Mørkt, mørkere, mørkest?

Sent onsdag kveld ble det klart at representantene i det britiske parlamentet skal få lese en omstridt intern analyse i regjeringen som det ble lekket opplysninger fra tidligere denne uka til nettstedet Buzzfeed. Ifølge lekkasjene til viser analysen at Storbritannia vil komme økonomisk dårligere ut av det enn i dag under samtlige av de mest sannsynlige scenarioene for EU-utmelding.

Det var Labour som krevde at parlamentsmedlemmene skulle få lese hele analysen, og regjeringen gikk med på dette onsdag.

Dystre spådommer

Analysen har vekket oppsikt fordi den bekrefter advarslene pro-EU-siden kom med før folkeavstemningen om EU. Flere pådrivere for brexit påpeker på sin side at analysen ikke var ferdig og dermed ikke viser det fulle bildet.

Analysen kommer i en tid da opinionen i den britiske befolkningen ser ut til å gå mer i retning av et ønske om en «myk brexit» eller ingen utmelding i det hele tatt, påpeker førstelektor Jan Erik Mustad ved Universitetet i Agder.

– Vi ser en bevegelse i opinionen i denne retningen. Denne analysen viser dystre spådommer, men ikke dystrere enn det mange har anslått tidligere. Den bruker tallmateriale som grunnlag for å vurdere hvor mørkt det blir. Man spekulerer i grader av mørkhet, sier Mustad til Dagsavisen.

Det er fortsatt et åpent spørsmål hvor tett tilknytningen til EU blir etter utmeldingen, og utfallet kan bli varianter av allerede eksisterende modeller, om enn ikke helt like (se nederst i saken).

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Får egen løsning

Statsminister Theresa May gikk tidlig hardt ut og kunngjorde at Storbritannia ville gå for et hardt brudd, som innebærer full utgang av det indre markedet og tollunionen og framforhandling av egne handelsavtaler med andre land og partnerskap. Siden er bildet blitt mer nyansert, og mange tror det går mot en sterkere tilknytning enn som så.

– Jeg kan ikke se noe akkurat nå som tilsier en hard brexit, sier Jan Eril Mustad.

– Hvis May skal forhandle fram en hard brexit med full utgang av det indre markedet, vil det skape en politisk backlash og ytterligere splittelse i landet, sier Mustad, som likevel ikke tror det blir en blåkopi av den norske modellen.

– Storbritannia er den nest største økonomien i EU, og stiller selvsagt sterkere enn Norge i slike forhandlinger. Det kan være de kommer til en slags avtale der man får en viss tilgang til det indre markedet uten fri flyt av arbeidskraft, sier Mustad.

Det er nettopp denne kombinasjonen EU har sagt er umulig – er man med i det indre markedet må man akseptere de fire friheter: fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. En viktig årsak til at mange i Storbritannia ville ut var ønsket om å redusere immigrasjonen fra andre EU-land. Samtidig er det sterke krefter som ønsker tilgang til de økonomiske godene innenfor det indre markedet.

– Her kan det komme til å avhenge av hvor mye britene er villige til å betale for å få til en løsning, tror Mustad.

Fire mulige scenarioer for Storbritannia utenfor EU

Her er mulige løsninger man kan tenke seg at Storbritannia kan ende opp med – eller mer sannsynlig: varianter av disse.

Norge-modellen

Storbritannia fortsetter som en del av det indre markedet, men utenfor tollunionen, slik som Norge. Denne løsningen sikrer landet fri flyt av varer og tjenester med EU, men problemet er at det medfører fri flyt av arbeidskraft, som Storbritannias regjering ikke ønsker – og ingen medbestemmelse i EU. Derfor vil en Norge-minus-løsning være mer sannsynlig, der Storbritannia forlater både det indre markedet og tollunionen, men tilpasser sitt regelverk i tråd med EUs, og slik kanskje får en viss tilgang til markedet.

Canada-modellen

Storbritannia får en omfattende og bred handelsavtale med EU à la CETA-avtalen mellom EU og Canada, som innebærer fravær av toll på eksport mellom partene. EUs sjefforhandler Michel Barnier mener dette er det eneste realistiske alternativet all den tid Storbritannia har sagt at landet vil ut av både tollunionen og det indre marked. Med en lignende løsning slipper britene innbetalinger til EU og forpliktelser til EU som de ville hatt om de var med i det indre markedet – men vil på den annen side få dårligere tilgang. Storbriannias brexit-minister David Davis har sagt han ønsker en «Canada-pluss-pluss-pluss-løsning».

Ingen avtale

Storbritannia forlater EU uten noen handelsavtale, og all handel med EU-land vil bli organisert etter reglene til Verdens handelsorganisasjon (WTO) inntil Storbritannia får laget bilaterale avtaler. Ingen avtale vil bety drastiske endringer på en rekke områder. Theresa May sa opprinnelig at «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale». Dette er likevel ikke en ønsket løsning, verken for EU eller Storbritannia, og partene jobber for å unngå denne situasjonen.

Tettere enn Norge

En løsning som ikke er på bordet for øyeblikket, og som kun blir aktuelt dersom det mot formodning blir en ny folkeavstemning om EU, slik noen har tatt til orde for, eller et valg som endrer den politiske situasjonen. Løsningen innebærer at Storbritannia fortsetter som en del av både det indre markedet og tollunionen. Men med en slik løsning ville britene gå bort fra de viktigste grunnene til å gå ut av EU, og det virker for øyeblikket lite sannsynlig.

Kilder: The Guardian, BBC, NTB