Verden

Palestina borte fra liste

Det amerikanske utenriksdepartementet har fjernet «de palestinske områdene» fra sine offisielle nettsider. Palestinerne frykter at Washington forsøker å viske bort framtiden deres.

JERUSALEM (Dagsavisen): Hvis man i skrivende stund går inn på nettsidene til det amerikanske utenriksdepartementet, vil en se en bitte liten forandring som vil kunne få dramatiske og historiske følger.

Under kategorien «Land og områder» er «The Palestinian Territories» plutselig fjernet fra listen. Spørsmålet «alle» berørte parter nå stiller seg, er om dette kan være en tilfeldighet.

Les også: En rekke mystiske eksplosjoner kan vitne om en ny konflikt verden ennå ikke har våknet til

Under oppdatering

USA er verdens ledende stormakt, og Washingtons posisjon i striden vil ha en direkte innflytelse på diplomatiet og eventuelle politiske løsninger i Midtøsten.

Ønsker ikke USA lenger en historisk fredsløsning basert på opprettelsen av en palestinsk stat side om side med Israel, er spørsmålet.

Ifølge det amerikanske utenriksdepartementet er det hele en tilfeldighet.

– Nettsiden er i ferd med å oppdateres. Det er ingen forandring i vår politikk, sa en talskvinne til nyhetstjenesten al Monitor, som først meldte om endringen.

Talskvinnen nektet imidlertid å si om «de palestinske områdene» vil bli inkludert igjen når oppdateringen er fullendt.

Les også: Frykter at riving av hus vil få større følger

Nok et spark

For palestinerne kommer utelatelsen fra listen som nok et amerikansk fiendtlig skritt siden president Donald Trump overtok i 2017. Under hans styre anerkjente USA også den omstridte byen Jerusalem som Israels hovedstad og innstilte pengestøtten til UNRWA, FN-organet for palestinske flyktninger.

omstridt: USA flyttet sin ambassade til Jerusalem. FOTO: NTB SCANPIX

USA har flyttet sin Israel-ambassade til Jerusalem. Foto: Thomas Coex/NTB scanpix

Av alle landområder er det kun «de palestinske områdene» som er fjernet fra den amerikanske listen. I perioden fra 2009 fram til nå nylig var betegnelsen en fast del av USAs liste over verdens land og områder.

Diana Buttu, en tidligere palestinsk diplomat som deltok i fredssamtalene med Israel, er ikke overrasket.

– Dette er det Trump har forsøkt å gjøre i lang tid nå, i samsvar med Israels politikk. Israel vil overbevise verden om at vi ikke trenger frihet og uavhengighet og at Palestina ikke engang er det viktigste stridstemaet i Midtøsten, sier hun til Dagsavisen.

Også Dan Shapiro, som var USAs ambassadør i Israel under Barack Obama, er forskrekket, og advarer at forandringen kan varsle en ny og farlig kurs.

– Palestinerne kommer aldri til å gå noe sted. Det er i USAs interesse å ha en dialog med dem. Israel selv samarbeider med den palestinske myndigheten på forskjellige måter, skrev Shapiro på Twitter.

Han beskrev den overraskende utelatelsen som «galskap».

Les også: Israelsk analytiker: Trump bruker antisemittismen kynisk

Uvitende Trump

Hva som ligger til grunn for Trumps proisraelske politikk er ikke helt entydig.

Trump selv har vist uvitenhet rundt konflikten, og på spørsmål om hva slags historisk løsning han ønsket på striden, svarte han i fjor med det som skulle bli en Trump-klassiker: «One state, two states, whatever».

Det overveldende flertallet av USAs jøder er også mot Trump, og han vinner liten støtte derifra med sin proisraelske politikk. Trolig er Trumps politiske kurs et resultat av at mange av hans nøkkelpersoner i Midtøsten-tematikken er særdeles proisraelske. En slik politikk vinner ham støtte blant USAs evangelistiske kristne, hans velgerbase. Politikken kan være et forsøk på å undergrave anklager om at han i det stille støtter høyreekstreme og antisemittiske grupper.

Les også: Donald Trump: – Jøder som stemmer på demokratene er illojale mot Israel og det jødiske folk

Et ikke-tema

Israel er nå i innspurten av en valgkamp før det som kalles «det viktigste valget i Israels historie» skal holdes 17. september.

Spørsmålet om okkupasjonen og en palestinsk stat – kanskje det viktigste spørsmålet for Israels framtid – blir knapt nevn. I stedet er fokuset knyttet til om folk vil ha nye år med Israels mangeårige statsminister Benjamin Netanyahu, eller ikke.

Nøyaktig hva Israels strategi vis-à-vis palestinerne er, er heller ikke klart. Til et vestlig publikum sier Netanyahu at han støtter opprettelsen av en palestinsk stat, men blant hans egne høyreorienterte allierte sier han nei til en slik. Samtidig bygger Israel under Netanyahu i bosetningene på Vestbredden slik at en levedyktig palestinsk stat vanskelig vil kunne få plass.

Mye tyder på at den nasjonalistiske høyresiden i Israel, på den ene siden, vil søke å beholde kontrollen over Vestbredden også i all framtid. Og på den andre, kun tillate opprettelsen av en liten palestinsk stat i Gaza. Men, sier Diana Buttu, de høyreorienterte israelerne glemmer en ting.

– Dette er et kolonialistisk apartheidregime, og vi kommer aldri til å lystre. Vi kommer heller ikke til å gi opp vår kamp for frihet. Generasjon etter generasjon vil vokse opp og bekjempe okkupasjonen helt til vi blir frie, sier hun.

Les også: Mørke dager før nyvalg i Israel

Mer fra Dagsavisen