Ny lov hindrer flyktninger i å få tilbake hjemmet sitt

JAFFA (Dagsavisen): I den syriske lovboken kalles den nye loven bare Dekret nummer 10. Få kjenner ordlyden. Men snart vil både syriske flyktninger og Europa merke konsekvensene av den.

Over 12 millioner av Syrias opprinnelige 21 millioner innbyggere har måttet flykte fra sine hjem under de sju årene med konflikt.

De bor i flyktningleirer, i telt, i midlertidige leiligheter. Noen bor på gaten. Men ingen bor hjemme.

Les også: Krigen mot slutten: – Det som skjer nå er verre, men ingen bryr seg 

Går tapt

Tidligere i måneden vedtok det syriske parlamentet en dramatisk lov som sa at syrere som ikke kan bevise eierskap i en gitt eiendom i løpet av de neste 30 dagene, vil miste eiendommen.

Syria visste godt at storparten av flyktningene ikke ville være i stand til å komme hjem for å vise fram sine skjøter. Mange flyktninger er nå fortvilet.

– Vår slekt har litt land og noen hus på landet i Syria. Nå kommer alt til å gå tapt, forteller Tareq, en flyktning fra Damaskus som bor i Berlin. Han våger ikke å ta sjansen på å reise hjem, siden han risikerer arrest for å ha rømt unna militærtjeneste i regimehæren.

Men nå begynner flere stater å frykte konsekvensene. Hvis flyktningene ikke vil ha noe å komme tilbake til, vil de trolig heller bli værende der de er, i Europa eller i Syrias naboland. Libanon, der hver fjerde innbygger i dag er en syrisk flyktning, protesterer mot den nye loven.

Les også: Dette vender syrere hjem til

Hinder

– For flyktningene vil det være praktisk umulig å bevise eierskapet på så kort tid, vil føre til at de vil miste sine eiendommer og miste tilhørighet til Syria, skrev Libanons utenriksminister Gebran Bassil til sin kollega i Damaskus, Walid al-Moallem.

Også EU-land, der godt over en million syrere har funnet beskyttelse, er den nye loven en kilde til bekymring.

– Hvis denne loven vil bli implementert, vil det rent praktisk hindre flyktninger i å reise hjem, het det i et internt EU-notat som den arabiskspråklige London-avisen Asharq al-Awsat offentliggjorde søndag.

Dekret 10 kan få dramatiske konsekvenser for flere EU-land, og Tyskland spesielt.

Men det syriske regimet vet godt hva det gjør. Loven er ment å frata flyktningene deres eiendom, slik at regimet og lojalister vil kunne befeste sitt grep om landet. Regimet antar at flertallet av flyktningene ikke støtter regimet til president Bashar Assad, mannen anklager for å ha brukt kjemiske masseødeleggelsesvåpen mot sitt eget folk.

Les også: Flere syrere vender hjem

Etnisk rensing

Gjennom årene med borgerkrig har regimet gjennomført tvangsforflytninger, og opposisjonen anklager president Assad for å stå bak etnisk rensing.

– Regimet søker å terrorisere opposisjonen og de som støtter den syriske revolusjonen slik at de mister all sin eiendom, sa Yahya al-Aridi, talsmann for opposisjonen, til den saudiarabiske avisen Arab News.

Saudi-Arabia er en sterk motstander av Syrias president Assad.

Tarek sier at regimet forsøker å erstatte de fordrevne med sjiamuslimske lojalister.

– Assad kaster ut sunnimuslimene. Halvparten av de kristne er allerede ute. Og så erstatter han dem med sjiamuslimer fra utlandet, fra Libanon, Afghanistan og spesielt Iran, sier Tareq, som selv er kristen, til Dagsavisen.

– Jeg snakket med en venn i går, hun bodde ved siden av oss i gamlebyen i Damaskus. Og hun fortalte at gamlebyen er helt svart nå, sier Tareq.

Med «svart» mener han svartkledde sjiamuslimske kvinner og menn som er brakt til Syria av Iran.

Regimet, støttet av Russland og Iran, har allerede vunnet tilbake store landområder, og ofte latt opposisjonelle bli eskortert ut i bytte mot å gi opp sin kamp.

Bare siden august har over 300.000 islamistiske opprørere, med familier, blitt samlet i Idlib-provinsen nord i landet. FN advarer om en humanitær krise i området, men mange syrere frykter heller at Idlib vil bli åsted for et forferdelig oppgjør mellom opprørere og regimet.

Les også: Syria etter vestlige angrep: Nå går det videre som før

Håp

I nordøstlige Syria skjer noe helt annet. Der forsøker kurdere, i samarbeid med lokale arabere, å etablere et demokratisk selvstyre som også har som mål å gi likestilling mellom kjønnene. Foreløpig er selvstyret avhengig av at USA fortsetter å beskytte området, for både Tyrkia i nord og Damaskus er i selvstyreregjeringen.

Den norske politikeren Erling Folkvord er akkurat tilbake fra området etter å ha besøkt både kurdere og arabere i nordøstlige Syria. Han tror ikke at selvstyret står for fall. – Jeg tror ikke det. Mitt inntrykk er at de har greid å bygge brede politiske allianser, inkludert i forhold til de gamle klanstrukturene som preger både kurdiske og arabiske deler av nordligere Syria, sier han til Dagsavisen. Han tror imidlertid at mye vil være avhengig av valget i nabolandet Tyrkia i neste måned.

Krigen i Syria

* Konflikten i Syria begynte i mars 2011 da fredelige demonstrasjoner mot president Bashar al-Assad ble slått ned med hard hånd.

* Opposisjonen grep etter hvert til våpen, og i løpet av 2012 utviklet det seg til full borgerkrig.

* En rekke ulike opprørsgrupper, mange av dem med støtte fra andre land i regi­­onen og Vesten, har siden kjempet mot regimet og til dels også mot hverandre.

* Assad-regimet får støtte fra Russland, Iran og libanesiske Hizbollah.

* En USA-ledet koalisjon har siden 2014 bombet IS og støtter den kurdiske YPG-militsen i Nord-Syria, mens tyrkiske regjeringsstyrker har kriget mot både mot IS og kurdisk milits.

* Syriske regjeringsstyrker og deres allierte har det siste året gjenerobret store om­rå­­­der fra opprørere, sist i Damaskus og hovedstadens forsteder.

* En rekke opprørsgrupper er fortsatt aktive i landet, flere av dem ligger i krig med hverandre.

* Krigen i Syria har ifølge den syriske eksilgruppa Syrian Observatory for Human Rights (SOHR) hittil kostet over 350.000 mennesker livet.

* Syria hadde før krigen 23 millioner innbyggere. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har registrert over 5 millioner syriske flyktninger i andre land og anslår at ytterligere 6,3 millioner er på flukt inne i Syria.

* FNs forsøk på å få i stand en politisk løsning har så langt ikke ført noen vei. (NTB)