– Nordmenn forstår ikke amerikansk politikk

Europeere forstår ikke amerikansk politikk, sier Hans Høeg. Han jobbet fem år i Kongressen, og forteller om mistillit, mektige lobbyinteresser og et demokrati under press.

 

WASHINGTON DC (Dagsavisen: ) For seks år siden ringte Hans Høegs bestekompis Thomas Massie med en uvanlig forespørsel. Han insisterte på at Høeg skulle ta jobben som stabssjef for Massie i den amerikanske kongressen.

– Han sa han bare stolte på to mennesker her i verden. En var kona, og hun var opptatt med å passe på deres fire barn. Den andre var meg, sier Hans Høeg (47).

Norskamerikanske Hans Høeg (47) jobbet som stabssjef på Capitol Hill i fem år, og ble sjokkert over hvor udemokratisk Kongressen er. Her har han kledd seg ut som en norsk fotballsupporter i anledning Halloween. Foto: Heidi T. Skjeseth

Fem år

Massie er republikaner fra den konservative delstaten Kentucky. Ganske langt fra det sosialdemokratiske verdisettet Hans Høeg vokste opp med i Drammen, selv om han var innom Unge Høyre noen måneder.

Høeg har også amerikansk statsborgerskap og kan dermed stemme, men har selv aldri stemt på det republikanske partiet.

Etter litt betenkningstid sa Høeg ja likevel. Siden jobbet han nesten fem år som stabssjef for republikaneren Thomas Massie på Capitol Hill, og et snaut år som rådgiver, før han gikk av tidligere i år.

Det har gitt ham en unikt innblikk i hvordan den amerikanske kongressen egentlig fungerer – og han er ikke imponert.

Les også: Aldri før har så mange kvinner stilt til valg i USA

Ikke demokratisk

– USA er ikke et fungerende demokrati, for å si det litt drøyt.

– Hvorfor sier du det?

– Måten ting foregår på er langt mindre demokratisk enn mange tror. Det er selvfølgelig bedre enn Nord-Korea. Men USA er et demokrati bare på papiret. For det er ikke velgerne, men lobbyistene som bestemmer i Washington DC. Fordi amerikanske politikere er så avhengige av å samle inn penger, har lobbyistene politikere på begge sider i sin hule hånd, sier Høeg.

– Kjernen i problemet er dette: Så fort du kommer hit til Washington DC blir du kjøpt av maskineriet. Lobbyen er så stor og mektig at alle her er livredde for å gå mot dem. De er også redde for å gå mot egne velgere – men velgerne er lettere å lure, sier Høeg.

– Hvordan?

En kan for eksempel arrangere avstemninger i Kongressen som bare er for show, forklarer Høeg.

– Alle vet det ikke fører noe steds hen, men så kan representantene reise hjem og si: «Se! Jeg stemte mot Obamacare». I løpet av Høegs tid på Capitol Hill var det for eksempel 49 avstemninger mot Obamas helsereform. Men alle visste at det ikke bar noe steds hen. Daværende president Obama ville nedlegge veto hvis ikke Senatet sto i veien først. Avstemningene var bare for å gi velgerne et inntrykk av at de gjorde noe.

Les også: Denne 29 år gamle kvinnen får venstresiden til å juble

Forstår ikke

Interessen for amerikansk politikk er skyhøy i Norge. Det samme er den amerikanske innflytelsen i populærkulturen. Men forstår nordmenn egentlig amerikansk politikk? Nei, mener Høeg.

For det er noen helt grunnleggende ulikheter mellom USA og Norge. Det handler særlig om tillit til at staten, politikere og byråkrater gjør så godt de kan for å bedre samfunnet, slik en har i Norge, sier Høeg. Mange amerikanere ser på staten som grunnleggende dårlig, uten verken gode hensikter eller interesse for fellesskapet. Mens en i Norge kan være skrikende uenig med politiske meningsmotstandere, vil de fleste si at politikere og byråkrater arbeider for flertallets beste. I USA har mange et syn på staten som «den onde staten», en korrupt og maktmisbrukende statsmakt, forklarer Høeg.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at republikanere som er mot helsereformen ikke vil hjelpe fattige. Men de ser på reformen som et verktøy for elitene så de kan berike seg selv, ved å lure vanlige folk til å betale mer. For å begynne å forstå amerikansk politikk, må en også forstå den høye mistilliten til statsapparatet, sier Høeg.

Han mener skepsisen til sentralstaten henger sammen med den amerikanske føderalismen – systemet der hver delstat i stor grad skal styre det meste selv. Det står ingen steder i grunnloven at sentralstaten skal styre utdanning eller regulere helsetjenester, påpeker Høeg. Han tror et mer føderalt system er bedre for et så stort USA, med 320 millioner innbyggere med ulike bakgrunner, tradisjoner og livssyn.

Les også: - Demokratenes vridning til venstre vil gi mer polarisering

Skummelt

Høeg medgir at han måtte gå noen runder med seg selv før han sa ja til å jobbe for en republikansk kandidat. Han tror for eksempel at klimaendringer er menneskeskapte, eller i alle fall at vi bør gjøre noe med det, i tilfellet det stemmer. Samtidig understreker han at «hans» representant, Thomas Massie, kom til DC med ett mål for øye: Å få ned den skyhøye statsgjelden. Han beskriver representanten Massie som del av «Liberty»-republikanerne, en slags libertarianer light, som vil ha en mindre stat.

Thomas Massie, republikaner fra Kentucky, insisterte på at vennen Hans Høeg skulle bli stabssjef for Massie i den amerikanske kongressen. Foto: NTB scanpix

Høeg deler noen grunnleggende libertarianske holdninger med sjefen og kameraten. Særlig når han er i USA. I Norge, der velferdsstaten fungerer, blir han straks mer «rød».

– For oss handlet det først og fremst om å få ned gjelden. Det var veldig mye snakk om det for noen år siden, men nå gjør republikanerne ingenting med det. Etter at Donald Trump innførte omfattende skattekutt i 2017, økte gjelden enda mer.

– Har Donald Trump endret Washington DC?

– Han har gjort mindre på hjemmebane enn mange har inntrykk av. Det er veldig mye bråk rundt han, men han har faktisk ikke gjort så mye politisk.

– Er du bekymret for det amerikanske demokratiet med Trump som president?

– Det er ikke så mye demokrati å ødelegge! Men jeg synes det er skummelt at så mange ser ut til å være lei av demokratiet og heller ønske seg en sterk leder. Det ser vi jo i deler av Europa og Russland også. Det er skummelt.

Les også: Derfor frykter de for demokratiet i USA