Ed Miliband omfavnes av kona Justine under et valgkamptreff i Harrow i London. Miliband håper å bli landets neste statsminister. FOTO: CHRIS RADBURN/NTB SCANPIX

Nå venter svaret fra velgerne

Han snappet lederdrømmen fra broren, men vinner han folket? Valget i dag blir Ed Milibands store test.

Det var et av de mest spesielle øyeblikkene et Labour-landsmøte hadde opplevd. Det var september 2010, og resultatet var nettopp klart: Labours nye leder het Miliband, men ikke David. Favoritten til å lede partiet hadde tapt på målstreken – for sin egen lillebror.

David Miliband smilte tappert, gikk bort til broren og omfavnet ham. En fullsatt sal klappet, men bak smilene var mange av dem langt fra sikre: Hadde de valgt rett bror?

Den virkelige testen kommer i dag. Ed Miliband har aldri vært så nær statsministerdrømmen, men det kan også bli med det: en drøm.

Les også: Åpen innspurt

Stanses av skotter?

For når britene i dag avgir sine stemmer, er utfallet mer åpent enn på flere tiår. Fire og et halvt år er gått siden Ed Miliband begynte å bygge seg opp som en potensiell statsminister. Labour ledet på målingene i mange år, men nå er det jevnt. Og drømmen om regjeringsmakt for Labour og Miliband kan bli stanset av skotter som flokker seg rundt Det skotske nasjonalistpartiet og dermed frarøver Labour viktige seter – kanskje mange nok til at Det konservative partiet får flest.

Uansett resultat kan det bli mange runder om hvem som kan samarbeide om å stable en regjering på beina. Selv etter dagens valg kan det ta mange dager før Storbritannia vet hvem som inntar plassen i Downing street. For Ed Miliband personlig blir det avgjørende dager.

Slo storebroren

– Jeg har alltid tenkt at så snart vi kom fram til denne valgkampen ville jeg få sjansen til å snakke med det britiske folket på en direkte måte om hvordan jeg vil forandre landet, sier Ed Miliband i et intervju med The Independent.

Han har jobbet hardt for å forbedre inntrykket hos velgerne, og fra å ha skåret oppsiktsvekkende dårlig på ratinger over personlig popularitet lenge, har han vokst i anseelse de siste ukene hos velgerne, ifølge målinger.

Så var da også utgangspunktet miserabelt, etter at mange mente han brutalt hadde dolket broren i ryggen for å bli Labour-leder.

– Hans renomme i partiet og i velgerskaren måtte bygges helt opp. Det var bare en vei, og det var oppover. Han er styrket i forhold til hva han var, men det var jo ingenting, sier førstelektor og ekspert på britisk politikk Jan Erik Mustad, som var på landsmøtet i 2010.

Les også: Kjemper om arbeidsfolket

Feil bror?

Broren David var mer erfaren, hadde vært utenriksminister og var favoritten til Tony Blair. Men nettopp koblingen til Blair og Nye Labour, som hadde dominert det siste tiåret, bidro til at mange ønsket partiet mer til venstre igjen.

Den retningen representerte Ed. Og det var stemmene fra fagbevegelsen, som hadde stemmerett i ledervalget, som gjorde at han vant. Ed Miliband fikk faktisk ikke flertall blant Labours egne partimedlemmer og parlamentarikere. Senere har Ed tatt flere skritt for ikke å bli oppfattet som «i lomma på fagbevegelsen».

Jan Erik Mustad mener likevel Labour har gått glipp av mange velgere i sentrumssegmentet på grunn av Miliband.

– Gitt den økonomiske krisen burde opposisjonspartiet Labour ligget mye høyere på målingene. For å sikre flertall i Underhuset må Labour fange opp middelklassevelgerne i sentrum, og det vet Labour. Man kan like eller ikke like Tony Blair, men han er den eneste som har klart å modernisere partiet. Miliband har trukket partiet til venstre og blitt der, og ikke klart å framstå som en naturlig leder. Jeg mener de valgte feil bror, sier Mustad.

