Verden

Mot tøffe EU-runder

EU: Et halvt år før valget i Storbritannia er statsminister David Cameron nok en gang i EU-strid - både ute og hjemme.

Harde kamper mellom britiske statsministre og de øvrige EU-landene er blitt en vane, og de neste ukene vil nok en strid prege forholdet mellom Storbritannia og EU. Bare et halvt år før valget i Storbritannia må statsminister David Cameron enda en gang vise euroskeptiske velgere at han kan ta i tak for å sikre britenes interesser overfor Brussel - men også denne gang jobber Cameron i motvind.

Euroskepsis

Det er medlemskontingenten til EU det handler om. De neste dagene vil den britiske regjeringen drive intense forsøk på å overbevise andre EU-land om at britene ikke skal betale ekstraregningen på to milliarder euro (17,5 milliarder kroner) i kontingenten til EU. Striden har allerede rullet i flere dager - statsminister David Cameron har hisset seg opp over den unormalt store regningen, som er resultatet av en ny måte å regne brutto nasjonalinntekt for hvert enkelt land på.

- Vi skal ikke betale to milliarder euro 1. desember eller noen sum i nærheten av det, forsikret Cameron da han møtte parlamentarikerne i Underhuset tidligere denne uka.

Økningen i medlemskontingenten er dårlig nytt for Cameron, som har en stadig mer euroskeptisk befolkning å komme i møte. David Cameron har lovet folkeavstemning om medlemskapet i EU i 2017 dersom han fortsatt har makten da, og håper å framforhandle en bedre avtale med EU før den tid. Cameron selv ønsker fortsatt medlemskap i EU dersom britene kan få nye betingelser. Men den nye penge­tvisten med EU gjør det enda vanskeligere for ham å argumentere for fortsatt medlemskap overfor britiske velgere.

Strid i koalisjonen

Nå har også arbeidet med en EU-folkeavstemning fått et alvorlig skudd for baugen for Cameron. Tirsdag kollapset planene om å lage en lovgivning om folkeavstemningen, noe som resulterte i full strid mellom regjeringspartnerne De konservative og Liberaldemokratene. Konservative politikere anklager Liberaldemokratene for å ha stanset loven ved å forsøke å kreve gjenytelser fra De konservative i bytte for en slik lov. Planene om en folkeavstemning står fortsatt ved lag, men mangler altså foreløpig forankring med en lov i parlamentet.

Liberaldemokratene og Labour vil bare ha en folkeavstemning om EU dersom Storbritannia står i fare for å miste makt ytterligere til Brussel. Nykommerpartiet UK Independence Party trekker derimot i motsatt retning: Det euroskeptiske partiet ønsker en folkeavstemning allerede i 2016.

Nettopp framgangen til UKIP er en av de største utfordringene for Det konservative partiet, og noe av det som tvinger Cameron til å markere seg sterkt overfor EU. UKIP gjorde et brakvalg i valget til Europarlamentet i mai, og utgjør en trussel blant annet for De konservative foran parlamentsvalget neste mai.

Striden rundt loven om en folkeavstemning er også nok en konflikt mellom de to koalisjonspartnerne De konservative og Liberaldemokratene. De to partiene har regjert sammen siden forrige valg i 2010.

Andre tapere

Når Cameron nå har varslet hard kamp mot EU om regningen fram mot 1. desember, er det altså i stor grad for å vise muskler overfor egne velgere. Kontingenten til Storbritannia har økt fordi britenes økonomi over flere år har gjort det bedre enn mange andre EU-land, ifølge EUs beregninger. Men det handler langt fra bare om Storbritannia. Også Nederland, Italia og Hellas vil få økt kontingent - mens land som Frankrike, Tyskland og Danmark kan belage seg på en mindre regning.

asne.gullikstad@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen