Ny uenighet om atomavtalen

JAFFA (Dagsavisen): Dager etter at Irans utenriksminister Javad Zarif og EUs utenrikssjef Federica Mogherini sto på podiet i Genève og erklærte hva de så langt var blitt enige om, er bildet plutselig blitt et annet.

Iran krever nå at de internasjonale sanksjonene skal heves allerede i år, og ikke over en periode som skal strekke seg over flere år. Iran nekter også at FNs atominspektører skal få adgang til områder som landet definerer som «militære».

Uenige om rammene

– Alle sanksjonene må heves når en avtale blir underskrevet, sa Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei i Teheran denne uka.

Lista over uenigheter er etter hvert blitt lang. USA krever at Iran skal sende storparten av sitt anrikede uran ut av landet, noe Teheran i dag sier nei til. Iran hevder også at landet, ifølge avtaleutkastet, skal ha lov til å bruke nyere og moderne sentrifuger, noe Washington frykter vil bringe Iran nærmere en atombombe.

– Dette viser at forhandlingene vil bli harde og at det langt ifra er sikkert at partene vil bli enige om en avtale, sier Meir Javedanfar, en iranskfødt analytiker, som underviser på The Interdisciplinary Center i Herzliah i Israel.

Prosessen som startet etter at den såkalte rammeavtalen ble lagt fram, vitner om to relativt forskjellige tilnærminger: Mens USA ser på utkastet som prinsippene den endelige avtalen skal hvile på, ser Iran på utkastet som startlinjen for de nye forhandlingene – i håp om å vinne nye innrømmelser.

Obamas frykt

I USA blir president Barack Obama kraftig kritisert av republikanerne etter at han innrømmet at Iran om ti år, ifølge avtaleutkastet, vil være rede til å utvikle en atombombe.

– Det som er en mer relevant frykt er at om 13 år vil de ha avanserte sentrifuger som kan anrike uran raskt, og da vil tida de trenger til å bryte ut og lage en atombombe ha krympet til nær null, sa Obama i et intervju med amerikanske NPR radio.

Obama håper en atomavtale vil sette i gang en prosess som til sjuende og sist vil bringe et mer lydhørt og moderat styre til makten i Iran.

Langsiktig plan

Allerede i 2009, under de store protestene mot det antatte valgfusket som ga president Mahmoud Ahmadinejad valgseieren i Iran, signaliserte Obama at han hadde andre og større planer for forholdet til landets rival. Obama forholdt seg helt stille, og ytret ingen støtte til protestbevegelsen, i sterk kontrast til under Den arabiske våren, der han raskt og høylytt krevde at diktatorer som Hosni Mubarak måtte gå av.

I Iran har sanksjonene svekket den lokale økonomien og mulighetene for en avtale blir mottatt med et lettelsens sukk.

– Hvis forhandlingene lykkes, vil sanksjonene heves, og da vil samfunnet kunne kreve en mer åpen politisk atmosfære, sier den iranske kommentatoren Davood Hermidas Bavand, ifølge eksilorganisasjonen The International Campaign for Human Rights in Iran.

Hermidas leder selv et parti som i dag er forbudt under det islamistiske regimet. Det pågår en dragkamp i Iran mellom regimets moderate og mer fundamentalistiske fløyer.

Kritikk av atomprogrammet er ulovlig og kan bli straffet med fengsel. Senest i fjor sommer ble Sadegh Zibakalam, en professor ved Teheran universitetet, dømt til 18 måneders fengsel for å ha satt spørsmålstegn rundt atomprogrammet.

– Hva slags nytte, i form av framskritt, utvikling og vekst, har vi fått ut av atomprogrammet, skrev han på Facebook.

Iran har levd under stramme FN-sanksjoner siden 2006. Mens iranere flest ønsker en lettelse i sanksjonsregimet, er menneskerettighetsaktivister også bekymret.

– Når presset mot Iran vil lette, vil regimet være i en bedre situasjon til å forskanse sin makt, sier Javedanfar til Dagsavisen.

– Menneskerettighetsaktivister frykter mer undertrykkelse. Men foreløpig har Iran gjort en strategisk beslutning om ikke å utvikle atomvåpen. Og det er også viktig, sier han.