Verden

Mot enighet i tolvte time

USA: Etter uker med hardnakket krangling gikk det mot en løsning på USAs budsjettkrise i natt. Republikanerne måtte til slutt gi opp nesten alle sine krav.

NEW YORK (Dagsavisen): Mens klokka tikket ubønnhørlig mot fristen for å heve USAs gjeldstak, kom politikerne endelig til enighet om en kortsiktig løsning på landets alvorlige budsjettkrise.

- Kompromisset vi har nådd, vil gi økonomien vår stabiliteten den så desperat trenger, sa demokraten Harry Reid før avstemningene i Senatet og Representantenes hus startet.

Fikk ingenting

Detaljene var ennå uklare da Dagsavisen gikk i trykken, men den tverrpolitiske avtalen gjenåpner USAs statsapparat fram til 15. januar neste år, mens gjeldstaket heves til 7. februar.

Bare minimale endringer ble lagt til om USAs helsereform, noe som var republikanernes krav. Partiet ble dermed raskt erklært som den store taperen etter den bitre krangelen som har dominert Washington D.C. de siste ukene.

- Hva republikanerne fikk: Ingenting, skriver Ezra Klein i The Washington Post.

Bitter krangling

Deler av USAs statsapparat har vært stengt i over to uker, etter at en gruppe republikanere nektet å godkjenne budsjettet med mindre helsereformen, en av Obamas store politiske triumfer, ble utsatt eller endret. Krangelen i Kongressen fortsatte opp mot dagens frist til å heve USAs gjeldstak, og til tross for en løsning i tolvte time, har splittelsen allerede fått konsekvenser.

Tirsdag annonserte kredittvurderingsbyrået Fitsch at selskapet vurderer å nedgradere USAs kredittvurdering, slik Standard & Poor‘s gjorde under en lignende krise i 2011. I likhet med et bredt spekter kommentatorer, er Fitsch mer bekymret over kvaliteten på amerikansk politikk enn amerikansk økonomi: «Selv om Fitsch fortsatt tror gjeldstaket vil bli hevet innen kort tid, kan den farlige politiske kranglingen og redusert finansiell fleksibilitet øke risikoen for at USA misligholder sin gjeld», skriver selskapet.

Færre enn et dusin stater har toppvurderingen AAA, blant dem Norge, Sverige, Tyskland og Singapore.

Verre enn 2008

Fordi amerikanske statsobligasjoner eies verden over og regnes som sikre investeringer, kan mislighold sende verden ut i en ny økonomisk krise, advarer eksperter. USAs gjeldstak, som må godkjennes av Kongressen, har vært hevet 78 ganger siden 1960, og fram til nylig hadde ingen partier for vane å true med mislighold.

Sommeren 2011 var USA også faretruende nær å misligholde gjelden sin på grunn av politisk uenighet og splittelse.

John Chambers, analytiker i Standard & Poor‘s, mener konsekvensene av ikke å heve gjeldstaket vil være enda større enn da investeringsbanken Lehman Brother gikk konkurs i 2008 og kastet USA og verdensøkonomien ut i en alvorlig krise.

- En tragedie

Det er ikke bare splittelsen mellom demokrater og republikanere som preger amerikansk politikk om dagen. Det republikanske partiet er også delt i synet på krisen og hvem som har skyld i den. Tidligere presidentkandidat John McCain representerer den moderate fløyen i partiet og har lenge bedt den republikanske høyresiden om å gi opp kampen mot helsereformen og la budsjettet og gjeldstaket passere.

- Det er veldig veldig alvorlig. Republikanerne er nødt til å forstå at vi har tapt denne kampen, slik jeg forutså for flere uker siden. Vi har tapt fordi vi krevde noe det ikke er mulig å oppnå, sier McCain til The New York Times.

Den omfattende og kontroversielle helsereformen ble vedtatt av Kongressen i 2010 og signert til lov samme året. I fjor opprettholdt USAs høyesterett lovens gyldighet. Likevel nektet rundt 30 republikanere i Representantenes hus å gi opp kampen.

Kranglingen de siste ukene har gitt den amerikanske Kongressen historisk lav oppslutning. De siste dagene har ikke en gang handlet om selve gjeldstaket: Politikerne har brukt tida på en bitter uenighet om hvordan Kongress-medlemmenes ansatte skal betale for helseforsikringen under den nye reformen. Tidligere finansminister Larry Summers kaller USAs politiske kaos en tragedie og et tegn på at Washington helt har sluttet å fungere.

- Det er en mulighet for at framtidige historikere vil se på dagens krise som vendepunktet da det amerikanske demokratiet ble dysfunksjonelt, skriver Summers i The Financial Times.

heidi.taksdal.skjeseth@dagsavisen.no

Gjeldstaket 
i USA

Fristen utløp ved midnatt amerikansk tid for at Senatet og Representantenes hus skulle bli enige om å heve grensen for hvor mye lån staten kan ta opp - det såkalte gjeldstaket.

Siden 1960 har USAs kongress hevet gjeldstaket 78 ganger. Sist Kongressen hevet gjeldstaket var sommeren 2011, også da etter langvarig krangling mellom republikanere og demokrater.

Gjeldstaket ligger i dag på 16.700 milliarder dollar - drøyt 100.000 milliarder kroner.

Alternativet til å heve taket er å slutte å betale renter og avdrag på statsgjelden. Men hvis USA slutter å betale sine regninger, kan det få dramatiske følger både for landets økonomi og for verdensøkonomien som helhet.

Kilder: NTB, BBC

Mer fra Dagsavisen