Norge gir en milliard

– At Nobels fredspris gikk til Denis Mukwege og Nadia Murad betydde veldig mye. Jeg merker at denne saken tas mer på alvor i veldig mange land, også i Sikkerhetsrådet. Det hadde til dels begynt før prisen, men prisen satte fart på det, sier visedirektør Åsa Regnér i FN-organisasjonen UN Women i et intervju med Dagsavisen.

Norge styrker nå innsatsen. En milliard kroner skal fordeles på tiltak mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser fra 2019 til 2021, melder regjeringen. I år øremerker regjeringen 350 millioner kroner til dette arbeidet.

– Fram til nå har innsatsen mot seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser hatt for lite politisk oppmerksomhet og vært kritisk underfinansiert, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) i en uttalelse.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Foto: NTB scanpix

Skaper trykk

Kunngjøringen kom i forbindelse med en stor internasjonal konferanse om seksuell og kjønnsbasert vold i humanitære kriser som ble avsluttet i Oslo fredag.

Konferansen holdes et halvt år etter at Nobels fredspris gikk til den kongolesiske legen Denis Mukwege og den irakiske menneskerettighetsaktivisten Nadia Murad for deres innsats mot seksuell vold mot kvinner som våpen i krig og konflikt.

Målet med konferansen var å mobilisere mer politisk vilje og flere penger. I tillegg til Norge var Somalia, Irak, Emiratene, flere FN-organisasjoner og Den internasjonale Røde Kors-komiteen og andre partnere vertskap for konferansen.

Les også: Marie (60) ble voldtatt av fire menn

Krav fra Mukwege

Mukwege kom med en rekke krav da han mottok prisen i desember i fjor. Blant annet ba han om følgende:

* At land skal slutte å ta imot ledere som har tolerert eller stått bak slik vold.

* At et globalt oppreisningsfond for ofre opprettes.

* At anbefalingene i en granskningsrapport etter forbrytelser i DR Kongo tas til følge.

* At man skal jobbe mot straffrihet for overgriperne.

UN Women jobber med problemet på bakken i en rekke land i hele verden.

– Det finnes altfor lite penger på dette feltet. Det finnes mye retorikk, men for lite penger og konkret handling, sier Åsa Regnér.

Åsa Regnér, visedirektør UN Women. Foto: Åsne Gullikstad

Holdninger

I tillegg til krav om tiltak etter overgrepene – behandling og erstatning til overlevende og straff for overgripere – er det avgjørende med forebygging.

– Det handler i bunn og grunn om kvinners verdighet, og synet på menn og mandighet. Å forebygge handler om å utdanne, skape stabile samfunn der man snakker om respekt, sier Regnér, og påpeker at samfunnene der dette er mangelfullt også er mer utsatt i konflikt.

– I land der man har stor grad av respekt for menneskerettigheter, demokrati og høy grad av likestilling, har man også en høyere resistens mot vold i konflikt, sier hun.

Direktør i FNs befolkningsfond (UNFPA), Natalia Kanem, påpeker at området er alvorlig underfinansiert.

– Beskyttelse fra seksuell og kjønnsbasert vold mottar mindre enn en prosent av global humanitær bistand. Økt økonomisk støtte og politisk forpliktelse kan innebære en betydelig forskjell der behovene er størst, sier hun i en uttalelse til Dagsavisen.

Les også Dagsavisens intervju med Denis Mukwege: – Det føres en krig på kvinners kropp