Spørsmålet er ikke lenger om NATO skal gripe inn mot den islamistiske terrorgruppen IS (tidligere ISIL) i Midtøsten - men når og hvordan. På NATO-toppmøtets siste dag i Wales ble det heftig diskutert hvordan forsvarsalliansen kan gripe inn overfor ekstremistene i IS.

Den norske regjeringen er helt enig i at det er behov for å bekjempe IS-opprørerne, men statsminister Erna Solberg slår fast at det foreløpig ikke er aktuelt for Norge å bidra i USAs koalisjonsstyrke.

- Vi har heller ikke fått noen forespørsel, sier Solberg til journalister på NATO-toppmøtet Newport i Wales, ifølge NTB.

- Det vi er opptatt av, er på hvilken måte og hvordan vi gjør det med best mulig resultater, sier Solberg, som tror opprøret først og fremst må slås ned av Iraks egne styrker med hjelp fra nabolandene.

Diskuterer IS-aksjon

USA leder an i samtalene med ni andre land som skal komme fram til et mulig militært samarbeid mot IS. Utenriks- og forsvarsministre fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Italia, Danmark, Tyrkia, Polen, Canada og Australia deltok på møtet, og landene er tenkt å utgjøre en kjernekoalisjon som skal bekjempe islamistgruppen. Norge var ikke representert.

Ifølge USAs utenriksminister John Kerry er det ikke snakk om en bakkeinvasjon.

- Vi må angripe IS på en måte som forhindrer dem i å ta over land, vi må støtte de irakiske sikkerhetsstyrkene og andre i området som er beredt til å stå opp mot IS, uten å sende inn egne styrker, sa Kerry.

Også NATOs avtroppende generalsekretær Anders Fogh Rasmussen støttet i går et militært bidrag til kampen mot IS, dersom irakiske myndigheter ber om det.

- Dersom vi mottar en henvendelse fra irakiske myndigheter, så er vi rede til å vurdere et oppdrag som vil styrke forsvarskapasiteten. Hva det konkret vil innebære, gjenstår å se, og det vil selvfølgelig også avhenge av hva henvendelsen består av, sa Fogh Rasmussen.

Iran vil samarbeide

NATO-landene kan også vente seg støtte fra uventet hold etter at Irans øverste leder Ayatolla Ali Khamenei ifølge BBC har gitt sin forsvarssjef fullmakter til å samarbeide med amerikanske, irakiske og kurdiske styrker.

Det er en overraskende utvikling da Iran lenge har motsatt seg USAs tilstedeværelse i Irak, og kan bety at IS blir nødt til å kjempe kamper på flere fronter.

Påtroppende generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg, er sjokkert over den brutale framferden til IS, og mener det er flere gode grunner til å møte trusselen fra dem med det største alvor.

- IS skyr ingen midler og bruker makt på en mer brutal måte enn vi har sett fra andre grupper tidligere, sier han til norske medier på et pressetreff på toppmøtet i Wales i går.

- Mange innbyggere fra NATOs medlemsland kriger for IS, og trusselen er også nær oss, konkluderer han, og sikter til at IS har bygd seg opp i Syria, nabolandet til NATO-medlem Tyrkia.

Ikke uventet

Det er ikke uventet at NATO griper inn i kampen mot IS, mener Ståle Ulriksen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Ulriksen forsker blant annet på militæroperasjoner og NATOs rolle i Afghanistan, og tror NATO vil gripe inn.

- Etter krigene i Afghanistan og Irak tviler jeg på at det blir satt inn store mengder infanteri. Det vil nok heller bli lignende de første inntogene i Kosovo og Afghanistan, det vil si støtte til lokale motstandsstyrker, bruk av jagerfly og bidrag til trening og opplæring.

IS har ikke angrepet noen av NATO-medlemmene, og har derfor ikke utløst en inngripen i henhold til NATO-traktatens artikkel 5 om kollektivt forsvar som sier at et angrep på en er et angrep på alle.

Ulriksen tror det er irrelevant. NATO vil gå inn om de anser det nødvendig, og han mener de vil finne et grunnlag for å intervenere mot IS - også uten et FN-mandat.

