Nekter å gi opp kampen for fred i Colombia

– Jeg gir ikke opp. Jeg vil kjempe for fred til den siste dagen i min periode, sier Colombias president Juan Manuel Santos etter det nedslående resultatet i søndagens folkeavstemning. Han slår fast at våpenhvilen med FARC-geriljaen skal videreføres.

På forhånd var det ventet at et overveldende flertall ville stemme ja til fredsavtalen, som skulle gjøre slutt på den 52 år lange borgerkrigen i landet. Avtalen ble undertegnet under en seremoni i forrige uke, men nå er den forkastet av et knepent flertall på 50,2 prosent i folkeavstemningen. 49,8 prosent stemte ja, og færre enn 54.000 stemmer av totalt 13 millioner skilte de to sidene.

Forhandler videre

President Santos har nå beordret sine forhandlere om å dra tilbake til Cuba, hvor fredsavtalen ble utformet. Der skal de drøfte veien videre med sammen med FARC-lederne.
FARC-leder Rodrigo Londoño har slått fast at også han ønsker å jobbe videre for fred. Londoño, som også er kjent under navnet Timoleón Jiménez eller Timosjenko, møtte journalister i Cubas hovedstad Havanna etter at det overraskende resultatet var klart.

Han beklaget at «den destruktive makten til de som dyrker hat og bitterhet har påvirket meningene til det colombianske folket».

Samtidig understreket han at FARC vil jobbe videre for å bygge en stabil fred.

– Freden vil seire, sier han.

Kritisk til innrømmelser

Fredsavtalen som ble undertegnet forrige mandag etter to års forhandlinger, skulle gjøre slutt på det som regnes som den siste store væpnede konflikten på den vestlige halvkule. Krigen har kostet flere hundre tusen menneskeliv og drevet millioner på flukt.

Nei-siden mener at FARC-opprørerne har fått uakseptable innrømmelser. De som har begått mindre alvorlige lovbrudd under konflikten, skal få amnesti, mens de som tilstår alvorlige forbrytelser mot menneskeheten som massakrer eller tortur, kan slippe fengsel, men dømmes til mangeårig samfunnstjeneste.

Kritikerne mener det er urimelig at en gruppe som er stemplet som terrorister, nå skal ønskes velkommen inn i det politiske systemet.

Norsk skuffelse

I norske miljøer som følger Colombia tett, er skuffelsen stor.

– Dette er en katastrofe for Colombia. En avtale som det har tatt fire år å forhandle seg fram til, har nå blitt verdiløs. Dette er et veldig stort tilbakeskritt, sier generalsekretær Martha Rubiano Skretteberg i hjelpeorganisasjonen Caritas Norge i en epost.

Stortingsrepresentant og tidligere utviklingsminister Heikki Eidsvoll Holmås (SV) sier at det nå er viktig at Norge og resten av verden støtter opp om det splittede colombianske folket.

– For alle som har vært hardest rammet i den lengstvarende borgerkrigen i Latin-Amerika, er dette en utrolig skuffelse, sier han. (NTB)

Brende svært skuffet over Colombia-nei

Utenriksminister Børge Brende (H) sier han er overrasket over at nei-siden gikk av med seieren i folkeavstemningen i Colombia. Han er likevel positiv til at partene ønsker videre fredsforhandlinger.

– Jeg er svært skuffet, og resultatet viser et veldig polarisert og splittet Colombia. Jeg må også innrømme at resultatet er overraskende, fordi det er i strid med det meningsmålingene viste i forkant, sier Brende til NTB.

På forhånd var det ventet at et overveldende flertall ville stemme ja til fredsavtalen, som skulle gjøre slutt på den 52 år lange borgerkrigen i landet. Med et knepet flertall på 50,2 prosent i folkeavstemningen ble avtalen forkastet. 49,8 prosent stemte ja, og færre enn 54.000 stemmer av totalt 13 millioner skilte de to sidene.

– Realiteten er at det er et knappest mulig flertall som har sagt nei. Det innebærer at man nå er i en veldig uklar situasjon, sier Brende.

– Det er noen som mener at regjeringen går for langt i å gi innrømmelser til FARC for å få på plass avtalen, sier Brende.

Han var selv til stede under signeringen av fredsavtalen i forrige uke.

