Annonse
Tysklands kansler Angela Merkel vil ha en bedre fordeling av flyktninger mellom de europeiske landene. Krisen tvinger fram debatten om hele det europeiske samarbeidet. FOTO: MICHAEL SOHN/NTB SCANPIX

Møter motstand

Angela Merkel vil presse fram handling hos sine naboland foran krisemøtet om halvannen uke, men møter sterk motbør.

Annonse
Verden

Vil flyktningkrisen tvinge fram en endring i samarbeidet om migrasjon og integrasjon i Europa? Tysklands kansler Angela Merkel legger nå press på de andre europeiske landene foran krisemøtet om flyktningene 14. september. Hele Schengen-avtalen står på spill, og Dublin-avtalen virker ikke etter hensikten, lyder Merkels advarsel.

Men frontene er harde; en rekke land nekter å følge Tysklands eksempel og ta inn flere flyktninger.

LES OGSÅ: Åpner hjemmet for flyktninger

Sterk motstand

– Om det ikke er mulig å oppnå en rettferdig fordeling av flyktninger innen Europa vil Schengen komme på agendaen, advarte Merkel mandag.

Merkel sier det ikke er Tysklands mål å endre Schengen-avtalen, men at det kan bli et tema på grunn av situasjonen man nå ser i Europa. Schengen-avtalen tillater fri ferdsel mellom medlemslandene innenfor sonen (se faktaboks).

Mer enn 800.000 migranter er ventet til Tyskland i år, og svært mange velger å dra dit fordi landet har tatt imot mange allerede.

Frankrike har gått sammen med Tyskland om å kreve en «felles europeisk respons».

Men Merkel møter hard motstand fra en rekke EU-land mot tvungen fordeling av flyktninger gjennom kvoter, som blir diskutert som en mulighet dersom fordelingen ikke skjer på annen måte. Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Polen er blant landene som er sterkt imot dette, i tillegg til blant annet Storbritannia.

Så sent som i juni avviste EU-landene kommisjonspresident Jean-Claude Junckers forsøk på å innføre en obligatorisk kvote for hvor mange flyktninger og migranter hvert EU-land skal ta imot.

LES OGSÅ: Flyktninger: uønsket

– Vil tvinge seg fram

Men situasjonen som har oppstått vil tvinge fram sentrale spørsmål i europeisk migrasjons- og integrasjonspolitikk, tror forskningssjef Jan Paul Brekke hos Ipsos-MMI, som i lang tid har forsket på flukt, migrasjon og integrasjon.

– Debatten om prinsippet om byrdefordeling mellom landene vil presse seg på. Når østeuropeiske land nå også kjenner på trykket er det større grunn til å tro at det kan komme en løsning på fordelingsproblemet, selv om det vil være svært vanskelig, sier Brekke til Dagsavisen.

Han ser ikke for seg at Schengen-avtalen vil opphøre.

– Det kan hende at enkeltland vil true med å innføre grensekontroll i en kortere periode, men støtten til Schengen-avtalen er så stor i EU at den neppe står for fall. Dette var også et tema i forbindelse med den arabiske våren, men motstanden mot å endre denne var stor, sier Brekke.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

Press på Dublin-avtalen

Samtidig er Dublin-avtalen, som regulerer hvilket land som har ansvar for å behandle en asylsøknad, under press. Dublin-avtalen åpner blant annet for at medlemsland kan sende asylsøkere tilbake til det første ankomstlandet de ble registrert i. Dette er også blitt gjort i stor grad, og land i Nord- og Sentral-Europa har for eksempel sendt asylsøkere tilbake til land i Sør-Europa. Men man er ikke pliktig til dette, og Merkel varslet nylig at Tyskland ikke lenger vil sende syrere tilbake til første ankomstland i Europa.

Praksisen med tilbakesending til land til Sør-Europa har lenge vært omstridt.

– Det vi ser nå er at utfordringene for det europeiske samarbeidet som har ligget der hele tiden, blir satt på spissen i denne situasjonen. Medlemslandene må nå forholde seg til dem på en ny måte, sier Brekke.

LES OGSÅ: Vil ha et felles asylkontor

Annonse