Opposisjonsleder Juan Guaidó i Venezuela får støtte fra en rekke land

Opposisjonsleder Juan Guaidó i Venezuela, som hevder han er landets midlertidige president, har raskt fått støtte fra en rekke andre land.

 

35 år gamle Guaidó er leder for landets nasjonalforsamling. Onsdag utropte han seg selv til fungerende president i Venezuela i en overgangsperiode inntil det kan avholdes demokratiske, frie valg.

Mannen som reelt sett er president, Nicolás Maduro, mener Guaidó er ledd i et komplott ledet av USA.

USA, Canada og en lang rekke latinamerikanske land har på sin side stilt seg bak Guaidó. Argentina, Brasil, Canada, Chile, Colombia, Costa Rica, Guatemala, Honduras, Panama, Paraguay og Peru har alle signert en felles støtteerklæring. Mexico, Guyana og Saint Lucia var de eneste medlemslandene i den såkalte Lima-gruppen som ikke signerte erklæringen.

– Dette er en viktig dag for Venezuela, og jeg er takknemlig for støtten fra Lima-gruppen i denne saken, sier Canadas utenriksminister Chrystia Freeland.

Les også: Venezuela har mest olje i verden. Likevel sulter folket. (Dagsavisen+)

Amerikanske trusler

Bare minutter etter at Guaidó utnevnte seg selv som Venezuelas president, anerkjente USAs president Donald Trump ham som midlertidig leder.

USA har uttalt at de står klare til å bruke «alle mulige alternativer» dersom president Nicolás Maduro forsøker å slå ned på opposisjonen. Dette tolkes som en underforstått trussel om bruk av amerikansk militær makt.

Maduro besluttet onsdag å kutte de diplomatiske forbindelsene til USA, og han ba amerikanske diplomater om å komme seg ut av Venezuela. Men dette nektet USAs regjering å godta.

Russland har reagert kraftig på støtten til Guaidó. Leder Aleksej Pusjkov i landets utenrikskomité anklager USA for å støtte det han kaller et kuppforsøk. Russland har tidligere støttet Maduro både økonomisk og med våpenleveranser.

EU ber om frie valg

EU oppfordrer til at det holdes nye, frie valg i Venezuela, men er mer tilbakeholden enn USA og Canada i sin støtte til Guaidó.

– EU stiller seg bak den folkevalgte nasjonalforsamlingen. EU understreker at dette er den demokratisk valgte institusjonen, som må gjenopprettes, respekteres og få tilbake sin makt, heter det i en uttalelse fra utenrikssjef Federica Mogherini.

Opposisjonen har flertall i landets nasjonalforsamling, men denne ble i realiteten plassert på sidelinjen da Maduro i 2017 etablerte en såkalt grunnlovsforsamling med makt til å endre lover.

Spenning knyttet til militæret

Det er knyttet stor spenning til hva landets militære vil foreta seg. Offentlig har forsvarsminister Vladimir Padrino López avvist Guaidó som midlertidig president.

Mandag gjorde imidlertid 27 soldater i hæren opprør mot Maduro og oppfordret folk til «å demonstrere» i en video som ble spredt på internett. Det førte til harde sammenstøt tirsdag i hovedstaden Caracas og Bolivar, og uroen spredte seg onsdag til flere byer i hele landet.

Den pensjonerte generalmajoren Cliver Alcalá, som var en av tidligere president Hugo Chávez' medarbeidere og som nå lever i eksil, tror flere med lavere grader i militæret vil støtte opposisjonslederen. Flere av dem lever under de samme harde kårene som gjennomsnittlige venezuelanske familier.

– Jeg er helt sikker på at de yngre soldatene spør seg selv om Maduro er deres øverstkommanderende eller en som har kuppet makten, sier han.

Flere drepte

Ifølge myndighetene er sju av demonstrantene mot Maduros regime omkommet som følge av uroen i landet.

Venezuelan Observatory of Social Conflict opplyser imidlertid til nyhetsbyrået AFP at dødstallet er kommet opp i 13 personer på to dager. De fleste av dem skal ha blitt skutt.

Titusener av mennesker demonstrerte onsdag i Caracas og andre venezuelanske byer, der situasjonen er svært spent mellom tilhengere og motstandere av Maduro.