Les også: Historisk flukt fra Labour

Tyn

Ed Miliband er lik mange topppolitikere i London: Hvit mann med velstående bakgrunn, prestisjeutdanning og et hjem i Londons finere strøk. Foreldrene var begge jødiske immigranter, begge var politisk interessert og faren Ralph en ledende marxist-ideolog. Hjemmet i Nord-London var stadig besøkt av intellektuelle og politikere, blant dem Labour-profiler som Tony Benn og Ken Livingstone. Ed fulgte i Davids spor som student ved Oxford-universitetet og aktivist i Labour.

Da Labour kom i regjering ble Ed en nær rådgiver for finansminister og senere statsminister Gordon Brown, mens David jobbet tett med Tony Blair.

Kritiske røster sier Ed Miliband framstår klossete, ukomfortabel og ikke utstråler statsmannstakter. Men mange mener han har fått ufortjent mye tyn for små blundere også utenom politikken – da han spiste en baconsandwich ble bildene spredd i britisk presse for å vise hvor latterlig det så ut.

Les også: Kampen står om et knippe seter

Prinsippfast

Men Miliband har vist seg som prinsippfast og sterk på en rekke saker de siste årene. Han har utfordret makten til mediemogulen Rupert Murdoch og næringslivseliten, han gikk imot regjeringen og hindret Storbritannia i å gå til militært angrep mot Assad-regimet i Syria, og han fikk partiet til å si ja til anerkjennelse av den palestinske staten, påpeker redaktør Peter Oborne i det konservative magasinet The Spectator.

– Det er ingen tvil om Milibands integritet og mot. Og han trenger disse egenskapene, for når du angriper mektige interesser bruker de all sin innflytelse til å slå tilbake, skriver Oborne i en kommentar.

For få dager siden kom da også tabloidavisen The Suns tradisjonelle kunngjøring om hvem avisen oppfordrer velgerne til å stemme på: «It’s a tory», lød forsiden med statsminister Cameron som en inntullet baby – mens samme avis i den skotske utgaven oppfordret til å stemme på Det skotske nasjonalistpartiet, som vil ha toryene ut.

Samlet parti

Men Miliband har gått andre veier for å nå ut til velgerne. I et forsøk på å nå ungdom ble han intervjuet av komikeren Russell Brand, som har en million følgere på YouTube. Brand har nettopp oppfordret dem til å støtte Miliband.

Jan Erik Mustad sier Labour framstår samlet under Miliband.

– For Miliband har det handlet om å styrke sin integritet. Partiet framstår som et alternativ på venstresiden, det er få interne stridigheter og Miliband har hele ledelsen bak seg. Men det er ikke sikkert de vinner valg på det, sier Mustad.

Ed Miliband vil få svar om kort tid.

Mer om det britiske valget:

Lover skottene mer makt

Britisk thriller

Labours Miliband advarer mot SNP

Skrev bok om britiske statsministere: Lektor og gentleman

 

 

Kan ta lang tid

Svaret på hvem som skal regjere kan ta flere dager å få.

Det er høyst uklart om britene får svar i kveld eller i morgen tidlig på hvem som skal styre landet videre. Om målingene stemmer kan situasjonen bli så uavklart at det vil ta flere dager med sonderinger.

På de siste målingene i går var det dødt løp mellom Labour og De konservative. De konservative ligger best an til flest seter, men det betyr ikke nødvendigvis regjeringsmakt.

– Den framtidige regjeringen avhenger av om De konservative og Liberaldemokratene fortsetter å samarbeide i det nye parlamentet, skriver president Peter Kellner i YouGov i en kommentar.

– Dersom ikke De konservative får godt over 290 seter, vil de være avhenge av støtte fra Liberaldemokratene. Uten den kan Labour ende opp i regjering med færre seter enn toryene, mener Kellner.

Storbritannia-ekspert Øivind Bratberg tror det kan bli en Labour-regjering.

– Jeg tror det blir veldig kaotisk etter valget, men at det vil ende med en ettpartiregjering dannet av Labour uten at de har flertall, sier Bratberg til NTB, og får støtte av historiker Hans Olav Lahlum.
SNP-støtte

Det skotske uavhengighetspartiet ligger an til å bli tredje største parti. Det vil redusere Labour, men SNP vil støtte en Labour-regjering. Labour vil ikke ha formelt samarbeid, men kan ta sjansen på å styre alene.

Men små skifter i siste liten kan snu alt, påpeker Peter Kellner.

– For øyeblikket har jeg ingen idé om hvem som vil være statsminister om en måned, sier Kellner.