Annonse
Spørsmålet om Syria vil fortsatt ligge på bordet i Det hvite hus. Den neste administrasjonen vil møte et sterkt Russland i Midtøsten. Her fra en demonstrasjon fra Assad-tilhengere i Washington i 2013.

Møter et Midtøsten i kaos

Få regioner vil prege den internasjonale dagsordenen til Donald Trump som Midtøsten. Men hva han vil gjøre er helt uvisst.

Annonse
Verden

 

JAFFA (Dagsavisen): Ingen, absolutt ingen kan vite hva Trump vil gjøre i Midtøsten. Men han har uttrykt støtte til president Bashar Assads «krig mot terroren», og han har sagt at han er imot den historiske atomavtalen med Iran. Men basert på Trumps egne uttalelser, vil han trolig anse kampen mot ekstreme islamister som viktigst, og i den kampen kan han være villig til å samarbeide med brutale og diktatoriske stater.

Les også: Trump mot klodens klima

Støtter Israel

Trolig vil det være avgjørende for ham å søke å stabilisere Midtøsten, og mindre viktig å se hvem det er som styrer hvor. Under valgkampen sa Trump gjentatte ganger at USAs inngrep i Irak var med på å undergrave stabiliteten i hele Midtøsten. Han har uttrykt støtte til Israel, men samtidig har han sagt at han ikke ønsker å ta side når forhandlinger skal begynne.

Men uansett er lite igjen av optimismen som hersket da Barack Obama overtok i 2008. Obama lovte å løse konflikten mellom israelerne og palestinerne innen to år. Og under en «historisk tale» i Kairo, lovte han å innlede et nytt kapittel med verdens muslimer.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Pessimismen råder

Men i dag hersker pessimismen. Amerikanske soldater deltar aktivt i krigshandlinger i Syria, Irak og til tider Jemen. Midtøsten har også, som følge av Den arabiske våren, forandret seg dramatisk. Donald Trump vil ikke få lang tid på seg til å formulere en ny Midtøsten-politikk.

I Libya, Irak og Jemen er det fortsatt krig, mens Jordan og Libanon kan kollapse under presset av konfliktene i nabolandene. Disse landene problemene kommer i tillegg til landene nevnt under.

Her er noen av utfordringene som venter i de viktigste statene i regionen:

Syria

Med rundt en halv million drepte og 12 millioner på flukt, er ikke Syria kun en menneskeskapt katastrofe. Russland har også gått inn i tomrommet som vokste fram da USA nedprioriterte regionen.

– USA vil kanskje prøve å reetablere seg i Midtøsten nå, men vil møte Russland som står sterkt. Vi får håpe og tro at Russland og USA har nok erfaring til å unngå en direkte militærkonflikt. Men det kan bli farlig, sier Gamal Soltan, en statsviter fra Det amerikanske universitetet i Kairo.

Tyrkia

Nato-landet i Midtøsten er også en av bærebjelkene i den vestlige forsvarsalliansen, men viser seg stadig mindre forutsigbart. President Recep Erdogan har tydelige Putin-lignende diktatoriske tendenser. Bare i forrige uke arresterte han opposisjonsledere og kritiske avisredaktører, samt stengte internettet for millioner av tyrkere.

– USA står så alene i Midtøsten i dag at Trump vil måtte arbeide med de partnerne som finnes. Presidenten vil ikke ha noe annet valg enn å samarbeide med Ankara, sier professor Soltan til Dagsavisen.

Palestina

De mange nye konfliktene i Midtøsten, som Syria, Irak, Libya og Jemen, har bortimot fjernet Palestina fra dagsordenen. Samtidig er palestinerne selv håpløst splittet internt.

– Men vi har ingen forventninger fra den neste administrasjonen i Washington, sier Mustafa Barghouti, en palestinsk venstrepolitiker.

– Ingen i Washington viser noen sympati med den palestinske kampen, ingen krever at Israel følger internasjonal lov. Vi har ikke noe håp, sier Barghouti til Dagsavisen.

Iran

I Iran har menneskerettighetssituasjonen bare forverret seg etter at landet i år inngikk en historisk atomavtale med Vesten. En blodig krig ble trolig avverget, men det iranske folket har betalt prisen ved å få et sterkere og mer selvsikkert regime som ikke lenger føler presset utenfra. Ikke-arabiske Iran vil trolig fortsette sin ekspansjonspolitikk i regionen, og dominerer i dag fire arabiske hovedsteder: Bagdad, Damaskus, Beirut og delvis Sanaa.

– De iranske lederne mener helt klart at de har fått et slags grønt lys til å dominere Midtøsten. Og det er ennå de radikale som styrer i Teheran, så vi vil måtte regne med gnisninger med et USA som vil forsøke å komme på banen igjen i Midtøsten. Ikke alt er avhengig av USAs president, sier professor Soltan.

Donald Trump har gått til valg på å fjerne atomavtalen med Iran. Irans president Hassan Rouhani mener det ikke er noen mulighet for at Trump kan bryte atomavtalen, og viser til at det er mange land som står bak avtalen, men andre er usikre på dette.

Israel

Forholdet mellom president Barack Obama og statsminister Benjamin Netanyahu har vært preget av mistillit og gjensidig, men dyp avsmak. Netanyahu har ristet av seg alle amerikanske krav om framgang i fredsprosessen med palestinerne.

– USA er i dag så isolert i Midtøsten at det ikke lenger er slik at bare Israel trenger Washington, nå trenger USA også Israel, forteller professor Shmuel Sandler, en israelsk statsviter, til Dagsavisen.

– Etter årene med Obama, står USA svakt i regionen, men dette åpner også nye muligheter. Mange arabiske land føler at de ikke lenger kan stole på USA, og, ironisk nok, trenger de da Israel. De føler at de ikke har noen avskrekkingsevne vis-à-vis Russland og Iran, og søker hjelp fra Israel. Dette er nytt, sier Sandler.

Egypt

Innad i det egyptiske lederskapet kan en ny amerikansk president knapt komme raskt nok. Under folkeopprøret mot diktaturet til president Hosni Mubarak i 2011, krevde Obama at den egyptiske lederen måtte gå. Men dette undergravde også forholdet til alle USAs andre arabiske allierte, som uten unntak var diktatorer. I dag er det Mubaraks arvtaker som styrer Kairo, og han har til og med tatt skritt for å nærme seg Moskva.

– Egypt ønsker en ny start, og den vil komme med denne neste amerikanske administrasjonen, sier professor Soltan.

– Selv Trump snakker et språk som Egypts leder liker, han snakker om kampen mot terror og kampen mot islamistene. President al-Sisi er håpefull, sier Soltan.

Annonse