– Nå vil de tenke seg om to ganger

Det gikk flere tiår før noen av dem turte å stå fram: Men nå står flere profilerte kvinnelige Hollywood-skuespillere fram og anklager den amerikanske Hollywood-produsenten Harvey Weinstein for voldtekt og seksuelle trakassering gjennom flere år.

Under hashtagen på Twitter #MyHarveyWeinstein deler tusenvis av amerikanske kvinner sine opplevelser med seksuell trakassering.

Fikk sigar

Brita Møystad Engseth, filmkritiker og programleder, møtte Hollywood-regissøren i Barcelona etter Matrix-filmen i 1999, som Weinstein var produsent for. Engseth kjente ikke til anklagene.

Hun omtaler Weinstein som «en praktfull person å snakke med», og en «ekte filmmann».

– Men det var helt åpenbart da han kom inn i rommet, at crewet hans oppførte seg som om det var Elizabeth I, sier Engseth.

Hun fikk en sigar av filmprodusenten.

– Jeg hadde stått ute og røyket sammen med Mel Gibson, da Weinstein kom og bød meg på en sigar. Så får vi tro på Freud, når han sier at en sigar bare er en sigar, sier Engseth til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Stemningsskifte

Engseth tror sosiale medier og kvinner som tør å snakke høyt om seksuell trakassering, gjør at det er stemningsskifte på gang i Hollywood. Flere kvinner blir også trodd om overgrepsanklager. Da er det ikke lenger fritt fram for at «mektige Hollywoodmenn piller på håpefulle skuespillere», som Engseth sier.

– Mange av disse mennene vil nok tenke at et eller annet sted, i en veske eller en lomme, ligger det en telefon som står på record. Den samtalen vil de ikke ha ut i offentligheten. Sosiale medier stopper ikke trakasseringen, men mange vil nok tenke seg om to ganger før de går løs på en kvinne, sier Engseth.

– Har noe lignende skjedd på norske filmsett?

– Det som har foregått der, er nok noe mange foretrekker ta med seg i graven. Spørsmålet er om den unge generasjonen skuespillere tar det opp hvis det skjer, sier Engseth.

Madeleine Schultz, journalist, feminist og forfatter av boka "F-ordet" er usikker på om det er blitt et større ytringsrom for kvinner for å snakke om seksuell trakassering i offentligheten. Vi vet ikke om den økte medieomtalen like gjerne skyldes at det er mer seksuell trakassering, sier hun.

– Men det har alltid vært en viktig feministisk stategi at flere kvinner kommer fram og deler historier, slik vi så i  #jeg har opplevd-kampen i Norge, og slik vi nå ser det i Weinstein-saken, sier Schultz.

– Cosby ble vekker

Filmkritiker Engseth tror Bill Cosby-saken, der komikeren står anklaget for å ha begått seksuelle overgrep mot flere kvinner, endret noe i USA.

– Uten Cosby tror jeg ikke så mange hadde stått fram om Weinstein.

– Før var holdningen at dersom man som kvinne var blitt misbrukt eller voldtatt, ønsket man det egentlig, og man «måtte» ligge seg til en rolle. Selv ikke den mest ambisiøse skuespiller vil bli tafset på av grisete menn.

Les også: – Kvinnene som har hevet sine stemmer for å avdekke dette misbruket er våre helter

– Flere må gå

Flere har måtte gå fra mektige posisjoner i TV-bransjen etter overgrepsanklager den siste tida, som 21st Century Fox-sjef Roger Ailes og TV-veteranen i Fox News, Bill O’Reilly. «X-Men»-regissør Bryan Singer har blitt anklaget for å ha misbrukt gutter.

– Dette er noe det er enda stillere om: hvordan homofile maktmenn misbruker de unge guttene, som de vil ha med i sine filmer, sier Engseth.

– Mange av Hollywood-kvinnene har ikke sagt noe før nå?

– Ja, men er det riktig å legge skylden på dem fordi de har holdt kjeft? Hollywood er en av de tøffeste bransjene som finnes. La oss si at du kan få hovedrollen i Tomb Raider hvis noen tar deg på puppen. Da tenker man kanskje: «la han få lov». I Weinstein-saken lå det andre seksuelle trusler bak. Her er en mann som går i slåbrok, og folk som stadig masserer hverandre. Filmstjerner er vanlige mennesker. Etterpå tenker de kanskje at «fy faen, at jeg lot meg utsette for dette her», sier Engseth.

– Menn må si ifra

Å få historier om overgrep fram i offentligheten, er noe av det viktigste som kan gjøres, mener Schultz. I tillegg må menn si ifra om overgrep mot kvinner, slik den amerikanske feministen og Girls-regissøren Lena Dunham oppfordrer til i New York Times, mener hun. Det er mindre risiko for menn å ta opp denne type problemer, sier Schultz.

