Verden

– Når alt kommer til alt er Netanyahu en lettskremt og nølende leder

Selv ikke Israel er nødvendigvis tjent med en Trump-anerkjennelse av Jerusalem som israelsk hovedstad, sier ekspert.

Bilde 1 av 3

Av Roger Hercz

JERUSALEM (Dagsavisen): Palestinske ledere har erklært tre dagers raseri og reaksjonene var sterke verden over etter meldingene om president Donald Trumps beslutning om å anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad.

– En slik beslutning vil gjøre Midtøsten mindre stabilt, og undergrave dem som ennå tror at fred er mulig etter 50 år med okkupasjon, sa fredsmekler Saeb Erekat.

En amerikansk anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad bryte med USAs tradisjonelle linje. Selve flyttingen av ambassaden vil ikke komme umiddelbart.

Les også: Trump trosser alle advarsler og anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad

Ikke tjent

Jerusalem er et av kjernespørsmålene i konflikten mellom israelere i palestinere, og et nærmest samlet verdenssamfunn har hittil sagt at begge parter må komme fram til en felles løsning på striden om byen. Israel okkuperte i 1967 Øst-Jerusalem, som palestinerne krever som sin hovedstad.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har i alle år forfektet at Jerusalem må forbli «Israels forente hovedstad».

Men det er langt fra sikkert at han ønsker en slik beslutning fra Trumps side her og nå.

– Når alt kommer til alt er Netanyahu en lettskremt og nølende leder, og jeg tror ikke han ser seg tjent med dette, sier Shlomo Brom, en ekspert på forholdet mellom Israel og USA, til Dagsavisen.

Netanyahu sier at Israel med beslutningen fra USAs side endelig får en anerkjennelse av jøders «historiske tilknytning» til Jerusalem.

Men selv om han trolig oppriktig ser på hele byen som Israels hovedstad, er han også fange av egen retorikk: Han kan ikke gå ut mot Trump, men han er også klar over at USAs beslutning kan utløse en ny blodig konflikt, og at israelere flest ikke ønsker slike sammenstøt.

Netanyahu er allerede svekket nok som det er på hjemmebane, og han vet at israelere, i likhet med palestinerne, er krigstrøtte.

En av Netanyahus første erfaringer som statsminister i 1996, var nettopp knyttet til Jerusalem. Statsministeren beordret åpningen av en gang under helligdommene. Det hele endte med voldelige sammenstøt, og nær 100 palestinere og 17 israelere døde.

– Følelsen i Jerusalem nå er at vi sitter i en bil uten bremser og ratt, og i førersetet sitter en mann med personlighetsforstyrrelser, sier Daniel Seidemann, en israelsk fredsaktivist.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fredsplan

Mens arabiske ledere advarer at Trumps beslutning også undergraver USAs evne til å mekle, begynner likevel et visst mønster å gjøre seg gjeldende – at USA heller skal prøve å påtvinge partene en løsning.

I de siste månedene har Trumps rådgivere jobbet med en ny fredsplan. Ifølge lekkasjene hittil, ser det ut som om forslaget vil bli sterkt proisraelsk, og delvis basert på at andre arabiske allierte, som Saudi-Arabia, er mer opptatt av rivaliseringen med Iran enn en fred for palestinerne.

– Ingen kan akseptere dette. Fredsleiren blant palestinerne kommer til å bli knust av amerikanerne. For hvordan kan man nå hevde at forhandlinger vil gi oss våre rettigheter, spør Abdallah Salame, en aktivist i organisasjonen Badil, til Dagsavisen. Badil kjemper for palestineres rett til å bo i Jerusalem.

Han tror imidlertid ikke at verden vil se en tredje intifada, et nytt palestinsk opprør mot Israels okkupasjon.

– Vårt lederskap er svekket ettersom de ikke har støtte fra andre arabiske ledere, det er ingenting de kan gjøre. Men jeg tror ikke vi vil se noen intifada, for palestinere er trøtte av opprør uten resultater, sier Salame til Dagsavisen.

Men mange også på israelsk side er overbevist om at USA kan forsøke å påtvinge partene en løsning, og at denne Jerusalem-anerkjennelsen da vil bli del av forslaget.

– Trump gir jo ingenting gratis, og man kan ikke utelukke at Netanyahu senere vil måtte betale for dette, forteller Brom.

LES OGSÅ: Jonas Gahr Støre: – Uansvarlig av Donald Trump

Hvorfor?

Hva det var som fikk Trump til å ta beslutningen, er fortsatt litt av et mysterium.

Anerkjennelsen blir en oppfylling av hans valgkampløfte, men praktisk talt alle amerikanske presidentkandidater kommer med lignende løfter, for så å glemme dem etter valget.

Trumps grep om makten er heller ikke truet av noen av hans kjernevelgergrupper. Konservative kristne grupper ser ut til å stå ham bi. Det store flertallet av USAs jøder stemmer uansett på det demokratiske partiet, og mange ser også ut til å være kritiske nettopp til denne Jerusalem-beslutningen.

Heller ikke i Israel er mange sikre på Trumps intensjoner.

– Jeg tror ikke vi må tillegge Trumps beslutninger for mye visdom. Svaret ligger trolig i hans narsissistiske karakter: Han vil bli sett på som sterk, mener Shlomo Brom.

Faremomentene er nå imidlertid store. USAs arabiske allierte, som Saudi-Arabia, Jordan og Egypt, er alle imot beslutningen, selv om de trolig ikke kan gjøre annet enn å ytre en protest. Tyrkia truer å bryte de diplomatiske forbindelsene med Israel. Og regionens islamister snakker om at verdens muslimer må mobiliseres.

Omstridt

Jerusalem er en av verdens eldste byer, og har i dag en befolkning på rundt 900.000 mennesker, hvordan 65 prosent er jøder og 35 prosent palestinere.

Kanaanittene opprettet byen for over 4.500 år siden. I jernalderen, for rundt 3.000 år siden, gjorde israelittene seg gjeldende i byen. Bibelske kong Salomon skal så ha bygd det første Tempelet i år 957 før Kristus, og gjorde dermed byen hellig for jøder.

Med Jesu virke i byen ett tusen år senere ble Jerusalem hellig også for verdens kristne.

For rundt 1.400 år siden, etter at profeten Muhammad spredte sin nye tro i regionen, drømte han om en himmelferd fra nettopp Jerusalem, og gjorde byen hellig også i Islam. Problemet er at helligdommene til de tre religionene er klemt inne på et område på kun noen kvadratkilometer inne i Jerusalems gamleby.

Vold

Palestina-ekspert Dag Henrik Tuastad tror Vestbredden vil kunne eksplodere i vold etter president Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad.

– Det er en gavepakke for de ekstremistiske kreftene i Hamas. For Israel vil det være en bjørnetjeneste, sier Tuastad, som er lektor ved kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Han minner om at de palestinske myndighetene på Vestbredden i dag har et omfattende sikkerhetssamarbeid med Israel.

– Palestinerne sørger for sikkerheten i Israel ved at de kontrollerer ekstremistgruppene. En anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad er en voldsom provokasjon for alle palestinere.

Tuastad sier at den forrige intifadaen, som pågikk mellom 2000 og 2004, var så voldelig fordi de palestinske myndighetene ikke stanset demonstrasjonene.

Mer fra Dagsavisen