Marie (60) ble voldtatt av fire menn

Marie Gorette lå på sykehus da fire væpnede menn kom inn, bandt sykepleieren fast og tok henne med utenfor. Én etter én voldtok de den eldre kvinnen, mens de andre holdt henne fast.

I dag er underlivet hennes ødelagt av fistula. Det førte til at mannen hennes forlot henne.

– Mannen min ville ikke ha meg lenger, forteller Marie Gorette til Kirkens Nødhjelp, som driver arbeid i området.

Hun er mor til ni barn, men nå har hun kun kontakt med én datter.

Les også: En gang var det storkrig her. Nå blusser volden opp igjen.

Strategisk våpen

Marie Gorette er en av tusenvis av kvinner i Den demokratiske republikken Kongo som er blitt voldtatt de siste årene. Overgrepene er grusomme i seg selv, men får i tillegg enorme konsekvenser på så mange plan for dem som blir rammet.

– Voldtekt er et strategisk våpen som rammer langt mer enn én person. De som står bak bruker voldtekt bevisst, sier Vegard Tjørhom i Kirkens Nødhjelp, som møtte Marie Gorette.

For i tillegg til de fysiske og psykiske traumene, opplever mange å bli stigmatisert og avvist av sine nærmeste.

– Den kvelden ødela en hel familie, sier han om hendelsen Gorette gikk gjennom.

I dag får Marie Gorette hjelp på Lydias House i Goma, et senter for kvinner og jenter som er blitt utsatt for seksuell vold. Hun ønsker å fortelle sin historie for å gi oppmerksomhet til et enormt problem i Den demokratiske republikken Kongo.

– Hun er en kvinne med en enorm styrke i seg på tross av situasjonen hun har havnet oppi, forteller Tjørhom.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere voldtekter igjen

Utviklingen går feil vei i det krigsherjede landet: Forekomsten av seksuell vold øker igjen, ifølge den internasjonalt anerkjente gynekologen Denis Mukwege. Han er blitt nominert til Nobels fredspris en rekke ganger for sitt arbeid med å operere kvinner som er blitt skadet i underlivet etter voldtekt.

– I 2015 merket vi en markant nedgang i seksuell vold. Men fra slutten av 2016 og 2017 har det vært en økning igjen, sier Mukwege til nyhetsbyrået AFP.

Gynekologen Denis Mukwege er blitt nominert til Nobels fredspris en rekke ganger. Foto: Mimsy Møller

Han kaller voldtekt et masseødeleggelsesvåpen.

Den østlige delen av Kongo har fortsatt å være urolig etter avslutningen av storkrigen i landet i 2003. Seksuell vold har vært en av våpnene. Men nå ser Mukwege en ny utvikling i provinsen Sør-Kivu, der han jobber:

– Nå er det sivile som står bak det meste av den seksuelle volden i Sør-Kivu, og ikke lenger sikkerhetsstyrkene eller væpnede grupper, sier Mukwege.

Det var nettopp sivile som voldtok Marie Gorette. Men mange av de sivile som står bak voldtekter nå, har en bakgrunn fra opprørsgrupper, ifølge Panzi-sykehuset, som ble opprettet av Mukwege.

Les også intervju med Denis Mukwege i Dagsavisen: – Voldtekt i krig er et masseødeleggelsesvåpen

Verre

Økningen av seksuell vold skjer i takt med en forverret situasjon flere steder i Kongo de siste månedene, som har ført til at en rekke organisasjoner roper varsku. Krisen har nådd FNs nivå tre, som er den mest alvorlige graden – det samme som Syria, Jemen og Irak.

I Nord- og Sør-Kivu har det vært urolig i flere tiår, men volden er blusset opp.

– Nesten alle snakket om forskjellige opprørsgrupper. De kommer til landsbyene, setter fyr på husene, dreper mennene og voldtar kvinner. Ofte vil de ta kontroll over territorier, enkelte har etniske motiver, eller det er en kombinasjon. Mange av gruppene øst i landet er avleggere av grupper som ble jaget ut av nabolandet Rwanda etter folkemordet der i 1994, sier Tjørholm.

