Papirløse kan få lovlig opphold

NEW YORK (Dagsavisen): 19 år gamle Melissa Garcia Velez kom til USA fra Colombia da hun var åtte år gammel. Den lille jenta fløy inn med turistvisum for å besøke moren Maria, som hadde tatt seg ulovlig inn i USA to år tidligere. Åtteåringen ble værende i New York sammen med moren, begge uten papirer. Hun vokste opp som andre amerikanske barn, gikk på skole og har tatt høyere utdanning. Men Melissa Garcia Velez har aldri hatt lov til å leve i landet hun kaller sitt. Det endret seg i går, da Melissa, sammen med 1,7 millioner unge innvandrere fikk lov til å søke om midlertidig lovlig opphold etter en ordre fra president Barack Obama.

Jobbet hardt

Melissa Garcia Velez er glad, spent og stolt. I seks år har hun og tusenvis av papirløse unge jobbet for en innvandringsreform som vil la barn, som kommer til USA ulovlig, få bli. De kaller seg «Dreamers» - drømmere - og den utrettelige kampen har blitt lagt merke til i Washington DC. I juni lovte Barack Obama å åpne for lovlig opphold. I går trådte endringene i kraft.

Det betyr at ungdom som kom til USA ulovlig før de fylte 16 år, og som i dag er under 30 år og tar eller har tatt utdannelse, kan søke om to års oppholds- og arbeidstillatelse, med mulighet for forlengelse. Ifølge Pew Research Center kan 1,7 millioner papirløse ungdommer søke. Bare i New York kan 90.000 unge få papirer.

Melissa Garcia Velez er glad, men hun hadde håpet på mer. I USA lever 4.4 millioner unge papirløse under 30 år. Til sammen er det rundt 12 millioner udokumenterte innvandrere i USA.

- Det er et stort viktig skritt i riktig retning, men det er ikke nok. Det er fortsatt så altfor mange som faller utenfor, sier Melissa Garcia Velez til Dagsavisen.

Hun snakker fort, flytende engelsk, med et hint av spansk aksent.

Risikabelt

Natt til i går åpnet USAs myndigheter en nettside der de unge kan søke. Melissa Garcia Velez vil snakke med en advokat før hun fyller ut skjemaet som kan snu opp ned på livet hennes. En feil, og hun kan bli deportert.

- Det er risikabelt, vi sender all informasjon til innvandringsmyndighetene. Jeg håper, jeg forventer, at de ikke misbruker den. Men jeg er ikke sikker, sier Velez.

Hun forteller at mange ungdommer er redde for å søke. Fordi loven ikke har gått gjennom Kongressen, men er en ordre fra presidenten, kan den også reverseres, hvis for eksempel Mitt Romney vinner valget i november.

Garcia Velez mener ordren fra Barack Obama er pur strategi, knappe tre måneder før presidentvalget. Endringen blir omtalt som det største innvandringsamnestiet siden Ronald Reagans amnesti i 1986.

- Hvis vi virkelig vil at dette landet skal være en destinasjon for talent og oppfinnelser fra hele verden, kan vi ikke deportere hardt arbeidende, ansvarlige unge innvandrere som har vokst opp her eller tatt høyere utdanning her, sa Obama, like før han signerte ordren.

Dobbelt budskap

Samtidig har Obama deportert rekordmange papirløse innvandrere. I gjennomsnitt har 400.000 papirløse blitt deportert hvert år under Obama. Det er 30 prosent høyere enn under tidligere president George W. Bush. Likevel stemmer det store flertallet av latinamerikanske velgere demokratisk. I 2008 stemte 67 prosent av latinamerikanske velgere på Obama.

Men entusiasmen og oppslutningen har falt i takt med at frustrasjoner over manglende innvandringsreformer har økt. Den økonomiske krisen har også rammet latinamerikanere hardere enn andre amerikanere. De har en arbeidsløshet på elleve prosent, langt over det nasjonale gjennomsnittet på 8,2.

Jaqueline Cinto (26) havner utenfor ledighetsstatistikken, men også hun sliter med å få seg jobb. Hun har en mastergrad i utdanning, men ingen papirer, så hun klarer seg ved å sitte barnevakt for familie og kjente. For henne betyr gårsdagens lovendring mulighet til en ordentlig job. Gleden er stor, men hun glemmer ikke de mange millionene som fortsatt må leve uten papirer og uten beskyttelse. Mange av dem er venner og familie av Cinto.

- Vi trenger større endringer. Men dette er bra, vi er på rett vei, sier Cinto.

Vil besøke familien

Melissa Garcia Velez tør nesten ikke tenke på mulighetene som åpner seg hvis hun får papirene i orden. Hun vil besøke hjemlandet. Hun har ikke sett broren Johnny eller faren på snart tolv år.

- Jeg husker gatene, musikken og maten. Jeg pleide å leke med kusinene og broren min i hagen, sier hun og lyser opp ved tanken på å se familien sin igjen.

Men moren Maria kan ikke forlate landet. Hun må vente på en større innvandringsreform.

- Vi skal fortsette å jobbe. Det skal Obama merke, sier Velez.