Etter år med krangling, kan Venezuelas opposisjonsleder Enrique Capriles endelig lede en samlet opposisjon. De håper økt internasjonalt press kan påvirke Venezuelas ledere.

Øker presset mot Maduro

En samlet opposisjon forsøker å presse Venezuelas president til ny folkeavstemning. De begynner å få dårlig tid.

 

– Nicolás Maduro er den verste presidenten i Veneuzelas historie, sier Victoriano Castro til avisen El Pais.

79-åringen hadde reist i mange timer for å komme til Caracas, og var en av flere hundre tusen mennesker som marsjerte i protest mot Venezuelas sittende regime torsdag kveld.

Mens rekordmange motstandere av Venezuelas regjering marsjerte i Caracas’ gater, rykket et stort antall rødkledde tilhengere ut til motdemonstrasjoner i Venezuelas hovedstad.

Venezuelas økonomi har så godt som kollapset. Lave oljepriser, dårlig styring, kriminalitet og høy inflasjon har ført til enorm frustrasjon blant mange venezuelanere.

– Mange har reist langt for å protestere mot mangelen på varer av alle slag. Men de har ikke mye her i Caracas heller, sier Victoriano Castro.

Demonstrantene krever folkeavstemning om det skal holdes et nytt presidentvalg i landet, før 10. januar neste år.

Hvis folkeavstemningen holdes etter 10. januar 2017, vil Maduros visepresident ta over ut perioden, i henhold til venezuelansk lov.

– Folk demonstrerer for endring. Hvis valget kommer for sent, får de ikke det, sier Leiv Marsteintredet, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

– Avverget kupp

President Nicolás Maduro tok over etter at den karismatiske sosialistlederen Hugo Chávez døde i mars 2013. Chavez startet det han kalte en «bolivariansk revolusjon», inspirert av den latinamerikanske frihetskjemperen Simon Bolivar. Med høye oljepriser og en rekke sosiale programmer, var Chavez svært populær blant Venezuelas fattige, men ble anklagd for å styre på autoritært vis av sine motstandere.

Nicolás Maduro viderefører Chavez’ anklager mot opposisjonen og eksterne krefter. Tirsdag varslet han at de store demonstrasjonene mot regjeringen var en del av et kuppforsøk. Torsdag erklærte han seier:

– I dag har vi avverget et kuppforsøk, ropte Maduro til en jublende folkemasse.

Inflasjonen har nådd 700 prosent, og det er mangel på en rekke matvarer og medisiner. Da venezuelanske myndigheter åpnet grensen til Colombia i deler av landet tidligere i år, strømmet tusenvis av venezuelanere inn i nabolandet for å kjøpe mat.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Militær støtte

Det har lenge vært opphetet debatt om Maduros demokratiske sinnelag. Førsteamanuensis Leiv Marsteintredet sier det virkelige skillet kom i fjor, da opposisjonen vant to tredjedels flertall i nasjonalforsamlingen, og Maduro nektet å anerkjenne resultatet.

– Venezuela gikk fra å være et svakt demokrati til et autoritært regime da de ikke anerkjente valget, sier Marsteinerstredet til Dagsavisen.

I dag har Maduro bred støtte fra militæret, men ikke flertallet i folket, sier Marsteinerstredet.

Han tviler på at opposisjonens krav om en folkeavstemning før januar neste år vil føre fram, men kaller likevel de massive demonstrasjonene som et slags vendepunkt for den venezuelanske opposisjonen. Det er første gang de har klart å samles helt, og kravet om en folkeavstemning, slik loven åpner for, gir mer legitimitet enn krav om Maduros fall.

Der avdøde president Hugo Chávez bygde opp en folkelig bevegelse og et mer deltakende demokrati, er det i dag ingenting igjen av Chavez’ revolusjon, sier Marsteinerstredet.

Kommentar: Slaget om Venezuela

Revolusjonen er død

De sosiale programmene og landets utdanningsreformer er også forvitret. Det er likevel vanskelig å se for seg en framtid i Venezuela uten et sterkt sosialistparti, sier Marsteinerstredet. Det har vært et svært dårlig samarbeidsklima i mange år, og dialog mellom de politiske motstanderne er mangelvare.

I tillegg til krav om folkeavstemning og nyvalg, ber opposisjonen i Venezuela om at Maduro åpner for at private og organisasjoner skal kunne sende nødhjelp til landet. Det er blant annet mangel på en rekke medisiner. Et annet krav er frigivelse av politiske fanger. Flere politikere ble arrestert i dagene før stordemonstrasjonene.

Maduros styre har mistet viktig støtte i regionen, etter at venstreledere i Argentina, Brasil og Peru er byttet ut. Marsteinstredet tror likevel ikke Maduro vil mukke.

– Personlig tror jeg ikke det blir noen folkeavstemning før januar. Men protestene vi ser nå er likevel viktige, sier han.