Les også: De uønskede på kanten av Europa: Slik er livet på Lesbos.

Det som gjør situasjonen spesielt kritisk for DR Kongo, er at det nå foregår ulike væpnede konflikter i flere ulike områder: Nord- og Sør-Kivu, Kasai, Katanga og Tanganyika. I alle områder foregår det kamper mellom ulike væpnede grupper, flere steder fra ulike etniske grupper. Dette skjer samtidig med at det pågår en politisk konflikt rundt president Joseph Kabila, som har utsatt å holde valg etter at mandatet hans gikk ut i desember 2016.

– Den politiske situasjonen gjør alt ustabilt, sier Vegard Tjørhom.

– Opptøyer i mer sentrale strøk har ført til at det er mindre ressurser til sikkerhetstiltak i de andre områdene, som kan skape åpninger for mer vold. I tillegg påstår mange flyktninger at det er folk med mye makt som gir penger til væpnede grupper for å drive fram vold og konflikt. De mener dette er personer som har interesse av at Kabila ikke går av, og som derfor ønsker ustabilitet slik at valget ikke kan avholdes, forteller Tjørhom.

President Kabila har sagt at valg skal avholdes i desember i år, men dette er fortsatt svært usikkert.

Les også: I skyggen av Syria og Jemen styres DR Kongo mot en humanitær katastrofe

Ble tatt

Takket være vakten på sykehuset ble gjerningsmennene bak voldtekten av Marie Gorette tatt. Vakten ringte politiet, som pågrep gjerningsmennene. De er nå dømt til 15 års fengsel.

Det er uvanlig at gjerningsmenn faktisk blir straffet i Den demokratiske republikken Kongo. Straffrihet er utbredt.

– Det at sjansen for å slippe unna var ganske stor, var trolig en grunn til at disse mennene faktisk gjorde det de gjorde, sier Tjørhom.

Med få unntak er ledere av væpnede grupper, som ofte har stått bak voldtekter selv eller beordret dem, blitt stilt til ansvar for hva de har gjort.

Gynekolog Denis Mukwege mener straffrihet er det store problemet i kampen mot seksuell vold. Da Dagsavisen intervjuet ham i fjor trakk han fram to ting som må til: Mer etterforskning av personer og grupper som mistenkes for å ha brukt voldtekt som våpen, og hard bruk av sanksjoner overfor personer som er ansvarlig for overgrepene.

Marie Gorette har ikke gitt opp, til tross for den ekstremt vanskelige situasjonen. Hun får psykososial støtte på senteret. Hun lærer å lage smultboller, noe hun håper å skaffe et levebrød av. Hun ønsker å klare seg selv økonomisk.

– Jeg forsøker å få livet til å gå videre, sier hun.

Les også: De har Afrikas største økonomi, men vil i 2030 være det landet som har aller flest ekstremt fattige

Egeland: – Det finnes ingen unnskyldning

– Det finnes ingen unnskyldning for handlingslammelsen. Disse menneskelivene er like viktige og like verdige som menneskeliv andre steder i verden, sier generalsekretær Jan Egeland i en uttalelse fra Flyktninghjelpen før dagens giverlandskonferanse for Kongo i Genève.

Generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen. Foto: AP

Antall mennesker i nød i DR Kongo er mer enn doblet siden 2014, og har nå nådd samme nivå som i Syria, ifølge Flyktninghjelpen. 13 millioner trenger hjelp i landet.

Flyktninghjelpen sier at en firedobling av den nåværende støtten må til for å sikre at kongolesiske sivile får nødvendig hjelp.

– Mangelen på penger har allerede påvirket det humanitære arbeidet. Våre kollegaer i Nord-Kivu ser andre hjelpeorganisasjoner i området trekker seg ut eller nedbemanne, mens behovene bare øker, sier Egeland.

I fjor ble bare litt over halvparten av summen det internasjonale samfunnet mente var nødvendig for Kongo lagt på bordet. Nå har behovene blitt enda større, og FN og andre humanitære organisasjoner ber om over 13 milliarder kroner.