Tilhengerne til Mohamed Morsy jublet i går, men presidentens makt kan begrenses av militæret. FOTO: AHMED JADALLAH/NTB SCANPIX

Ny kamp om makten

Det er klart for nye protester i kampen for demokrati i Egypt, etter at militæret igjen har strammet grepet.

EKSPERTEN SVARER

Hvem: Bjørn Olav Utvik

Hva: Professor ved Universitetet i Oslo

Hvorfor: Brorskapet har vunnet presidentvalget i Egypt, men hemmes av militærrådet

 

Både Det muslimske brorskaps kandidat, Mohamed Morsy, og Ahmed Shafik fra det tidligere Mubarak-regimet, erklærte seg i går som vinnere etter søndagens presidentvalg i Egypt. Men i tillegg til usikkerheten rundt hvem som vinner er det spent etter at militærrådet i landet samtidig har befestet sin makt. I forrige uke oppløste rådet det folkevalgte parlamentet. Og søndag kveld kom en erklæring fra rådet som kan begrense den nye presidentens makt kraftig.

Det siste bærer preg av et kupp om det gjennomføres, mener professor Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo.

Hva innebærer egentlig 
militærrådets forsøk på å få mer makt?

- Det er ikke oppsiktsvekkende at militærrådet, når nå parlamentet er oppløst, tar over lovgivende myndighet. Under det gamle regimet var det slik at presidenten hadde denne makten når parlamentet ikke var samlet. Og etter at Mubarak gikk av, tok militærrådet presidentens rolle.

Men det som er oppsiktsvekkende, er at det virker som om militærrådet skal fortsette å ha den lovgivende makt, og skal ha styringsretten over prosessen over å lage en grunnlov, også selv om den neste presidenten blir utnevnt til president 1. juli slik planen er.

Da bærer det preg av et slags kupp, og det vil vekke reaksjoner i form av gatedemonstrasjoner. Det gjenstår å se hva som virkelig ligger i erklæringen fra militærrådet, og deretter hvor sterke reaksjonene i folket blir. Styrken i demonstrasjonene vil være avgjørende for om militærrådet må trekke tilbake det det har erklært. Og hvor sterke reaksjonene er avhenger av splittelsen blant dem som ønsket en revolusjon; mellom brorskapet og andre krefter.

Er dette et skritt tilbake til epoken før revolusjonen?

- Nei, det er et skritt i den retningen, men det har skjedd altfor mye til å si det så sterkt. Men det er et forsøk fra krefter i det gamle regimet på å beholde maktposisjoner. Skulle militærrådet få gjennom sine intensjoner, er spørsmålet om rådet begynner å stenge ned friheter, blant annet friheten til å demonstrere, og om det vil forby politiske partier, stenge aviser osv.

Dersom brorskapets kandidat Morsy erklæres som vinner, og innholdet i militærrådets erklæring blir gjennomført, hvor stort armslag vil Morsy få?

- Normalt skal en president som et minimum kunne utnevne regjeringen, som er den utøvende makt. Og hvis en folkevalgt president har den utøvende makt, har han makt fordi han kan påvirke mange politikkområder.

Men budsjettet blir godkjent i parlamentet, og hvis militærrådet spiller parlamentets rolle, noe som er en merkelig konstruksjon, vil rådet da ha en hånd på budsjettet. Spørsmålet er hva som skjer med de væpnede styrkene som ligger under innenriksdepartementet, som politiet og ikke minst det hemmelige politiet. Om presidenten vil forsøke å få kontroll over det, vil da militærrådet tillate det?

Mange frykter en islamisering av Egypt om Det muslimske brorskap får presidenten. Gitt begrensningene presidenten kanskje får, hva betyr en eventuell seier til brorskapet for den videre utviklingen i Egypt?

- På kort sikt er det først og fremst en symbolsk og psykologisk viktig seier for brorskapet, ved at flertallet har gitt dets kandidat tilliten. Spørsmålet om islamisering vil ikke være aktuelt i første omgang, for nå vil fokuset være på kampen rundt demokrati eller ikke demokrati.

Hvis man så kommer ut av denne krisen ved at parlamentet får sin lovgivende makt og brorskapet får sin president, vil islamiseringsspørsmålet komme på agendaen. Da vil man blant annet kunne se endringer i alkohollovgivningen og en revisjon av skilsmisseloven. Brorskapet er konservativt i forhold til dagens lovverk, og kan redusere kvinners rettigher. Men dette blir altså lagt på is så lenge man har det uavklarte spørsmålet om man skal over til et system med folkevalgte organer eller ikke.

asne.gullikstad@dagsavisen.no