President Barack Obama ble møtt av 35.000 demonstranter som protesterer mot handelsavtalen TTIP da han besøkte den tyske byen Hannover sist uke. Avtalen sto på agendaen med møtene Obama hadde med kansler Angela Merkel. Demonstrantene oppfordrer til fri kjærlighet i stedet for fri handel. FOTO: KAI PFAFFENBACH / NTB SCANPIX

Økt motstand mot TTIP

Handel og TTIP er blitt en av valgkampens viktigste temaer.

Verden

 

NEW YORK (Dagsavisen): Venstresidens Bernie Sanders og republikanernes Donald Trump har en viktig ting til felles: Begge er mot handelsavtalene president Barack Obama er i ferd med å forhandle fram, og begge har heist handelspolitikk høyt opp på den amerikanske politiske agendaen.

Hvis Sanders eller Trump skulle vinne presidentvalget, tyder alt på at de pågående forhandlingene med EU om the Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP) vil dø en rask død.

Les også: Handelsavtalen mellom EU og USA henger i en tynn tråd

Økt motstand

Outsidernes suksess i valgkampen har gitt økt oppmerksomhet rundt de pågående TTIP-forhandlingene, som etter planen skal bli ferdig før året er omme. Den 13.-runden med TTIP-forhandlinger har denne uka funnet sted i New York.

Motstanden mot handelsavtaler er økende i USA, sier Dean Baker, grunnlegger av Center for Economic and Policy Research.

– Folk har en følelse av at handel ikke har fungert for flertallet, og det er sant. Konsekvensen av handel de siste tre tiårene har vært å redistribuere inntekt oppover, sier Baker.

Han forklarer hvorfor: Etterspørselen etter manuelt arbeid har gått kraftig ned, noe som har ført til lavere lønninger for lavt utdannede arbeidere. Det er fortsatt flere arbeidere uten høyere utdanning enn arbeidere med høyere utdanning i USA. Budskapet om at flere vinner enn taper på handelsavtalene er dermed lite overbevisende, sier Baker.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ikke om handel

– De nåværende handelsavtalene har skadet en stor del av befolkningen, sier Baker til Dagsavisen.

Avtalene som forhandles nå, har veldig lite å gjøre med å eliminere faktiske handelsbarrierer, påpeker Baker.

– Dette handler først og fremst om å få på plass næringslivsvennlige reguleringer, sier Baker.

Det er vanskelig å få konkret informasjon om de pågående forhandlingene, men noen detaljer har kommet ut. Det er blant annet snakk om å etablere lange patenttider, etter lobbing fra farmasøytiske selskaper. Humanitære organisasjoner som Leger Uten Grenser har engasjerte seg mot de lange patenttidene. Også copyright-lover skal skjerpes. Etableringen av utenomrettslige domstoler som skal avgjøre i tvister, møter også stor motstand.

– Å si nei til dette har ingenting å gjøre med å si nei til handel eller globalisering, sier Baker.

Alan Cafruny, professor i internasjonale relasjoner ved Hamilton College sier handelen mellom USA og EU allerede i hovedsak er fri.

– Det er faktisk ikke noe behov for TTIP i det hele tatt. Det er veldig usikkert hva fordelene med en ny avtale vil være sier Cafruny til Dagsavisen.

Handel mellom EU og USA utgjør rundt 30 prosent av verdenshandelen. Norge står utenfor de pågående forhandlingene, men avtalen vil få store konsekvenser fordi EU og USA er Norges største handelspartnere.

Les også: På utsiden av frihandelsavtale

Hillary sier nei

Barack Obama var nylig i Europa og snakket varmt om behovet for TTIP med Tysklands Angela Merkel. Men avtalen ser ut til å henge i en tynn tråd. Nylig sa franske myndigheter at de tviler på at det vil bli enighet om noen avtale før Obama går av ved årsskiftet. Hva som vil skje med den omstridte avtalen, avhenger dermed av Obamas etterfølger. Etter hardt press fra venstre, har Hillary Clinton sagt hun er skeptisk til TTIP-avtalen. Det er derimot ikke mange som tror den tidligere utenriksministeren, som selv var med å forhandle fram avtalen, vil sette ned foten hvis hun tar over Det hvite hus.

– Det er en utbredt oppfatning at hvis hun vinner presidentvalget, vil hun snu og støtte både TPP og TTIP, sier professor Alan Cafruny, professor i internasjonale relasjoner ved Hamilton College, til Dagsavisen.

Cafruny tror motstanden mot de pågående forhandlingene kan bety begynnelsen på slutten på den nyliberale politikken som har dominert i USA siden 1980-tallet. Han mener den høye oppslutningen rundt outsiderne Bernie Sanders og Donald Trump tyder en krise i begge de etablerte partiene.

– Både demokrater og republikanere har siden 1980-tallet støttet en nyliberal agenda. Mye av grunnen til dette er den viktige rollen penger og store selskaper spiller i amerikansk politikk og valgkamp, sier Alan Cafruny.

Les også:Forhandler bak lukkede dører