TILSPISSET: Frykten for konflikt har vært høy de siste ukene mellom Kinas president Xi Jinping og USAs president Donald Trump.

Norge i klem mellom Kina og USA

Økt konfliktnivå mellom USA og Kina setter Norge på prøve i forholdet til vår viktigste allierte, USA, og det viktige markedet Kina, sier forsker.

Verden

Torsdag kveld ringte USAs president Donald Trump endelig Kinas president Xi Jinping. Trump har prioritert et tjuetalls andre statsledere foran lederen for verdens andre mektigste økonomi.

Trump har gått til harde angrep på Kina i valgkampen og etterpå, og det skapte sinne hos kineserne da han tok imot presidentgratulasjoner fra Taiwan. Han har sagt at han ikke ville la seg diktere av Kina, og ikke nødvendigvis vil respektere «ett Kina»-politikken.

Nå går han tilbake på dette. Torsdag forsikret Trump sin kinesiske kollega at USA vil respektere «ett Kina»-politikken (se sidesak).

– Det tyder på at Trump nå forstår hva som er på spill og at Kina ikke vil forhandle om dette spørsmålet, sier sosialantropolog Henning Kristoffersen til Dagsavisen.

Han har bodd i Kina i seks år.

Den foreløpige avspenningen mellom Kina og USA er viktig for Norge, sier Kristoffersen.

– For den norske regjeringen, som har hatt en lang konflikt med Kina, er det spesielt viktig ikke å bli tvunget til å velge side mellom vår viktigste allierte, USA, og Kina, ett av Norges viktigste markeder i framtida, dersom det skulle bli en konflikt mellom USA og Kina.

Krig

Før Rex Tillerson ble USAs utenriksminister, varslet han at USA ville kunne komme til å blokkere Kinas adgang til de omstridte øyene som Kina bygger i Sør-Kinahavet. En slik uttalelse er det samme som å erklære krig mot Kina, skrev den kinesiske avisen Global Times. Konflikten i Sør-Kinahavet handler om at Kina og sju andre sørøstasiatiske land er uenige om hvem som har krav på øyer og havområder. De andre landene er allierte med USA.

At man i det hele tatt snakker om krig mellom USA og Kina, er en ny utvikling, sier Kristoffersen.

– Vi vet at det sitter høyreradikale personer i mektige stillinger i USA som ønsker å kjøre en langt hardere linje overfor Kina, sier han.

Trumps sjefstrateg, Steve Bannon, har uttalt at han er helt sikker på at USA og Kina vil gå til krig om Sør-Kinahavet innen ti år.

Til tross for at den siste telefonsamtalen mellom de to statslederne beskrives som «god», er relasjonen mellom verdens mektigste land fortsatt anspent.

Dilemma for Norge

Norske politikere og norsk næringsliv bygger nå opp et forhold til Kina etter seks års isfront med Beijing i kjølvannet av utdelingen av Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettighetsforsvareren Liu Xiaobo.

Som et lite land, med et nær sju ganger større territorium til havs enn til lands, er Norge avhengig av at havretten og internasjonal lov gjelder, understreker Kristoffersen.

Voldgiftsdomstolen i Haag slo i en kjennelse i fjor fast at Kina ikke har krav på områdene i Sør-Kinahavet. Det internasjonale samfunnet fordømmer Kinas ekspansjon i regionen. Samtidig undertegnet Norge før jul en avtale med Kina for å få diplomatisk godvær.

– Norge har lovet dyrt og hellig at vi skal respektere Kinas suverenitet og territorielle integritet. Da blir det vanskelig i neste øyeblikk å kjempe sammen med det internasjonale samfunnet mot Kinas ekspansjon i Sør-Kinahavet, sier Kristoffersen.

Men her er Norge i et dilemma, mener forskeren: Det vil se rart ut om Norge ikke støtter opp om linjen som vår nærmeste allierte, USA, og store deler av det internasjonale samfunnet, fører overfor Kina.

– Norge vil nødig provosere Beijing, verdens nest største økonomi, etter år med isfront. Det begynner å bli en del temaer som Norges regjering svært nødig snakker med Kina om, fra menneskerettigheter og Dalai Lama til Sør-Kinahavet, sier Kristoffersen.

– USA svekkes

Øystein Tunsjø, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, mener at Trump må ta alvoret i relasjonen til Kina inn over seg.

– Derfor har han trolig også forsøkt å imøtekomme kineserne. Samtidig er det en underliggende spenning og konflikt i USA-Kina-forholdet som følge av at Kina vokser seg mektig og USA svekkes, relativt sett, sier Tunsjø.

Uansett hvem som er eller blir president i USA og Kina, vil det bli rivalisering og spenning i dette forholdet i årene som kommer, mener forskeren.

– USA og Kina har grunnleggende motstridende interesser som ikke kan løses med noen uttalelser og Twitter-meldinger, sier Tunsjø, som mener risikoen vil kunne være høy for en konfrontasjon mellom USA og Kina i Sør-Kinahavet de neste årene.

– Vi undervurderer denne konflikten. Selv om den er langt borte, vil den kunne få enorm betydning, også for Norge. 30 prosent av verdenshandelen går gjennom dette farvannet. Det er en hovedpulsåre, sier Tunsjø, som mener en konflikt mellom USA og Kina i Sør-Kinahavet vil få langt større følger enn Russlands annektering av Krim.

En konflikt vil kunne ramme norsk skipsfart i området. At konflikten tas til havs, og ikke til lands, øker risikoen for sammenstøt, fordi den trolig ikke føre til landinvasjon, og landene tar dermed større risiko. I løpet av de neste 10–20 årene, vil USA trolig motsette seg at Kina blir en dominerende makt i Øst-Asia.

– Da kan det oppstå en konflikt og et sjøslag mellom USA og Kinas flåter, sier Tunsjø.