Mot viktig valg

JAFFA (Dagsavisen): Men det er langt ifra sikkert at alternativet, en venstreregjering, vil kunne utrette stort. Mange kaller valget den 17. mars for et av de viktigste i Israels historie.

Opposisjonen sier israelere nå står overfor et klart valg – fred og et styrket demokrati under dem, eller økt internasjonal isolasjon og krigsfare under Netanyahu.

Ifølge meningsmålingene ligger Likud-partiet til Netanyahu og Arbeiderpartiet til Isaac Herzog jevnt på rundt 24 mandater i Knesset hver. Slik det alltid har vært i Israel, vil også den neste regjeringen bli en koalisjon av forskjellige og dels motstridende politiske krefter.

Netanyahu innrømmet senest i fjor at han aldri hadde noen planer om å akseptere opprettelsen av en selvstendig palestinsk stat. Men spørsmålet er om Herzog egentlig vil kunne gjøre stort mer enn høyrelederen. I intervju sier Herzog at «landet må deles», og at en palestinsk stat skal opprettes. Men ifølge partiprogrammet, avsetter han hele fem år til forhandlingene.

Mer forhandlinger

Israelere og palestinere har nå forhandlet i over 20 år, og de kjenner hverandres posisjoner inn og ut. Det er beslutningene som mangler, ikke enda flere lange forhandlinger.

Partene trenger kun noen måneder for å snekre sammen en fredsavtale – hvis viljen er der, mener den palestinske forhandleren Saeb Erekat.

Likevel vet trolig Herzog hva han snakker om: Hvis han leder den neste koalisjonen, vil han måtte bringe både ultraortodokse og selv høyreorienterte partier inn i regjeringen. Og da vil han ikke være fri til å forhandle om en endelig fredsavtale.

Professor Momi Dahan fra The Israeli Democracy Institute er mer optimistisk.

Likud og Arbeiderpartiet?

– Jeg tror sjansene er store for at vi etter valget får en samlingsregjering som består av Likud og Arbeiderpartiet. Netanyahu vil ikke fortsette med høyreekstremistene, og Arbeiderpartiet har ikke så mange andre muligheter, sier professor Dahan.

– Og da vil jeg ikke lenger ta noe av bordet: Vi vil kunne få framgang i fredsprosessen, kanskje også en fredsavtale. Men alt er jo ikke avhengig av israelerne. Også palestinerne må vise at de virkelig ønsker en fred, sier han til Dagsavisen.

Ifølge Dahan vil valget bli avgjort av den som greier å sette dagsordenen i ukene som kommer: Netanyahu ønsker en dagsorden preget av sikkerhet, ettersom han da framstår som sterkere.

Herzog ønsker derimot å sette økonomien og de store klasseforskjellene i Israel øverst på dagsordenen, ettersom det er ventet å tjene ham.

Men ikke bare politikerne setter dagsordenen. Et av problemene for venstresiden er at store deler av Midtøsten går i oppløsning – Syria, Irak, Jemen, Libya – noe som skaper frykt i Israel. Og redselen for at volden vil spre seg også til Israel styrker den som framstår som hard og sterk, altså Netanyahu.

Iran i valgkampen

Et annet element som går i Netanyahus favør er forhandlingene mellom Iran og Vesten om Teherans atomprogram. Frykten for at Iran skaffer seg atomvåpen styrker ytterligere den mer militante høyresiden i Israel. Tidsfristen for en rammeavtale mellom Vesten og Iran går ut 30. mars, to uker etter det israelske valget. Det betyr at Iran og atomspørsmålet vil dominere valgkampens siste uker.

– Om ti til tolv år vil hele Midtøsten se helt annerledes ut. Stater som eksisterer i dag, som Syria og Irak, går i oppløsning. Og vi må forberede oss på at Iran blir en atommakt, sier Netanyahu.

Striden om Irans atomprogram har forverret forholdet mellom Netanyahu og USAs president Barack Obama. Arbeiderpartiet forsøker å vinne stemmer på å vinkle på at Netanyahu undergraver forholdet til landets viktigste partner og bringer Israel inn i internasjonal isolasjon.

– Det er snart ingen ledere i verden som tar telefonen når Netanyahu ringer, advarer Herzog.

Om en måned blir det klart hvem som har overbevist mest.