Verden

Når krigen kommer hjem

USIKKER FRAMTID: Mens USAs soldater vender hjem fra krigene i Irak og Afghanistan, trenger stadig flere hjelp til å bearbeide traumer. På landets største militære base venter ei usikker framtid.

KILLEEN (Dagsavisen): 25 år gamle Gregory Jones har overlevd en bilbombe i Irak og ni måneders tjeneste i Afghanistan.

For halvannen uke siden, på en fredelig onsdag ettermiddag, kom angrepet fra der han minst ventet det: Fra en amerikansk medsoldat inne på militærbasen Fort Hood i Texas. Gregory Jones overlevde, men tre soldater ble drept da Ivan A. Lopez åpnet ild innenfor murene til USAs største militærbase. Jones trodde først det var en øvelse.

- Du er forberedt på at du vil bli angrepet i krig. Men ikke av en bror hjemme, sier Jones til Dagsavisen.

Han har brede skuldre under den turkise T-skjorten. Jones hever et amerikansk flagg over hodet, i en hilsen til bilene som kjører forbi. En plakat med budskapet «tut hvis du støtter troppene våre» får øredøvende respons. I den lille byen Killeen i Texas er alle patrioter.

Alles militærby

Byen er hjem for USAs største militærbase, og det er nesten umulig å skille de to. Nesten 50.000 aktive soldater bor på og rundt basen, i tillegg til Killeens 130.000 innbyggere. Ifølge ordfører Dan Corbin har så godt som alle innbyggerne her tilknytning til militæret.

Det er en tradisjonell amerikansk by bygd på stolthet og patriotisme. Amerikanske flagg og militæruniformer preger gatene, som har fått navn som Veterans Boulevard, Hell on Wheels Avenue og Tank Destroyer street. USAs militære er arbeidsgiver nummer én i en by fylt til randen av pantebutikker, barer og billige leiligheter. I over ti år har Fort Hood vært basen der aller flest er blitt sendt av gårde til de stadig mer kontroversielle krigene i Irak og Afghanistan. Nå kommer soldatene hjem.

Tar krigen hjem

USA har offisielt avsluttet krigen i Irak og henter de siste soldatene fra Afghanistan hjem i løpet av året. Mange bringer med seg vonde traumer. Det merkes i militærbyen, som sliter med høy kriminalitet og hyppige voldsepisoder. I 2009 skjøt og drepte Nidal Hasan 13 mennesker her på basen. For en drøy uke siden skjedde det igjen. Lopez skjøt og drepte tre medsoldater. 13 mennesker ble skadd.

- «Ikke igjen». Det var det første alle her tenkte, sier Leighann Temple (35).

Moren Molly Batson har akkurat flyttet til byen for å være sammen med datteren, barnebarnet og svigersønnen, som er i militæret. Batson gråter mens hun følger med på minneseremonien på storskjerm i tacorestauranten Taco Deli. 567 soldater fra Fort Hood er drept i krigene i Irak og Afghanistan. 16 er blitt drept av medsoldater inne på basen.

- Det er en militærbase, så folk her er vant til tap, i den grad det er mulig. Men å bli drept hjemme, der en skal være trygg og beskyttet, det er enda verre, sier Temple.

Trenger hjelp

Killeens mange amerikanske flagg henger på halv stang. President Barack Obama besøkte byen for å hedre ofrene: Alle de drepte var aktive soldater, med til sammen ni utsendinger til Irak og Afghanistan. Også Lopez, som til slutt skjøt seg selv, hadde vært i Irak. Ifølge hæren var han under utredning for posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

- Som nasjon kan vi gjøre mer for å hjelpe 11. september-generasjonen, sa Obama om unge amerikanere som ble sendt i krigen etter terrorangrepene i 2001.

Tallene på soldater som vender hjem med mentale problemer er skyhøye. 28 år gamle Malachi Muncy leder kafeen «Under the Hood», der en gruppe forsøker å øke bevisstheten rundt PTSD. Muncy har selv diagnosen, etter å ha vært to runder i Irak. Han er redd den siste skyteepisoden vil gi et ytterligere stigma til de mange veteranene som sliter med angst, depresjoner og PTSD. Han tror noe av grunnen til at så mange soldater nå sliter, er at militæret hadde et så desperat behov for soldater at kravene for å bli sendt i krig ble senket. Selv ble han sendt til Irak for andre gang etter at han hadde forsøkt å begå selvmord.

- Jeg skulle aldri ha vært der, sier han.

Usikker framtid

Usikkerheten som preger byen handler ikke bare om soldatene med traumer og stress. USA er i ferd med å kutte militærbudsjettene, militærbaser rundt i landet forbereder seg på ei usikker framtid. For uten byens største arbeidsgiver, er framtida usikker.

- Mer enn noe annet er Killeen en militærby. Militæret er byens ryggmarg, sier ordfører Dan Corbin.

Han frykter byen vil lide samme skjebne som Detroit, med tomme hus og boligpriser til bunns, hvis antall soldater blir kuttet dramatisk. Corbin, som selv er veteran fra Vietnamkrigen, er mer bekymret over USAs kutt i militærbudsjettene enn for PTSD og vold. Han mener soldatene får ypperlig hjelp. Nye skyteepisoder vil uansett skje igjen snart, spår Corbin.

- Det vil skje igjen om noen måneder. Enten her eller et annet sted.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

etter krigen

USA har over 2,3 millioner krigsveteraner etter krigene i Irak og Afghanistan. Fra Vietnam er det 10,4 millioner veteraner.

Minst 20 prosent av veteranene fra Irak og Afghanistan kommer hjem med posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og/eller depresjoner.

50 prosent av dem med PTSD søker ikke hjelp.

Av dem som søker hjelp, sier bare halvparten at hjelpen de har fått er god nok.

Langt flere soldater dør som følge av selvmord enn i krig. I 2010 tok 22 soldater og veteraner selvmord hver eneste dag.

Fort Hood er militærbasen i USA med flest selvmord. Basen har hatt to alvorlige skyteepisoder på fem år.

Kilder: Veteransandptsd.com, Veteran Affairs

Mer fra Dagsavisen