– Nå går det videre som før

– Den syriske opposisjonen er svekket og splittet, USA har ikke oppnådd noe særlig og Russland er ikke særlig svekket. Angrepet mot syriske mål var et show heller enn et vendepunkt, og vil ikke endre noe på bakken, sier forsker Jakub Godzimirski, som følger russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk på Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Les også: – Å vente på angrepet var egentlig den største terroren, ikke angrepet selv

Seier i Øst-Ghouta

Få timer etter at USA, Frankrike og Storbritannia natt til lørdag sendte raketter mot syriske mål som en reaksjon på det de mener er Syrias bruk av kjemiske våpen, kunne president Bashar al-Assad notere seg nok en militær seier på bakken. Regjeringsstyrkene tok kontroll over byen Douma, byen der det skal ha foregått et kjemisk angrep en uke tidligere. Douma var den siste opprørsbastionen i Øst-Ghouta, som Assad-regimet nå altså har kontroll over.

Dermed står nye mål for tur for Assad på veien mot å sikre kontroll over alle territorier i Syria.

– Nå vil Russland fortsette å sette kreftene inn på militær støtte til Syrias president Bashar al-Assad, og så satse på en slags «politisk løsning» der Russland stiller seg bak Assad som fortsatt leder og man får en slags «stabilitet», og der en svekket opposisjon får noen innrømmelser etter hvert, sier Godzimirski.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Samarbeidet

Rakettangrepene fra USA, Storbritannia og Frankrike var rettet mot to lagre for kjemiske våpen utenfor Homs og et forskningssenter for utvikling av kjemiske våpen utenfor Damaskus. Angrepene styrte unna russiske mål, og man unngikk dermed faren for en farlig eskalering mellom stormaktene, slik mange fryktet etter retorikken tidligere i uka.

Godzimirski mener dette var eneste «lyspunkt» i angrepet; at den direkte kommunikasjonslinjen mellom den amerikanske og russiske militærledelsen i Syria har vært i aktivitet.

– Det er et eksempel på hvordan stormaktene kan «samarbeide uten å samarbeide», og har hatt kontakt for å unngå at situasjonen kom ut av kontroll, ved at man unngikk de russiske basene i Syria. USA, Storbritannia og Frankrike valgte en måte å gjøre det på som verken utfordret Russland eller gjorde det mulig for Russland å intervenere, sier Godzimirski.

Les også: USA, Frankrike og Storbritannia med felles angrep i Syria

– En forlengelse

Etter angrepene natt til lørdag har mange pekt på at USA, Storbritannia og Frankrike trakk opp en grense ved kjemiske våpen, men ellers ikke er villig til å gjøre noe som endrer noe i Syria-krigen – i praksis et signal til Assad om at alt annet går ustraffet gjennom.

– Selv om dette er ment å drive avskrekking for å hindre bruk av kjemiske våpen, er det et helt arsenal av konvensjonelle våpen som folk i Syria kan bli drept av uten at det får noen virkelige konsekvenser. Det er all grunn til å tro at det vil fortsette, sier Sam Heller, senioranalytiker i International Crisis Group ifølge The New York Times.

Seniorforsker Kjetil Selvik ved NUPI peker også på at angrepet ikke endrer stort.

– Angrepet var en forlengelse av den måten krigen har utspilt seg på i de siste årene, der stormakter forbeholder seg retten til å bombe når det er noe de finner uakseptabelt. Måten angrepene ble utført på viste at det var viktig ikke å endre styrkeforholdet på bakken i Syria på en måte som kunne endret utfallet av konflikten. At angrepene var så begrensede viste også at de tre landene heller ikke ønsker å felle Assad, fordi de ikke ønsker eierskap til konflikten og fordi de frykter konsekvensene av ytterligere destabilisering, sier Selvik til Dagsavisen.

Han sier Russland kan innkassere som en halvseier at USA imøtekom Russlands trusler om motangrep ved å unnlate russiske mål, slik at Russland kunne la være å svare med motangrep.

Nye mål

At Assad-regimet nå har tatt kontroll over Øst-Ghouta like utenfor Damaskus anses som nok en seier for regjeringen, støttet av Russland og Iran. Nå kan opprørskontrollerte Idlib være et av de neste viktige målene for Assad-styrkene.

– Regimet har sagt det vil gjenerobre hele territoriet, men vil nå komme inn i områder som i motsetning til Øst-Ghouta har andre lands styrker som beskyttere, sier Selvik.

I Afrin i nord har Tyrkia tatt kontrollen over syriskkurdiske YPG-militsen. I områder i nærheten støtter USA den kurdiskdominerte gruppen Syrias demokratiske styrker.

– Øst-Ghouta, som burde vært en enkel jobb for Assad-regimet, tok lang tid å få kontroll på. Det er ingenting som tyder på at krigen er over, sier Selvik.

EUs utenriksministre ga i går en indirekte støtte til angrepet fra USA, Storbritannia og Frankrike.

– Ministerrådet støtter alle tiltak for å forhindre bruk av kjemiske våpen, skriver utenriksministrene i en felles erklæring.

Jakub Godzimirski kaller det et paradoks at USA, Frankrike og Storbritannia har valgt å reagere på det som ser ut som et enkeltangrep av kjemiske våpen.

– Paradokset i hele denne situasjonen er at man har hatt en konflikt siden 2011 som kan ha kostet så mange som 400.000 liv og har skapt en flyktningbølge med millioner av mennesker, og så reagerer man symbolsk på én hendelse. For syrere på bakken er det uvesentlig om de mister livet av kjemiske våpen eller andre våpen, sier Godzimriski.

Syria-angrepet

* Rakettangrepene ble utført av USA, Storbritannia og Frankrike natt til lørdag 14. april.

* De var ifølge de tre landene blant annet rettet mot to lagre for kjemiske våpen utenfor Homs og et forskningssenter for utvikling av kjemiske våpen utenfor Damaskus.

* Alle NATO-landene, EU, Israel, Japan, Qatar og Saudi-Arabia er blant landene som støtter angrepet. Sverige har uttrykt forståelse for angrepet.

* Disse har fordømt angrepet: Syria, Russland, Iran, libanesiske Hizbollah, flere palestinske grupper og Kina. Irak har uttrykt bekymring. (NTB)