- Man vil sannsynligvis bruke forbrytelser mot menneskeheten, slik som massedrap, som en begrunnelse. IS har også drept amerikanske statsborgere, og folkemordkonvensjonen kan være aktuell når enkelte grupper blir så forfulgt som det vi ser i IS-kontrollerte områder. Situasjonen minner om den i Kosovo, der NATO gikk inn uten backing fra FN på grunnlag av forbrytelser mot menneskeheten, sier Ulriksen.

Eksterne interesser

Selv om en NATO-inngripen mot IS er sannsynlig tror likevel ikke Ulriksen situasjonen lar seg løse så enkelt.

- Det er jo ikke bare IS som er problemet. Det er mange stater og grupper som har sterke interesser og ambisjoner, for eksempel med tanke på statsdannelser. Det er også tunge eksterne interesser som man må ta inn over seg. Russland, Iran, Saudi-Arabia. Det er en gordisk knute man står overfor her.

Er det realistisk å fjerne IS?

- Man kan knekke dem som styrke, men man får ikke utslettet dem. Og så er det jo slik i dette området at om du svekker én part så blir andre parter sterkere. En inngripen vil endre maktbalansen. Knekkes IS blir det fort en annen sterk part i området.

Stoltenberg tar over som generalsekretær 1. oktober. Toppmøtet i Wales ble avsluttet i går kveld. Det neste toppmøtet blir i Polen i 2016.

utenriks@dagsavisen.no

Strid om norsk bidrag

KrF krever FN-mandat, SV advarer mot militærbruk, Ap avventer, mens regjeringspartner Frp mener militære virkemidler er veien å gå.

Norske politikere er splittet om hvordan Norge skal stille seg til en mulig oppfordring fra USA om å bli med i en militærkoalisjon for å bekjempe islamistgruppen Den islamske staten (IS).

KrF-leder Knut Arild Hareide krever et mandat fra FNs sikkerhetsråd, før Norge kan være klare.

– Om nødvendig må vi bidra med militære midler, forutsatt at et FN-mandat er gitt, sa Hareide da han åpnet KrFs landsstyremøte fredag.

Knut Arild Hareide kritiserer Obama for ikke å gå veien om FN først.

– Det overrasker meg at Obama, som jo gikk til valg på at USA skulle ut av Irak, nå ikke bruker det redskapet som FN er, ved å gå dit først og få en bredere tilslutning. Irak-krigen, som Norge var mot, er jo en viktig bakenforliggende årsak til det vi nå ser, sier Hareide til NTB.

Ap avventer

Leder av Stortingets utenrikskomité, Anniken Huitfeldt (Ap), sier det ikke er aktuelt å øke de norske bidragene i Irak nå, og vil avvente en eventuell oppfordring.

– Arbeiderpartiet har støttet regjeringen i at Norge skal bidra med et transportfly, og med humanitær nødhjelp i Nord-Irak. Får vi spørsmål om andre bidrag, vil vi vurdere dette fortløpende, sier Anniken Huitfeldt til Dagsavisen.

Venstres stortingspolitiker Ola Elvestuen er positiv til det amerikanske initiativet, men mener det er for tidlig å si om Norge bør bidra militært.

– Vi må vurdere egne norske bidrag dersom invitasjonen om å delta kommer. Det må blant annet veies opp mot andre internasjonale oppdrag vi har påtatt oss, sier Elvestuen til NTB.

SV-leder Audun Lysbakken mener løsningen på kampen mot IS i Irak og Syria er humanitære bidrag og at en vestlig militær intervensjon bare vil gjøre vondt verre og advarer mot økt involvering fra NATOs land i kampen mot IS i Irak og Syria.

– Ingenting tyder på at det er løsningen. Invasjonen av Irak i 2003 var en katastrofe, sier han.

Frp: Militær løsning

Regjeringspartner Frp mener militære virkemidler er veien å gå i kampen mot opprørsgruppen Den islamske staten (IS).

– Vi kommer ikke utenom at sterke militære virkemidler må tas i bruk for å fjerne denne kreftsvulsten før den vokser og kan utgjøre en enda større trussel, sier Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann Kristian Norheim til NTB.

I motsetning til Knut Aril Hareide, synes ikke Norheim det er nødvendig med et FN-mandat om militærbruk i Nord-Irak og Syria.

utenriks@dagsavisen.no