass innenfor lesing og regning, og havner på en sjuende plass for naturvitenskap. Innenfor OECD-området er Sør-Korea på topp når det gjelder matte.

Tigermødre

Moren til Seo-yeon, Kim Yun-jeon (35), underviser matematikk, samfunnsfag og koreansk ved skolen hvor datteren går. Ifølge henne er det et par faktorer som skiller seg ut og kan forklare de gode resultatene.

- Det ene er all den private ekstraundervisningen de fleste unger tar. Det andre er at foreldrene, særlig mødrene, pusher på. Verdien av utdanning står veldig sentralt, sier Kim.

Nærmere 90 prosent av koreanske foreldre forventer at barna ender opp med en universitetsgrad, ifølge PISA-rapporten - den høyeste andelen blant landene i utvalget.

En ting som skiller samtlige av de høyt scorende østasiatiske landene fra de vestlige, er utbredelsen av såkalte «cram schools» - privat ekstraundervisning etter skoletid, hvor barna drilles i alt fra matte og engelsk til naturfag, gjerne til sent på kveld.

- Så godt som alle foreldre sender ungene sine på slike privatskoler, forteller Kim.

Før Dagsavisen kom på besøk tok hun en håndsopprekning blant 12-åringene i matteklassen sin. Av 31 elever var det bare to som ikke går på det man i Korea kaller «hagwon». 12 av dem sa de ikke var ferdige med skoledagen før klokka åtte om kvelden, fire var ferdige klokka ni, åtte var ferdige klokka ti, og resten kom vanligvis hjem senere.

Neste dag bærer det opp igjen for neste skoledag, klokka ni om morgenen.

Utdanning som vekstoppskrift

De fleste av landene i toppsjiktet på undersøkelsen har sett formidabel økonomisk vekst de siste tiårene. Særlig i Sør-Korea og Japan mener Kim at utdanning er en del av dette. Med få naturressurser blir det viktig å dyrke hjernekraft.

På under to generasjoner har Sør-Korea gått fra å være et utviklingsland med utbredt analfabetisme til å bli en høyteknologisk eksportbastion - verdens 12. største økonomi, justert for kjøpekraft.

PISA-rapporten peker også på god organisering og effektiv skolepolitikk som en avgjørende faktor for de østasiatiske landenes suksess.

- De lykkes med å tiltrekke seg de beste lærerne til de mest utfordrende klasserommene, og de får dyktige rektorer til de vanskeligste skolene. De kanaliserer ressurser dit hvor det kan gi størst effekt, sier OECDs utdanningsdirektør Andreas Schleicher, ifølge Reuters.

Ulykkelige barn

Suksessen til tross mener Kim at det er enkelte nyanser man går glipp av om man bare snakker om plasseringene i undersøkelsen.

- På grunn av all privatundervisningen ligger de fleste barna foran pensum. Men det er et rotteres. De får gjerne ikke tid til å forstå konseptene og prosessene bak, men fokuserer på å pugge og memorere svar. Da blir ikke læringen alltid så lystbetont.

PISA-undersøkelsen måler ikke bare hvor flinke elevene er til å lese og regne, men også hvor glade de er for å gå på skolen. Her er ikke Øst-Asia på topp, men de fleste landene ligger over gjennomsnittet. Sør-Korea havner derimot på jumboplass - bare 60 prosent sier de er glade på skolen, sammenlignet med nærmere 90 prosent i Norge.

- Som lærer føler jeg at det er en viss galskap i dette. Disse barna har veldig mye press på seg, også sammenlignet med da jeg selv gikk på skole, sier Kim.

Vil la barn være barn

Etter skoletid går datteren Seo-yeon tre dager i uka på en lokal skolefritidsordning, hvor hun tar ballettimer. Det synes hun er gøy. Men matte- og språkundervisning til sent på kveld ønsker moren å styre unna - til forskjell fra de fleste andre.

- Som mor forsøker jeg å tone det ned, og heller hjelpe dem litt mer med fagene hjemme.

Barn bør få være barn også, mener hun.

- Men et sted i bakhodet har jeg også en frykt for at de i framtida skal komme til meg og ønske at jeg hadde sendt dem på flere privatskoler.

De gladeste elevene i undersøkelsen kommer fra Indonesia, Albania og Peru.

utenriks@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen