Midtøsten frykter Brexit

JERUSALEM (Dagsavisen): Flyktninger fra Midtøsten strømmet nordover, militante islamister har slått til mot Europas storbyer. Men denne gangen er det i stedet Midtøsten som trolig vil føle konsekvensene av utviklingen hos naboen i nord.

– Ja, vi vil kunne se følger, ikke bare på den økonomiske, men også på den diplomatiske fronten, sier Francesca Ruisi, EU-ekspert ved Senteret for strategiske studier i Amman, Jordan.

Spesielt når det gjelder utenrikspolitikken blir EU i det arabiske Midtøsten ofte ansett som en motvekt til USA. Skulle Storbritannia velge å forlate EU på torsdag, vil den europeiske alliansen bli svekket, noe som igjen er ventet å svekke Brussels innflytelse i Midtøsten.

– Av og til ser en jo selvoppfyllende profetier. Hvis det er riktig å si at Storbritannia har vært en viktig aktør når det gjelder EUs Midtøsten-politikk, er det ingen tvil om at EU vil bli svekket, advarer Ruisi.

Les også: Skremt av mulig brexit

Uavhengig

I de senere årene har EU søkt å stake ut en Midtøsten-kurs mer uavhengig av Washington. Og nettopp i dag skal EUs utenriksministre samles i Brussel, der de er ventet å gi sin støtte til et fransk initiativ for å få liv i fredsprosessen mellom Israel og Palestina.

Ikke alle i Midtøsten derimot, skiller mellom USA og EU, og spesielt islamistiske grupper anser begge som del av den samme anti-muslimske vestlige imperialismen. Tyrkia, på sin side, har et langt mer anstrengt forhold til EU enn til USA. Iran igjen, har liten sympati til spesielt Storbritannia, og bærer fremdeles nag til London som i 1953 deltok i kuppet mot den folkevalgte statsministeren Mohammad Mosaddegh.

Men EUs Midtøsten-politikk er heller ikke på noen måte entydig. På den ene siden forsøker EUs institusjoner å hamre ut en felles politikk på avgjørende felt, som Iran, Irak, Syria, Israel og Palestina. Samtidig fører mange av landene likevel sin egen uavhengige utenrikspolitikk. Frankrike, for eksempel, presset fram bombing av Libya, og er langt mer kritisk til Syrias president Bashar Assad enn resten av EU.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fransk test

Nettopp Storbritannia samarbeider til tider nærmere med USA enn med EU i Midtøsten, noe man blant annet så i alliansen mellom Tony Blair og George Bush i Irak-krigen. I de senere årene har London også innledet et nært samarbeid med Israel. Tyskland, på grunn av nazistenes folkemord av jødene, har på sin side lenge vært en av Israels viktigste forsvarere innad i EU-institusjonene.

Ifølge Jane Kinninmont, Midtøsten-ekspert ved den London-baserte tenketanken Chatham House, har faktisk Storbritannia og EU til de grader kjørt uavhengige løp i Midtøsten at en Brexit knapt vil påvirke Brussels egen politikk. Hun advarer derimot at støtten til menneskerettighetsarbeidet i regionen vil bli svekket.

– Den britiske politikken vis-à-vis Midtøsten er stort sett uavhengig av EU, så den vil ikke bli radikalt forandret av en Brexit. Men mulighetene til å arbeide for fred, lov og orden og menneskerettigheter vil bli redusert, skriver hun i en Chatham House-rapport som ble offentliggjort i forrige uke.

På den ene siden er det sant nok så at EU støtter pro-demokratiske grasrotaktivister i flere av Midtøsten-landene. Men mange anser likevel EUs rulleblad på dette området for å være heller tvilsomt. Lokale demokratiaktivister i vidt forskjellige land som Tyrkia, Syria, Iran og Egypt har allerede over en lang periode anklaget EU for å være villig til å selge deres menneskerettigheter til fordel EUs større geopolitiske interesser.

Så kanskje blir den store testen da nettopp det franske fredsinitiativet. Ifølge planen skal Israel og Palestina bli gitt en tidsramme for å ferdigforhandle en fredsavtale. Palestina har allerede akseptert planen, mens Israel har sagt «nei, takk», og sammenligner initiativet med den kolonialistiske britisk-franske Sykes-Picot avtalen fra 1916.

Les også: Labour sitter med nøkkelen i britenes EU-avstemning

Lange linjer

Tross spenningen, ser man innad i Israel likevel et klart ønske om at Storbritannia forblir en del av EU.

– EU er vår store handelspartner. Og Storbritannia har lenge vært mer balansert når det gjelder Israel enn resten av EU. Så vi vil gjerne at Storbritannia forblir, sier Oded Eran, som var Israels ambassadør til EU fra 2002 til 2007, i et intervju med Dagsavisen.

Lenger sør, i Egypt, er landets nest største by, Alexandria, oppkalt etter en makedonsk krigsherre og ikke en egypter, og forholdet mellom Midtøsten og Europa går flere tusen år tilbake i tid. For alle er det også klart at slik vil det fortsette, selv med mer intenst styrke.

– Men ikke alt er avhengig av EU. Mye vil nå være avhengig av hvilken kurs Midtøsten selv vil velge, avslutter forsker Ruisi i Amman.

Les også: Slåss for å holde EU samlet