– Norge trenger en plan B

«Et dramatisk avvik» og «en fundamental kursomlegging» fra USAs hovedlinje i utenrikspolitikken etter andre verdenskrig. Slik karakteriserer Svein Melby, USA-forsker ved Institutt for forsvarsstudier, talen til USAs president i FNs generalforsamling tirsdag.

Selv om det før valget var varslet et taktskifte fra USA dersom Trump ble president, får det konsekvenser for Norge, som baserer sin forsvars- og sikkerhetspolitikk på NATO og det bilaterale forholdet til USA, understreker Melby.

Etterlyser plan B

– Vi er nødt til å utarbeide en plan B for vår sikkerhet, sier Melby.

Forskeren har også tidligere advart mot at USAs rolle i verden er i kraftig endring: «Hvor lenge kan dette USA fortsette å utgjøre bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk? På høy tid med kritisk debatt», skrev Melby på Twitter i september, med henvisning til en artikkel i The Atlantic, der Trump betyr slutten for «den amerikanske æraen».

Les også: – Norge må ha forsvarspolitisk plan B

– Presser seg fram

USA-forskeren mener FN-talen var viktig i utenrikspolitisk sammenheng. Trump-administrasjonen kjørte også en kontrollert lekkasje av taleteksten et døgn på forhånd, sier han.

Nå tvinger debatten seg fram i hovedsteder som Paris og Berlin. Men også i Norge, mener USA-kjenneren.

– Dette er en debatt som presser seg fram. Man kan lure på om det er klokt å prate ned dette problemet i det lange løp, sier Melby.

– USAs omlegging har store konsekvenser for retningen i vår sikkerhetspolitikk: hvordan forsvarspolitikken utformes, Forsvarets framtid og hvor mye penger vi skal bruke på forsvar, sier han.

Vår sikkerhets- og forsvarspolitikk er basert på NATO og det bilaterale forholdet til USA. Det har vært en bærebjelke, og en hovedlinje for Norge at man ikke stiller spørsmål ved USAs forpliktelser til artikkel 5 om kollektivt forsvar, sier Melby. Men under Trump er dette endret, sier han.

– Når amerikanerne er usikre på sine kollektive forsvarspliktelser, skaper det usikkerhet i hele systemet, mener forskeren.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frykter problemer

I etterkant av talen har statsminister Erna Solberg reagert på Trumps sterke uttalelser om å «utslette Nord-Korea». Men de prinsipielle linjene i USAs politikk er viktig for Norge, sier Melby. Kjernen i Trumps syn på verdenspolitikken, er at USA skal ikke lenger tas for gitt. De vil ikke lenger i samme grad inngå forpliktelser som tjener andre lands interesser, men ikke USA, sier han.

Reaksjonene fra norsk hold har vært dempede.

– Det er forståelig at man på norsk side har vært forsiktig med å gå ut og snakke for høyt om at man er usikker på USA. Gjør man det, risikerer man å skaffe seg større problemer. Tankegangen kan være at man er tjent på å få dempet betydningen rundt Trumps budskap i FN-talen, og skape ro, sier Melby.

– Supplere NATO

Vi har et USA under Trump som ikke lenger legger samme vekt på NATO, der det amerikansk lederskapet har vært selvsagt, sier Melby. Dette er noe norske politikere og beslutningstakere må ta innover seg, mener han:

– Det handler om hvordan vi skal ordne oss framover i sikkerhets- og forsvarspolitikken, og om vi skal tørre å basere alt på amerikanske garantiene, sier han.

– Hva bør norske ministre gjøre?

– Vi må ta på større alvor alternative sikkerhetspolitiske instrumenter og ordninger som vi kan supplere NATO med. Vi kan ikke lenger tørre å bare stole på USA, sier Melby.

Det er på høy tide at en slik debatt kommer, mener Melby, som allerede før Trumps valgseier advarte mot hvilke konsekvenser et dramatisk utenrikspolitisk skifte i USA kunne gi for et NATO-medlem og en liten stat som Norge, som er avhengig av godt internasjonalt samarbeid og sterke internasjonale institusjoner, som FN.

Les også: Solberg reagerer på Trump-talen

Se mot EU?

– Hvilke alternative sikkerhetspolitiske instrumenter finnes?

– Jeg kan ikke uttale meg om det i detalj. Men her kan det være nærliggende å se i retning av regionale løsninger, som man kan knytte seg opp mot. Kanskje blir man nødt til å dra i gang igjen EU-debatten, selv om få norske politikere ønsker det?, sier Melby.

Flere europeiske statsledere har etterlyst en egen forsvarsstyrke for EU. Debatten har økt i styrke med innsettelsen av Trump som USAs president og det europeiske ledere ser som et mer aggressivt Russland. Melby mener det blir viktig å følge debatten om økt samarbeid og pengebruk på felles forsvar og sikkerhet i EU.

Undervurderer endring

I talen snakket Trump for en oppjustering av nasjonalstaten, med mindre vekt på kollektive løsninger–og mindre promotering av liberale verdier som demokrati og menneskerettigheter. Klima ble ikke nevnt.

– Mange trodde at Trump ville føye seg inn i rekkene med tida. Men han har hele tida stått for dette verdenssynet, sier Melby, og viser til Trumps uttalelser i amerikanske medier på 1980-tallet.

USA er i omveltende endring, sier USA-forskeren.

– Det politiske landskapet har endert seg, og blir ikke som det var før, selv om Trump-perioden tar slutt. Vi gjør det for lett for oss selv, ved å tenke at alt blir som før, sier han.

At Trump snakker varmt om enkeltstatenes suverenitet faller derimot i god jord i Moskva og Beijing, sier forskeren.

– Det blir nok ønsket velkommen av Putin og Jinping, som har hevdet enkeltstaters suverenitet hele tida, sier Melby.

Verken forsvars- eller utenriksministeren hadde i går mulighet til å uttale seg om Norges forhold til USA.

Les også: Norge: Stille midt i stormen