Moderne slaveri

DOHA (Dagsavisen): «Angel» vurderte å rømme da hennes venninne, en av de seks tjenerne i herskapshuset, ble slått i bakhodet med en stekepanne. Det var «Madam», husets frue, som slo.

- De behandler oss ikke som mennesker, forteller «Angel». Hun er i slutten av tjueårene, opprinnelig fra Filippinene, og jobber som tjener i hjemmet til en av Qatars mer innflytelsesrike familier.

Og «Angel» er langt ifra alene. Amnesty International offentliggjorde nylig en rapport der tjeneres arbeidsforhold blir beskrevet som «moderne slaveri». Og det dreier seg om titusener holdes bak murene i rikmannshjemmene i Qatar.

Ifølge Amnesty, er problemet knyttet til Kefala-systemet, lovene i landet som definerer arbeidernes kår. I dette systemet er en gjestearbeider fullstendig underlagt arbeidsgiverens makt. Vold og mishandel av gjestearbeiderne er utbredt ikke bare i Qatar, men i alle Golflandene. I Kuwait, der ytringsfriheten er større, rapporterer avisene om tjenere som forsøker å begå selvmord ved å hoppe til døden eller svelge giftige vaskemiddel.

Les også: Den nye makten i Midtøsten

Tvang

Menneskerettighetsorganisasjoner krever at Kefala-systemet må endres. Et stort problem er at arbeiderne ikke får forlate Qatar uten arbeidsgivers tillatelse. Dette fører til at mange arbeidsgivere unnlater å betale lønn, og i stedet tvinger gjestearbeiderne å jobbe gratis i bytte mot et løfte om å få reise hjem en gang i framtida.

Systemet har eksistert i mange tiår, men i takt med at verden følger tettere med Qatar nå på grunn av at det lille landet skal arrangere fotball-VM i 2022, har de dårlige arbeidsvilkårene kommet på den internasjonale dagsordenen.

- Her må vi passe at vi ikke skaper et inntrykk av en «stygg araber». Men mange ganger dreier det seg faktisk om virkelige forferdelige arbeidsforhold, ja, mange vil kalle det slaveri, sier forsker Zahra Baber ved Georgetown universitetets Doha-avdeling.

Som forsker sliter hun med å få komme i kontakt med gjestearbeiderne.

- De lever jo isolert inne i husene, ofte måneder av gangen, og familiene vil ikke gi oss adgang. Det vi har gjort er å møte opp på flyplassen for å komme i kontakt med tjenere som er på vei ut av landet, forteller Baber.

Kontakt med en hushjelp

For Dagsavisen er det viktig å prøve å få tak i en av disse moderne slavene, som med egne ord kunne fortelle om livet som slave i det 21-århundret. Ettersom vi visste at mobiltelefonene utgjorde de isolerte arbeidernes eneste kontakt med omverdenen, gjorde vi følgende:

Vi sporet opp en artikkel på nettet som omtalte arbeidsforholdene i herskapshusene i Doha. Deretter tok vi kontakt med alle - om lag 40 mennesker - som hadde «likt» saken på Facebook, i håp om at i det minste noen av dem «likte» saken fordi de følte seg personlig berørt.

Snart fikk vi svar fra fire personer, og tre av dem sa de var tjenere som altså jobbet bak høye murer med kun minimal kontakt med verden utenfor. De fortalte om sine erfaringer, og snart ble det også klart at «Angel» ville være mest relevant for saken siden hun også beskrev at hennes lovte lønn ofte blir holdt tilbake.

«Angel» er 33 år gammel, fra Filippinene, og har vært i Doha litt over et år. Før det var hun i Kuwait. I dag jobber hun som hushjelp i et hus sammen med fem andre tjenere - en kokk, en sjåfør, to for madamen, og to for å vaske og stelle. Vi kommuniserte ved hjelp av tekstmeldinger.

- Vi jobber fra klokken sju om morgenen til 22-23-tida om kvelden. Det er riktig at vi blir behandlet om slaver. Ingen bryr seg om oss. Og siden herren i huset er kjent i Qatar, er loven på deres side. Jeg kjenner kvinner som blir voldtatt uten at de kan gjøre noe.

Etter noen dager foreslo Dagsavisen at vi burde møtes, men da var svaret enkelt: - Vi er ikke fri til å gå ut. Vårt hus er omringet av kameraer, og vi får ikke gå utendørs alene, svarte hun.

Møte i hemmelighet

Men så plutselig, mens jeg intervjuet en lokal avisredaktør, fikk jeg følgende SMS fra «Angel». «Møt meg ved KFC i al Sadd om en time.»

Umiddelbart tok vi drosje til Kentucky Fried Chicken-restauranten, men var også klar over at møtet kunne være en felle: Myndighetene i Qatar har lite til overs for journalister som graver i arbeidsforholdene.

Omsider møtte «Angel» opp. Hun hadde plutselig fått en mulighet til å komme da hun og sjåføren ble sent ut - alene - for å plukke opp madamen. Men «Angel» var skjelven av frykt, livredd for politiet eller å bli sett av noen i familien. Så vi gikk bak restauranten for å prate.

Fattigdom

- Vi kommer til Qatar fordi vi er fattige. Jeg må ofre meg. Jeg er eldst av ni søsken, og jeg har en to år gammel datter hjemme, sier hun og viser et bilde av sitt barn. Hun får tårer i øyene.

- Når det blir for vanskelig lukker jeg øynene og ber til Gud om å gi meg styrke, sier hun, mens hun ser seg engstelig om.

Hun forteller at hun forlot Kuwait etter at «broren til min Sir ville bruke min kropp.»

- Vi har ingen verdi, de kan gjøre nesten som de vil med oss, sier hun.

Etter å ha snakket sammen i kanskje 20 minutter, løper hun tilbake til bilen og sjåføren.

Qatar lover nå å bedre arbeidsforholdene i slike hjem, etter hardt press fra menneskerettighetsorganisasjoner. Men «Angel» har liten tro på at noe vil bedres.

- Dette dreier seg om verdier som har eksistert i generasjoner, skriver hun i en sms fra huset bak murene.

- Mange, kanskje noen, vil snart forstå at vi er mennesker.

roger.hercz@dagsavisen.no

Det nye maktsentrum

De superrike Golf-statene får en stadig viktigere rolle i Midtøsten.

Landene forsøker å gå inn i tomrommet etter Bagdad, Kairo og Damaskus, som drukner i egne problemer.

Qatar spiller en stadig viktigere rolle økonomisk, politisk og strategisk, og skal arrangere fotball-VM.

I en serie artikler vil Dagsavisen se nærmere på Qatar og regionen rundt.