Innenriks

Mister fotfeste 
i Afghanistan

FREDSBYGGING: ISAF-styrken forlater Afghanistan i løpet av året, men NATO ønsker en ny, internasjonal tilstedeværelse i landet. Striden om presidentvalget gjør det vanskelig.

Afghanistan har vært fastlåst i en politisk blindgate siden presidentvalget i vår. De to kandidatene, Abdullah Abdullah og Ashraf Ghani, klarer ikke å bli enige om hvem som vant valget, og anklagene om valgfusk hagler fra begge parter. USAs utenriksminister, John Kerry, har grepet inn for å dempe gemyttene.

Nå får også valgkaoset følger for NATO. Veien videre i Afghanistan var opprinnelige den store saken på toppmøtet i Newport i Wales denne uka. Nå tar konflikten i Ukraina mye av oppmerksomheten, men krangelen etter presidentvalget sørger for at også Afghanistan er høyt på agendaen.

Vanskelig situasjon

Etter planen skal ISAF-styrken, som er til stede for å støtte den afghanske hæren og hjelpe til å stabilisere den afghanske staten, trekkes ut av landet i løpet av året. NATO ønsker å få på plass en etterfølger til ISAF som skal bidra til «å trene, rådgi og assistere» afghanerne. Det som gjør situasjonen vanskelig, er at man trenger en invitasjon fra afghanske myndigheter, sier general­sekretær Kate Hansen-Bundt i Atlanterhavskomitéen til Dagsavisen.

- NATO må få til en endelig avtale med en eventuell ny afghansk president eller regjering før de kan få på plass denne styrken, sier hun.

I begynnelsen av august kunngjorde de to kandidatene at de var blitt enige om å danne en samlingsregjering uansett hvem som ble utropt som vinner av presidentvalget. Men ingen vinner er kåret, og forhandlingene er nå avbrutt.

Sivile har ikke gjort jobben

Problemene Afghanistan nå møter, viser at det har vært gjort en for dårlig jobb i etterkant av militærets arbeid, mener professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Janne Haaland Matlary. Hun sier det militære ikke kan klandres for den demokratiske fallitten i Afghanistan.

- Sivile aktører har ikke gjort jobben. Derfor er det store problemer. En kardinalfeil er å tro at militærmakten sikrer politisk stabilitet, det kan den aldri gjøre. Den kan kun sikre samfunnet slik at andre sivile virkemidler får tid til å virke, men denne tida og innsatsen er ikke vestlige regjeringer villige til å satse, sier hun.

Tolv år og like langt?

NATOs tilstedeværelse i Afghanistan har vart i tolv år. Norge har vært til stede like lenge og bidratt med nærmere åtte milliarder kroner i landet. Som Dagsavisen skrev i sommer, er landet fortsatt langt unna å være det stabile demokratiet man så for seg i Vesten.

Det er uklart om regjeringen ønsker å bidra med videre støtte til en forlenget internasjonal tilstedeværelse, men flere av NATO-stormaktene har allerede meldt sin interesse.

- Norge har ennå ikke bestemt seg, men Tyskland er blant landene som ønsker å være med sammen med USA og flere andre allierte i en eventuell ny styrke, sier Hansen-Bundt.

Hun tror NATO-styrkene som har vært i Afghanistan sitter på mye verdifull erfaring og frykter at dette vil gå tapt når ISAF nå avvikles.

- Spørsmålet er hvordan NATO og partnerlandene skal opprettholde den militære samkjøring Afghanistan-operasjonen har gitt dem, sier hun.

iver.kleiven@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen