Syriske frivillige graver ut restene av en moské i Aleppo etter et luftangrep fra den vestligledede koalisjonen mot IS i Syria. 46 sivile skal ha blitt drept under angrepet, ifølge Syrian Observatory of Human Rights. USA nekter for å ha siktet på moskeen.

– Norske soldater må ut

Norge kan risikere å bli innblandet i krigsforbrytelser i Syria, frykter Petter Eide (SV).

 

I løpet av den siste uka har nær 80 sivile blitt drept under angrep fra den USA-ledede koalisjonen i Syria, etter at et bombeangrep rammet en skole natt til tirsdag og et angrep på en moské i forrige uke.

Onsdag tok USAs utenriksminister Rex Tillerson imot de 69 landene som deltar i den USA-ledede koalisjonen mot IS. Under valgkampen varslet Donald Trump at han ville lempe på restriksjoner som skal beskytte sivile under USA-ledede angrep. Ifølge The New York Times kan resultatet bli at Trump legger færre restriksjoner på sivile tap under luftangrep.

Les også: – USA-angrep kan styrke ekstremistene

Frykter krigsforbrytelser

Petter Eide, stortingskandidat for SV i Oslo, mener de sivile tapene er et ytterligere argument for at det norske militære bidraget i kampen mot IS må avsluttes.

– Det vi frykter er at den amerikanske kommandolinjen i den vestligledede operasjonen Inherent Resolve, som Norge deltar i, gir uklar informasjon til soldatene om hvor viktig det er å skille tydelig mellom sivile og militære mål. Enten er det resultat av at man ikke ønsker å skille militære og sivile mål, og i så fall er det en krigsforbrytelse. Eller så er det et resultat av at USA ønsker å løse opp restriksjonene mot å ramme sivile mål, og da nærmer det seg krigsforbrytelser, sier Eide.

Genèvekonvensjonen og folkeretten forbyr militære å ramme sivile mål i krig. Ved tvil om det er sivile ved et militært mål, skal tvilen komme de sivile til gode, sier Eide.

Nå frykter han at norske soldater kan bli innblandet i krigsforbrytelser.

– Det forsterker SVs krav om at norske soldatene må ut.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Må kreve etterforskning

Det norske militære bidraget i kampen mot IS består av soldater i Anbar-provinsen i Irak og 60 norske soldater med base i Jordan, som trener og rådgir lokale syriske grupper som kjemper mot IS. De norske styrkene har med støtte i Stortinget mandat til å bli med syriske partnere over grensen fra Jordan og inn i Syria og bedrive militær maktbruk mot IS. Folkerettslig er dette begrunnet i Iraks selvforsvar mot IS og at Norge deltar i denne kampen mot en ikke-statlig aktør, på en annen stats territorium, altså Syria.

– Vi må gå ut ifra at norske soldater baserer seg på samme etterretning som resten av den USA-ledede koalisjonen. Dersom denne informasjonen blir mer utydelig på å skille mellom sivile og militære mål, kan norske styrker i praksis risikere å begå krigsforbrytelser i Syria. Det er veldig alvorlig, sier Eide, som understreker at Norge må kreve etterforskning av koalisjonsangrep der sivile er drept.

Eide viser til at det er uklart hva som er beslutningsgrunnlaget for når norske soldater kan gå over grensen og delta i kamper i Syria, og hvem som utpeker de militære målene.

– Vi vet ikke om norske soldater har vært inne i Syria og hvilke mål de har slåss mot, sier Eide.

– Vi vet at Trump er uforutsigbar, mangler kunnskap om folkeretten og tidligere har forsvart krigsforbrytelser. Hvilke signaler han gir, kan øke risikoen for soldatenes feil på bakken. Her må Norge ta en mer selvstendig holdning. Vår lojalitet må være til folkeretten, ikke til Trump, sier Eide, som mener Norges fortrinn er det diplomatiske og det humanitære bidraget.

– Å sende 60 mann militært, har ingen betydning. Det er som musepiss i havet, sier han.

Les også: Refser Syria-avgjørelse

– Avgjørende vekt

Ann Kristin Salbuvik, pressevakt i Forsvarsdepartementet, sier at de ikke kommenterer uttalelser i den amerikanske valgkampen.

– Både forsvarsministeren og utenriksministeren har hatt møter med USAs forsvarsminister Mattis og utenriksminister Tillerson, blant annet i koalisjonsmøter. USA har vært tydelig på at strategien for å bekjempe ISIL (IS, red. anm.) videreføres. USA, koalisjonen og Norge legger avgjørende vekt på å unngå sivile tap. Norske styrker er underlagt norske engasjementsregler og norske folkerettslige forpliktelser og er svært opptatt av å sikre full gjennomføring av humanitærretten, sier Salbuvik.

Hun sier at det norske styrkebidraget som er stasjonert i Jordan, skal trene, rådgi og støtte lokale styrker i deres kamp mot IS.

– Internasjonal humanitærrett vektlegges i trening, rådgivning og støtte til disse gruppene. Dette er viktige bidrag for å beskytte sivile i væpnet konflikt, sier Salbuvik.

Liv Signe Navarsete (Sp) i utenriks- og forsvarskomiteen peker på at Sp har kritisert det norske bidraget hele veien.

– Vårt militære bidrag i Syria vil bli et diskusjonstema hvis vi ender i regjeringskontorene. Debatten om norske militære bidrag må tas i et mer åpent lende, som prinsipielle diskusjoner i Stortinget. Det gjelder også evalueringen av den norske militære innsatsen, sier Navarsete.

 

– Vi må akseptere at krig er krig

Christian Tybring-Gjedde (Frp) mener mannlige flyktninger bør bidra i kampen mot IS.

Han støtter en tøffere linje fra USAs president Donald Trump i Syria.

– IS kontrollerer nå kvinner og barn i Raqqa. Hvis vi kan frigjøre dem, tror jeg vi overvurderer de menneskelige kostnadene. Vil vi ha lidelser som går over på langt tid eller kort tid? For å knuse IS, må vi akseptere at krig er krig, sier Tybring-Gjedde, som er usikker på hva det norske militære engasjementet oppnår og hva som er exitstrategien i kampen mot IS.

Han mener Norge bør avslutte det militære bidraget «så snart IS er knust».

– Vi sender unge norske soldater til krigen mot IS. I stedet for å søke asyl her bør heller unge syriske menn krige sin egen krig i Syria for å kjempe for frihet og demokrati i eget land. Det er de fysisk i stand til, sier Tybring-Gjedde.

– Dette er folk i livsfare?

– Flere syriske unge asylanter har klaget over situasjon på asylmottak i Norge, mens det er en reell fare i Syria. De har sterkere motivasjon for å kjempe for eget land enn norske soldater, sier Frp-politikeren.