Nå må han samle et splittet land

Et politisk jordskjelv, er uttrykket som brukes om det britiske valget som tok både politikere, analytikere og velgere på senga: et rent flertall til De konservative partiet, og et Labour enda mer brukket enn man trodde på forhånd. Og et brakvalg til Det skotske nasjonalistpartiet som ga de mest oppsiktsvekkende meningsmålingene rett.

I går meldte partiledere sin avgang en etter en: Ed Miliband (Labour), Nick Clegg (Liberaldemokratene) og Nigel Farage (UK Independence party).

For landet kan valget få langt større konsekvenser: Nå venter en folkeavstemning om EU som vil støte skotter enda mer bort fra den britiske unionen.

Ydmyket Miliband

Ikke siden Margaret Thatchers dager på 1980-tallet har en sittende regjering klart å øke sitt flertall i Underhuset – det klarte David Cameron i går.

Bare timer etter at nederlaget var klart annonserte Labour-leder Ed Miliband sin avgang i går.

– Jeg tar det fulle og hele ansvaret for dette valgresultatet. Dette er ikke den talen jeg ønsket å holde, for jeg mener landet trenger en ny regjering, sa Miliband til sine partifeller i London.

Miliband klarte aldri å overbevise velgerne om at han var statsministeremne. Miliband tok Labour til venstre etter det sentrumsorienterte Nye Labour under Tony Blair. Det går ikke dersom man skal få flertall, mener Storbritannia-ekspert Jan Erik Mustad.

– Partiet har ikke sjanse til flertall med en slik venstresving, de må ha med seg middelklassevelgerne i sentrum, mener Mustad.

Samtidig har David Cameron nådd fram med budskapet om at det nå går bedre økonomisk, og at det vil være sjansespill å røre ved det: Man vet hva man har men ikke hva man får.

– Velgerne har nok fryktet at Labour skulle komme tilbake og bruke opp alle pengene, og at man skulle komme tilbake til krisen som startet i 2009/2010 under Labour, sier Mustad.

Fem år etter det dramatiske ledervalget der Miliband danket ut storebroren David på målstreken, er Labour nå i gang med nytt ledervalg – der ingen er klare favoritter til å ta over.

Britisk presse har nevnt enkelte navn: tidligere statsråd Yvette Cooper, som er kona til Labours finanspolitiske talsmann Ed Balls, er ett av dem. Et annet er den unge lovende Chuka Umunna og den mer erfarne Andy Burnham.

– Yvette Cooper er veltalende, og Labour kan trenge en kvinne på toppen, mener Jan Erik Mustad.

Skotsk skjelv

At Labour ville tape stort i Skottland var ventet, men seieren til SNP var på linje med de mest oppsiktsvekkende målingene: SNP tok 56 av Skottlands 59 seter. De skotske nasjonalistene gikk opp fra seks seter, og tok nesten alle Labour-setene: Labour hadde hele 41 seter i Skottland før valget.

Men det var Labours svake resultater i England som førte partiet inn i det verste resultatet på svært lang tid: Det mistet flere seter i Midt-England, og en rekke profiler har falt ut av parlamentet: Labours erfarne kampanjeleder Douglas Alexander mistet for eksempel plassen sin til en 20 år gammel SNP-politiker.

Selv om Miliband måtte gå i går og mange har stilt spørsmål ved hans lederegenskaper, er de fleste enige om at partiets nederlag i Skottland ikke er hans skyld. Der er det etterdønningene etter folkeavstemningen som har gjort seg gjeldende.

Splittet

Sammen med statsminister David Cameron er SNP-leder Nicola Sturgeon valgets store vinner. SNP har nå suverent tatt over plassen i parlamentet som Underhusets tredje største parti: Liberaldemokratene er redusert fra 56 til 8 seter – et katastrofalt resultat som førte til Nick Cleggs avgang i går.

– Dette har overgått mine villeste drømmer, fastslo Sturgeon i går.

Hun avviser at SNP har frarøvet Labour seieren.

– Labour kan ikke klandre SNP for at de ikke var sterke nok til å slå De konservative, sier hun.

– Det er en appetitt i Skottland for at skotske stemmer skal bli hørt i Westminster, og det vil nå bli jobben til de 56 SNP-representantene der, sier Sturgeon.

Storbritannia er nå sterkt politisk splittet: en konservativ regjering som har lovet folkeavstemning i 2017 om EU, og et Skottland sterkt dominert av SNP, som egentlig vil ut av Storbritannia men beholde medlemskapet i EU.

– Dette vil vekke alvorlige spørsmål rundt framtida til (den britiske) unionen, etter et SNP-valgskred som nærmest har gjort Skottland til en nasjon med ett parti, skriver Norman Smith, assisterende politisk redaktør i BBC.

Det vil trolig være mange i SNP som vil ha et løfte om en ny folkeavstemning i partiets manifest foran det neste store slaget: valget til regionalparlamentet i Skottland om kun et år.

– Jeg tror dette er det første steget på vei mot ny skotsk folkeavstemning, kanskje i 2018 eller 2019, sier Mustad, som tror spørsmålet særlig vil presse seg fram hvis SNP får et kraftig flertall neste år i Skottland.