– Menn må ta en tydeligere plass i å snakke om og peke på seksuell trakassering. Det er et strukturelt maktproblem. Da er det viktig at dem som sitter på makten, som ofte er menn, setter klare grenser, sier Schultz.

– Vi er for naive i Norge

Det er for lite oppmerksomhet rundt seksuell trakassering i norsk arbeidsliv, mener redaktør.

Linda Marie Rustad, redaktør for nyhetsmagasinet til Kilden kjønnsforskning.no, et tidsskrift for kjønnsforskning, er ikke overrasket over Weinstein-saken.

Langeland-saken viser at denne typen saker også skjer i Norge, mener hun.

Les om den her: Student har klaget på upassende meldinger

– Jeg savner en omfangsundersøkelse som viser hvilke sektorer som utpeker seg når det gjelder trakassering i arbeidslivet. Det er akkurat som at det å trakassere kvinner har en form for legitimitet, også i Norge. Der den som gjør det, tenker at «dette kommer jeg unna med» og «dette er helt greit, dette må du tåle». Men vi mangler en skikkelig kartlegging, sier Rustad.

I Norge har vi fortsatt en tendens til å individualisere seksuell trakassering, sier redaktøren, og minner om at seksuell trakassering er forbudt.

Å få slutt på det, er et ledelsesansvar, der det også må være et klima på arbeidsplassen for å si ifra, mener Rustad.

– Hvorfor tenker vi at det er noe individuelt? 

– En forklaring kan være at vi i Norge tenker at vi er likestilte og greie folk, som ikke driver med sånt. Og hvis det skjer, er det bare «morsomt» og det føyses bort, sier Rustad.

Det kan være større sjanse for å bli utsatt for seksuell trakassering i en yrkessektorer med sterke hierarkier, i en individualisert bransje, med mye konkurranse. Her er det mange mannlige mentorer som kvinner ofte er avhengig av for å komme seg opp og fram. I tillegg preges mange bransjer av uformelle nettverk og lite gjennomsiktighet. Rustads hypotese er at dette kan øke sjansene for trakassering.

– Det er fortsatt store omkostninger ved å stå fram, sier Rustad.

Schultz er enig.

– Er vi for naive i Norge og tenker at seksuell trakasseringen ikke er et problem her?

– Den holdningen vi har hatt om at vi er et likestilt land, gjør oss kanskje litt blinde. Kjønnsundertrykkelse er vanskelig å ta tak i, men det er en økende bevissthet i Norge.

Schultz trekker paralleller til Langeland-saken.

– Forskjellen på Langeland- og Weinstein-saken er at Weinstein har fått sparken, mens Langeland har fått betalt permisjon. Vi skal være «likestillingslandet Norge», men at vi kun gir Langeland betalt permisjon, sier noe om seksuell trakassering som problem i Norge, sier Schultz.

Les mer her: Langeland fikk bli i stillingen: – Skuffende fra UiS

– Kan overhodet Langeland og Weinstein-saken sammenlignes?

– Ja, det synes jeg. Begge handler om seksuell trakassering, og det er de samme undertrykkende strukturene i USA og som i Norge, i alle slags yrkesgrupper, sier Schultz.

Harvey Weinstein

Amerikansk filmprodusent.

Født i en jødisk familie i New York 19. mars 1952.

Grunnla i 1979 sammen med broren Bob selskapet Miramax Film, oppkalt etter foreldrene deres, Miriam og Max.

I 1993 solgte brødrene Miramax til The Walt Disney Company, men fortsatte å drive selskapet fram til 2005.

Brødrene startet deretter et nytt produksjonselskap, The Weinstein Company.

Weinstein-brødrene har stått bak suksesser som «Pulp Fiction», «Ringenes Herre», «Gangs of New York», «Inglourious Basterds» og «Good Will Hunting». De har vunnet de prestisjetunge prisene Oscar og BAFTA, og har vært nominert til Emmy et titall ganger.

5. oktober 2017 hevdes det i en artikkel i The New York Times at Weinstein i flere tiår skal ha trakassert kvinner seksuelt. En rekke kvinner, deriblant flere kjente skuespillere, har etter dette stått fram med anklager mot Weinstein.

Som følge av anklagene fikk Weinstein sparken fra sitt eget selskap.

Weinstein er en kjent støttespiller for Demokratene. Han har blant annet donert penger til presidentvalgkampene til Barack Obama og Hillary Clinton.

Kilder: Wikipedia, NTB