NATO mot ny epoke

NATO forbereder seg på massiv tilbaketrekning fra Afghanistan i året vi nettopp er gått inn i. Utfasingen av ISAF-operasjonen i Afghanistan i 2014 markerer én av flere endringer den transatlantiske forsvarsalliansen er på vei inn i, der alliansen vil:

* Vende tilbake til kjerneområdene.

* Satse på mer samarbeid på grunn av dårlig råd.

* Merke et mindre involvert USA.

Hva nå?

- NATO er på vei ut av noe, men man vet ikke helt hva man er på vei inn i, sier seniorforsker Nina Græger, som er leder for avdeling for internasjonal politikk ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- Alliansen er ved et veiskille i den forstand at den flytter fokus fra internasjonale operasjoner utenfor eget territorium og mer mot kjerneoppgavene. Spørsmålet blir hva NATO skal drive med nå, sier Græger, som forsker spesielt på sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Det er stor krigstrøtthet i alliansen, blant annet etter en langvarig operasjon i Afghanistan og bombeangrepene i Libya i 2011. Iveren etter å involvere seg i flere store internasjonale operasjoner er liten. Derfor søker alliansen nå å gjenoppta forsvar innenfor eget territorium rundt Nord-Atlanteren, slik utgangspunktet var da NATO ble dannet.

- Det er verken penger eller et ønske om å engasjere seg i nye operasjoner. USA under Obama er ikke interessert i å være aktivt med i nye kriger, det så vi i Libya, sier Græger.

Men ISAF-operasjonen i Afghanistan har vært en svært dominerende faktor i NATOs arbeid de siste 12 år, og det vil kreve store endringer å tilpasse seg en ny epoke.

- NATO har de siste årene definert sin relevans og sitt eksistensgrunnlag ut fra hvordan alliansen klarte å håndtere Afghanistan. Når det ikke er blitt en suksess, søker NATO å fjerne seg fra det prosjektet. Nå snakkes det mer om et tradisjonelt forsvarssamarbeid som innebærer å kunne ha en multinasjonal operasjon i NATOs område. Og at man må børste støv av gamle kunnskaper, sier Græger.

Dette vil også innebære et større fokus på øvelser og trening der krig mellom stater er et mulig scenario. Samtidig ønsker NATO å opprettholde kompetansen og samarbeidsevnen man har opparbeidet seg over mange år i Afghanistan - der NATO-land har samarbeidet innbyrdes og hvor NATO også har samarbeidet med sine partnere utenfor alliansen, fra blant annet Asia og Australia.

- Hele ISAF-operasjonen har vært et laboratorium for NATO, og man er redd for å miste den kompetansen man har bygd opp, sier Græger.

«Smart» forsvar?

Men i krisetider kuttes forsvarsbudsjettene i de fleste NATO-landene. NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, er en av dem som har snakket varmt om såkalt «smart forsvar», som skal være måten de 28 NATO-landene håndterer de stramme budsjettene på - ved samarbeid.

- Ved å innføre «smart forsvar»-tilnærmingen, kan vi gjøre ting bedre enn vi har gjort, sa Fogh Rasmussen i forbindelse med NATO-toppmøtet i Chicago i 2012, der dette var et av hovedtemaene.

- Det betyr å legge klare prioriteringer for hva vi kan bruke våre forsvarsdollar og -euro på. Det betyr å spesialisere seg på det nasjonene er best på. Og det betyr å jobbe tettere sammen for å skaffe kapasiteter som ingen nasjon kan skaffe på egen hånd - unntatt kanskje én, sa Fogh Rasmussen.

Også i EU er samordning av militære kapasiteter, såkalt «pooling and sharing», et tema. Det ble diskutert på EU-toppmøtet rett før jul, som var det første toppmøtet på fem år der EU diskuterte forsvarspolitikk. I praksis vil NATO og EUs forsvarsarbeid gå mye over i hverandre, siden 22 av NATOs medlemsland også er EU-medlemmer.

Fogh Rasmussen, som var til stede på EU-toppmøtet, advarte mot at økonomikrisen tar oppmerksomheten vekk fra forsvarspolitikken i Europa.

- Hvis den pågående trenden fortsetter, vil Europa snart ikke være i stand til å delta i internasjonal krisehåndtering, sa Fogh Rasmussen i et intervju med The Financial Times rett før jul.

- Vakuumet vil bli fylt av andre makter som investerer mer i forsvar og sikkerhet, sa Fogh Rasmussen.

Anders Fogh Rasmussen har sittet i stillingen siden august 2009 og skal gå av i september - etterfølgeren er ikke klar.

USA ser mot Asia

USA har stått for mesteparten av det økonomiske bidraget til NATO, og andelen har økt de siste årene. Stormakten har lenge etterlyst større vilje hos sine europeiske allierte til å satse på forsvaret. USA har for lengst rettet blikket mot Asia både økonomisk og militært, og mange mener svekkede budsjetter i Europa kan føre til ytterligere dreining mot Asia fra USAs side.

Nina Græger peker på at USAs dreining mot Asia har ført til et maktvakuum i NATO.

- USA vil fortsatt ha en viktig rolle i NATO, men det er tydelig at lederskapet USA har utøvet, er på vei bort. Det har en betydning, for USA har vært en balanserende faktor. USA har vært ledende ikke bare på den militære siden, men har også tatt det politiske lederskapet. Det finnes ingen åpenbar arvtaker, og resultatet er blitt mer tautrekking mellom medlemslandene, sier Græger.

USA har lenge argumentert for at de europeiske landene må ta større ansvar for forsvaret av eget område.

- Utviklingen nå tvinger europeerne til å samarbeide, sier Græger.

En fersk studie fra det tyske Marshallfondet viser at 56 prosent av europeerne mener NATO er nødvendig - men bare 15 prosent mener det eksisterer en militær trussel mot deres land, skriver The Fiscal Times. Græger påpeker at i et Europa som merker økonomikrisen på alle plan, er det en hard jobb å argumentere for behovet for satsing på forsvarsbudsjetter. Kritikerne hevder NATOs relevans er blitt stadig mindre.

- Sett fra NATOs ståsted er det viktig å få kommunisert til befolkningen at forsvar betyr noe. Men kuttene i forsvarsbudsjettene behøver ikke å bety en svekkelse av NATO om man er i stand til å samarbeide effektivt også om kjernekapasiteter; det kan også bety en nødvendig effektivisering, mener Nina Græger.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

NATO

Navnet står for North Atlantic Treaty Organization.

Er en forsvarsallianse med 28 land i Europa og Nord-Amerika som medlemmer.

Ble dannet i Washington, D.C., 4. april 1949 av 12 vestlige land. Bakgrunnen var frykt for Sovjet-
unionens økende maktposisjon i Europa.

Etter den kalde krigens slutt har alliansen endret seg for å takle det nye trusselbildet.

Grunnlaget for organisasjonen er Traktat for det nordatlantiske område (The North Atlantic Treaty) som ble undertegnet av 12 land i 1949.

Det nordatlantiske råd, som er organisasjonens øverste politiske beslutningstakende myndighet, møtes ukentlig.