Nødhjelpen slukes av kriger

I dag legger FNs barneorganisasjon UNICEF fram sin årlige globale nødhjelpsappell, der den ber om penger til områdene som vil trenge nødhjelp til barn i år.

Ett trekk er slående: ni av de ti krisene som trenger aller mest humanitær bistand ifølge Unicefs vurderinger, er forårsaket av krig eller konflikt.

Kun Etiopia skiller seg ut blant de ti krisene UNICEF ber om mest penger til. Der er den pågående sultkrisen først og fremst forårsaket av en ekstrem tørke, og ikke av væpnet konflikt.

LES OGSÅ: Nepal fikk 106 prosent av behovet, Mali fikk 17

Snudde med Syria

– Vår nødhjelpsappell i år reflekterer utviklingen i verden. Etter avslutningen av den kalde krigen og fram til rundt 2011 gikk antall kriger og konflikter ned i verden. Men så har antallet som rammes av dette begynt å stige igjen, sier generalsekretær Bernt Apeland i UNICEF Norge til Dagsavisen.

I 2011 var det derimot flere store naturkatastrofer som dominerte behovet for nødhjelp, blant annet krisene etter jordskjelvet i Haiti og flommen i Pakistan året før. Siden antallet konflikter i noen år var nedadgående, var håpet at FN og humanitære organisasjoner framover kunne bruke mer ressurser på utvikling og beredskap for naturkatastrofer.

Men 2011 ble året for den arabiske våren, og begynnelsen på en krig i Syria som siden har fått enorme konsekvenser. Også Jemen har hatt væpnet konflikt de siste årene.

Syria er den viktigste årsaken til at mye av årets nødhjelp vil gå til kriser rundt krig og konflikt. Hele 40 prosent av pengene til UNICEF skal brukes på barn rammet av Syria-krigen; enten til det krigsherjede landet selv eller til syriske flyktninger i nabolandene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Femdoblet på ti år

Nødhjelpsbehovet totalt har gått opp globalt de siste årene.

– Den samlede humanitære appellen, som omfatter hele FN og humanitære organisasjoners appeller, er blitt fem ganger så stor siden 2006, påpeker Apeland. Selv om krigene dominerer, har det også de siste årene vært naturkatastrofer, som jordskjelvet i Nepal i fjor. I 2014 kom ebolaepidemien i Vest-Afrika.

– Både UNICEF og andre som driver hjelpearbeid har de siste årene blitt svært langt strukket over flere år, og de store krisene stjeler ressurser som eventuelt kunne ha vært brukt på oppbygging og forebygging. Det begrenser organisasjonenes evne til å videreutvikle nødhjelpsarbeidet, mener generalsekretæren.

LES OGSÅ: – Mangler faglig begrunnelse

Vinnere og tapere

Totalt ber UNICEF om 25 milliarder kroner i nødhjelp til verdens barn i år. Det er 329 kroner til hver person som får hjelp. Nødhjelpspenger, som kalles humanitær bistand, kommer i tillegg til pengene som brukes til det langsiktige utviklingsarbeidet i en rekke områder i verden.

Men hva som faktisk kommer inn er ikke det samme som man ber om: UNICEF fikk i fjor inn 68 prosent av hva man ba om til nødhjelp. Det var likevel en større andel enn hva hele FN fikk inn til sin nødhjelpsappell: bare halvparten kom inn.

LES OGSÅ: Lider uten at verden ser

Hjerte for Syria

Syriske flyktninger ligger helt på topp i oversikten over nødhjelpen som gikk til barn via UNICEF i fjor. De fikk aller mest når man ser på totalsum, og UNICEF fikk hele 97 prosent av det man ba om til dette formålet.

– Det er utypisk, fordi det er en politisk krise, den har vart over lang tid, og det er ikke lett å se noe håp. Likevel har mange hatt et stort hjerte for syrerne. Det kan ha noe å gjøre med de øyeblikkene vi har fått innblikk i krigens grusomheter, som bildet av den tre år gamle gutten Aylan på en strand, tror Apeland.

Likevel er behovene rundt Syria-krisen så enorme at krisen totalt trenger langt mer penger enn den har fått – selv om organisasjonen UNICEF har fått mye.

Flyktninghjelpen opplyste nylig at mangel på støtte fra giverland har ført til at nødhjelpsappellene til krisene i Syria og Irak er grovt underfinansiert.

LES OGSÅ: Krigen i Øst-Ukraina opplever en midtlivskrise