Verden

Midtøstens håpløse 
kamp mot internett

STRAMMER NETTET: Tyrkernes motstand mot regjeringens knebling av internettet er nå blitt så omfattende at enkelte har omdøpt Istanbul til Resistanbul.

JAFFA (Dagsavisen): En uke før lokalvalget i Tyrkia er statsminister Recep Tayyip Erdogan så lei anklagene på nettet som hevder at han og hans familie er korrupte, at han har blokkert tilgangen til Twitter.

- Vi skal utslette Twitter. Jeg bryr meg ikke om hva verdenssamfunnet vil si, tordnet Erdogan.

Å nekte tyrkerne adgang til den verdensomspennende mikrobloggen viser seg imidlertid lettere sagt enn gjort. Folk lærte seg nemlig raskt å omgå regjeringsblokaden, og ifølge den lokale nyhetsportalen zete.com satte tyrkere deretter rekord i antall twitter-meldinger. Siden forbudet ble innført har tyrkere i snitt sendt ut rundt 17.000 twitter-meldinger i minuttet. I helgen tok Erdogan kampen mot internett ett skritt videre, og blokkerte også tilgangen til en Google-tjeneste som folk brukte til å protestere mot Twitter-blokkeringen.

Uønsket debatt

Den tyrkiske regjeringens skritt er bare ett eksempel på hvor langt autokratiske regimer er villige til å gå for å holde uønsket debatt ute. For Tyrkia er langt ifra det eneste landet i Midtøsten som ser på internettet som en trussel.

For bare 20 år siden hadde diktatorer nær total kontroll over informasjonen folk hadde tilgang til. Nå forsøker altså den neste generasjons ledere å finne sine løsninger for å beholde kontrollen. Under revolusjonsdagene i Egypt i januar og februar 2011, slo president Hosni Mubarak rett og slett av internettet i Egypt. Alle internettleverandører fikk beskjed om å stenge tilgangen.

Politisk tregt internett

Også regimet i Iran ser fordeler i å begrense folks tilgang til nettet. Internetthastigheten er blant de laveste i verden, Iran er nummer 135 av 170 land.

- Jeg forstår ikke hvorfor de tvinger oss til å leve i en hule, sier 32-årige Ahmadreza til avisen The National fra De forente arabiske emiratene.

Men også i Iran vet folk å omgå restriksjonene. Selv om Facebook og Twitter formelt er utenfor rekkevidde, er det antatt at rundt fire millioner iranere har Facebook-kontoer.

Enkelte sier at de støtter regimets politikk.

- Jeg vil ikke bruke sosiale medier. De fremmer stoff som går imot vår islamske tro, og folk har brukt dem mot det styrende systemet, sier 34-årige Amirali.

Men i et land som på den ene siden ønsker å opprettholde kontrollen hjemme og på den andre siden ønsker å vise et positivt ansikt utad, får en paradoksale resultater: For hvem er det som har to Twitter-kontoer, en Facebook-konto og er aktiv på Instagram om ikke selveste den øverste lederen, ayatolla Ali Khamenei.

Nå lover regimet imidlertid bedre dager.

- Vi kan ikke stanse teknologiens framskritt bare ved å si at vi beskytter islamske verdier, sier kulturminister Ali Janati.

Dette er i tråd med løftene til den reformorienterte presidenten Hassan Rouhani.

Men det er ikke bare undertrykkende regimer som prøver å temme det politiske potensialet på internett. Det gjorde amerikaneren Edward Snowden klart med avsløringene av USAs avlyttinger. Men mens demokratiske regimer hittil har fokusert på å få tilgang til internettets private innhold, forsøker ikke-demokratiske regimer heller å stanse selve informasjonsstrømmen.

Politisk test

I Tyrkia var det da pinlige telefonsamtaler mellom statsministeren og hans sønn ble lastet opp på YouTube, at den moderate islamistlederen slo til. I samtalene ba Erdogan sønnen «kvitte seg med pengene» så raskt som mulig, samtidig som tre av hans statsråder måtte trekke seg nettopp over korrupsjonsmistanker.

Lokalvalget den 30. mars vil bli en test for den pro-islamistiske regjeringen. Til og med før helgen kom selv enkelte regjeringstopper i Ankara til konklusjonen at internettblokaden hadde gått for langt.

- Det er ikke juridisk mulig å slå av internettet, protesterte Abdullah Gul, presidenten. I en twitter-melding.

roger.hercz@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen