Oppe til vemstre: Glad: Iranske Zabihollah Zarepisheh kaster armene i været i glede etter å ha blitt sluppet inn i USA søndag etter 30 tmer på flyplassen. Oppe til høyre: «Jeg vil gi pappa en klem», står det på plakaten til 7 år gamle Teyom Karimi. Pappaen hennes får ikke reise fra Iran til USA. Nede til venstre: Iman Alknfushe er fri forlater John F. Kennedy internasjonale flyplass sammen med døtrene Elaf og Anfal Hussain i New York søndag. Nede til høyre: Emtisal Bazara gråter mens hun ser på en protestdemonstrasjon i Seattle søndag mot Donald Trump. Deres to voksne barn har blitt nektet innreise til USA.

Nå starter kampen i retten

Donald Trumps innreiseforbud tas inn for domstolene. Forbudet kan stride mot Grunnloven, sier menneskerettighetsekspert.

 

Mens amerikanske menneskerettighetsorganisasjoner mobiliserer egne jurister på flyplasser rundt om i USA for å prøve Trumps innreiseforbud for retten, brer usikkerheten seg: Hvem gjelder egentlig innreiseforbudet for? Dette var i går ettermiddag klart:

Syriske flyktninger forbys adgang på ubestemt tid.

Alle flyktninger som skal bosettes i USA, må vente i 120 dager. Selv om Donald Trump benekter at forbudet er rettet mot muslimer, uttalte han fredag til et kristent kringskastingsnettverk at han særlig vil hjelpe kristne flyktninger.

Et innreiseforbud på 90 dager gjelder for borgere fra Iran, Irak, Libya, Somalia, Sudan, Syria og Jemen. Det hersker full forvirring om forbudet også gjelder de som har dobbelt statsborgerskap med ett av disse landene (se forrige side).

Les også: Trump sparker fungerende justisminister: – Hun har sveket departementet

Forvirring

Det er også uklart hva som skjer med innehavere av «green card» fra de sju landene, disse personene har permanent oppholdstillatelse i USA.

Stabssjef Reince Priebus ved Det hvite hus, uttalte søndag at forbudet ikke skal gjelde dem, men at de likevel må forberede seg på undersøkelser i grensekontrollen. USAs innenriksminister gir derimot uklare signaler om gruppen er unntatt forbudet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Diskriminering

For juristene som nå vil ta saken til retten er kjernen i spørsmålet om innreiseforbudet er diskriminerende og strider med den amerikanske grunnloven.

Stipendiat Sofie Høgestøl ved Norsk senter for menneskerettigheter understreker at en presidentordre kan ikke være i strid med Grunnloven eller lover som Kongressen har vedtatt, som immigrasjonsloven fra 1965 som forbyr diskriminering mot innvandrere. Høgestøl har rettsvitenskapelig utdannelse fra USA.

Flere amerikanske menneskerettighetsorganisasjoner har i løpet av helgen mobilisert sine jurister mot innreiseforbudet. I løpet av de neste ukene vil de prøve ulike testsaker for domstolene ut ifra de ulike gruppene som rammes av forbudet, tror Høgestøl.

Den amerikanske menneskerettighetsorganisasjonen ACLU har allerede i løpet av helgen vunnet i første rettsinstans i en sak som involverer to irakere. Irakerne ble ikke deportert, men fikk heller ikke opphold.

Mens en avgjørelse fra en domstol i New York sier at amerikanske myndigheter ikke kan deportere personer som holdes på amerikanske flyplasser, brukes det sterkere ord fra en domstol i Boston, som sier at myndighetene må løslate dem som blir anholdt.

Flere organisasjoner råder nå innehavere av «green card» til å reise til Boston fordi dommen der ifra gir en mer omfattende beskyttelse, skriver nettstedet Politico.

Les også: Rekke av utenriksministre sjokkerte over Donald Trump

– Kan svekkes av rot

Høgestøl mener det er påfallende at Trumps presidentordre ikke ser ut til å ha vært innom juridiske rådgivere i Justisdepartementet før den er satt ut i live.

– Det kan svekke dens vei videre i det amerikanske rettssystemet. Det kan være at jurister vil forsøke å uthule den så mye som mulig, slik at det viser seg at den ikke er så mye verdt i domstolen, sier hun.

Høgestøl reagerer særlig på forvirringen omkring forbudet gjelder innehavere av «green card» fra de sju utvalgte landene, eller ikke.

– Det er ikke lett å få permanent opphold i USA. Da er det en grunnleggende rettighet at man skal kunne reise inn og ut av landet. At det ikke ser ut til å være avklart i presidentordren, er ganske spesielt, sier Høgestøl.

Menneskerettighetseksperten mener kaoset rundt presidentordren føyer seg inn i bildet av en amerikansk president uten politiske erfaring. Høgestøl stiller spørsmål ved om Trump forstår sin egen rolle opp mot USAs føderale rettssystem.

Les også: Kan republikanerne stanse Trump?

Kan ramme flere

Søndag kveld ble stabssjef i Det hvite hus, Reince Priebus, konfrontert med hvorfor ikke flere muslimske land er inkludert i innreiseforbudet, og da særlig borgere fra Saudi-Arabia, Afghanistan, Pakistan og Egypt fordi disse landene også huser terrorgrupper. Priebus åpnet da for å inkludere flere land.

Om dette skjer, vil trolig avhenge av hvordan det går med presidentordren i rettssalene framover, tror Høgestøl. Dommene i New York og Boston viser at så langt har ikke de føderale domstolene vært på presidentens side.

Høgestøl mener innreiseforbudet blir en viktig test for presidentens fullmakter, og om USAs nye president kan utskrive en slik omfattende og inngripende ordre.

Presidenten har tradisjonelt stor makt over nasjonens flyktning- og innvandringspolitikk. Den styres av immigrasjonsloven fra 1952, som åpner for at presidenten kan forby enhver gruppe innvandrere adgang til USA dersom det å slippe dem inn i landet vil være ødeleggende for amerikanske interesser. Men denne loven åpner ikke for at presidenten kan diskriminere mot enkelte nasjoner, sier Høgestøl. Enkelte amerikanske rettskommentatorer mener innreiseforbudet inngår i presidentens fullmakter til å bestemme politikken han vil føre overfor andre stater.

Les også: Christian Tybring-Gjedde – Trumps innreiseforbud kan føre til mer fundamentalisme