Øker temperaturen i forhandlingene

OSLO/MANILA (Dagsavisen): – Dette er første gang på flere år at partene setter seg ned for å diskutere substans. Mye ligger til rette for en god prosess. Partene har stor tillit til hverandre, og er enige om å jobbe sammen framover, sier Elisabeth Slåttum, som er Utenriksdepartementets spesialrepresentant i fredsforhandlingene mellom filippinske myndigheter og kommunistbevegelsen.

Når partene nå møtes på ny, står en av kjernene i konflikten, nemlig landreform, på agendaen.

– Det er ekstremt viktig på Filippinene, og noe myndigheten og kommunistene er enige om. Samtidig er det veldig utfordrende, sier Slåttum.

Selv om det er optimistiske krusninger, er det også skjær i sjøen for forhandlingene.

– Det kan skje ting på bakken, som drap eller brudd på våpenhvile, som kan påvirke prosessen negativt. Norge forsøker å gjøre forhandlingsbordet så solid at denne type hendelser ikke får påvirkning, sier Slåttum.

Landreform

Omfordeling av land på Filippinene er en historisk og blodig konflikt. Store deler av befolkningen er fattige bønder, men få eier jorda de jobber på. Et av de viktigste kravene fra kommunistbevegelsen er å få en mer rettferdig fordeling av land. Det har i lang tid møtt sterk motstand av rike landeiere, med makt og politisk innflytelse.

– Man kan sammenligne situasjonen med livegne bønder i Norge. Landreform har vært en av grunnene til at kommunistpartiet startet en motstandsbevegelse. Å bli enige om landreform er nøkkelen til resten, forklarer Aron Halfen i den norske bistandsorganisasjonen Caritas.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Duterte-ros

Da Rodrigo Duterte ble valgt som president, var det en game changer for fredsprosessen. Utover ufiltrerte uttalelser, som når han sammenligner seg selv med Hitler, og den brutale krigen mot narkotika, har Duterte fred på sin agenda. Det var først da han overtok makten, at fredssamtalene startet opp igjen.

– Fredsprosesser er ofte avhengig av at folk på toppen ønsker fred. Det ser vi nå, og det er faktorer som ikke har vært der før. Det er positivt. Duterte har tatt mange tillitsbyggende skritt for å komme kommunistene i møte, sier Slåttum i UD.

Da partene i august, på hver sin kant, kunngjorde ensidig våpenhvile, ble det også det tilskrevet Duterte.

– Dette er noe kommunistene aldri har gått med på, men de har tillit til Duterte og kjenner ham godt fra før, forklarer Slåttum.

Halfen i Caritas sier det også henger sammen med Dutertes politiske ståsted.

– Han har et mer sosialdemokratisk program, som gjør det lettere for ham å bli enig med kommunistene enn tidligere presidenter, sier Halfen.

Bønder drept

Ifølge den uavhengige filippinske avisen Bulatlat er fem bønder drept den siste tiden som følge av deres motstand mot «landstjeling». Ifølge avisen er det utbredt at dyrket mark «stjeles» for å gjøres om til sukkerplantasjer for utenlandske selskaper.

– Derfor er den andre runden med fredssamtaler så viktig, sier journalist Ronalyn Olea i Bulatlat.

– Som journalist som har jobbet med spørsmålet i mange år, har jeg lyst til å være optimist. Men selv den sittende ministeren for jordreform ber sine tidligere kolleger i bondebevegelsen om å være på vakt, og aldri stoppe å hevde sin rett til deres land, sier hun.

Ministeren hun viser til er Rafael Mariano, som er den første bonden som blir utnevnt som minister for landreform.

– Landreform har vært tema i over ti år. Mariano kjenner temaet veldig godt, men om han klarer å få igjennom en reform, er en annen ting, sier hun.

Det filippinske parlamentet og kongressen kan være et hinder, fordi en rekke politikere selv er landeiere med egeninteresser.

– Selv om Mariano har de beste intensjoner, kan det ta tiår før en lov blir vedtatt, sier Olea.

Inkluderende linje

Hvordan en landreform kan innføres, blir tema for diskusjon i Oslo.

– Hvordan den skal sikres legitimitet er en del av diskusjonen. Det blir en utfordring. Men partene har bevisst kjørt en inkluderende linje, og seks-sju kongressmedlemmer får nå være med på fredssamtalene som observatører, sier Slåttum.

Et annet aspekt er å få militæret, som har slåss mot kommunistene i tiår, til å gå med på å legge ned våpnene og inngå kompromisser. Men også her har Duterte reist rundt på en rekke militærbaser for å samle støtte.

Krav

Begge partene har levert en rekke krav som blir diskutert i helgen. Myndighetene vil ha varig våpenhvile, og kommunistene krever samfunnsendring.

– Det kan bli et spørsmål om å sette våpenhvile opp mot presidentens løfte om å frigi 400 politiske fanger. Jeg forventer intense diskusjoner om dette, sier Slåttum.

Kommunistene vil at det filippinske samfunnet skal snu kursen vekk fra amerikansk innflytelse, og føre en uavhengig utenriks- og innenrikspolitikk.

– Duterte har kommet med noen uttalelser om selvstendig utenrikspolitikk, men hvor langt han vil strekke seg blir tema i Oslo, sier Slåttum.

Colombia

Mandag stemte det colombianske folk ned fredsavtalen mellom FARC og myndighetene. Det er mange paralleller mellom denne prosessen og den på Filippinene, og Slåttum sier de vil forøke å lære av det som skjedde i Colombia.

– Avtalen var god, men folkeavstemningen er en påminnelse om at man ikke må undervurdere de kritiske stemmene. I denne prosessen vil nok myndighetene ha ekstra fokus på å ha med alle på laget, sier Slåttum.