Nye forhandlinger

Både Colombias president Juan Manuel Santos og FARC-leder Rodrigo Londoño har slått fast at de vil jobbe videre for fred.

Colombias utenriksminister har bedt om at norske utsendinger mandag blir med til Havanna for å diskutere alternativer med FARC-geriljaen.

– Vi har kommunisert til begge parter at vi stiller oss til disposisjon og er tilgjengelige for å finne løsninger på sikt. Vi må også trekke inn opposisjonen som sier de ønsker fred og høre hva de mener er løsningen, sier Brende.

Utenriksministeren tror arbeidet med å komme fram til en ny avtale vil bli krevende og sier det krever at begge parter gir innrømmelser.

– Ikke flere år

I oktober 2012 møttes FARC og utsendinger fra Colombias regjering på Hurdalsjøen Hotell. Noen uker senere innledet de fredsforhandlinger i Havanna, med Norge og Cuba som tilretteleggere.

Etter lange forhandlingsrunder kunngjorde partene 24. august i år at de var enige om en fredsavtale. Nå venter nye forhandlingsrunder.

– Nå har man ikke flere år til disposisjon. Jeg tror ikke våpenhvilen vil vare så lenge. Det blir krevende å justere avtalen, men man kan se på tilleggspunkter slik at man kan greie å samle og få med nei-siden, sier Brende.

– Ingen er tjent med et så polarisert land, fortsetter han.

Brende frykter konsekvensene hvis man ikke får på plass en fredsavtale.

– Den væpnede konflikten vil fortsette. Nye liv vil kunne gå tapt, flere vil bli interne flyktninger, og situasjonen blir usikker og polarisert. Det vil ikke være mulig å legge grunnlaget for en velstandsutvikling for mange av de fattige som lever i lander, tror Brende. (NTB)

Colombia-ekspert tror på ny fredsavtale

Etter et overraskende nei til fredsavtalen tror Colombia-ekspert Steinar Andreas Sæther at eneste mulighet videre er å forhandle fram en ny avtale mellom partene.

Av Sol Sigurjonsdottir

– Jeg tror ikke det er noen annen vei videre enn videre forhandlinger, og jeg tror ikke myndighetene var forberedt på et nei. Det er ingen som ønsker at man skal fortsette krigen. Man må forhandle fram en ny avtale som er strengere med tanke på straffereduksjon og straffefrihet, en ny avtale som må bli mer akseptabel for en større del av befolkningen, sier Sæther, førsteamanuensis i latinamerikanske studier ved Universitetet i Oslo.

Søndag stemte befolkningen i Colombia nei i folkeavstemningen om fredsavtalen som er inngått. I august konstaterte Sæther at det ikke var gitt at det ble et ja-flertall for avtalen. Men han er også overrasket over utfallet.

– De siste meningsmålingene tydet på klart flertall for ja-siden. Det var også overraskende med tanke på at de største colombianske mediehusene har hatt en stor kampanje for ja-siden den siste måneden, sier Colombia-eksperten.

– Popularitet

Sæther peker samtidig på at man også tidligere har sett at meningsmålinger i Colombia har en tendens til å slå feil ut. Han mener at de som bor i byer og tjener mest gjerne er overrepresentert i undersøkelsene, og at dette kan påvirke resultatet.

– Jeg tror at selve avtalen som er framforhandlet mellom FARC og myndighetene av mange colombianere blir oppfattet som for ettergivende for dem som har begått alvorlige forbrytelser, mener Sæther.

En annen dimensjon er at president Santos har lagt ned mye prestisje i avstemningen, og dette kan ha påvirket resultatet.

– Til en viss grad har dette blitt oppfattet som en avstemning om Santos' popularitet. Han har ikke hatt så høy popularitet de siste årene, så det er nok en del som har sett på dette som en mulighet til å uttrykke sin misnøye med ham.

– Nye forhandlinger

Sæther mener det ikke virker som om velgerne har trodd på presidenten når han har sagt at dersom det ble nei, så vil det bety at den væpnede konflikten starter på nytt.

– FARC-lederen var tidlig ute med å si at han er genuint innstilt på fred, og vil forhandle videre. Hva som vil skje nå er ikke klart, men jeg tror det mest sannsynlige er at man nå forsøker å gjenoppta forhandlingene, sier Sæther. (NTB)