Macron: Hvem er han egentlig?

PARIS (Dagsavisen):

Hvem er mannen som har lyktes i å bli Frankrikes yngste president siden Napoléon, uten et tradisjonelt parti i ryggen?

LES OGSÅ: Macrons velgere: - Vi er et knust land. Macron vil lime oss sammen

En av verdens mektigste

Macron vil innta presidentembetet som er et av de mektigste i verden, der presidenten har flere fullmakter enn i USA.

Mislykkes han, er det ventet at det ekstreme høyrepartiet Nasjonalt Front vil vokse seg enda sterkere til neste valg om fem år.

I praksis vil Macron møte tøff motstand fordi 43 prosent av velgerne oppgir at de stemte på han for å gjøre motstand mot Le Pen, ifølge en måling fra Ipsos/Sopra Steria.

Bare 41 prosent sa i forkant av andre valgrunde at de ønsket at Macron skulle spille en viktigere rolle i «månedene og årene som kommer«, ifølge Kantar Soffres.

Macron går dermed i gang med den krevende oppgaven å forene et historisk splittet Frankrike med tillit på rekordlavt nivå, sammenlignet med tidligere presidenter.

Vil gjøre Brexit tøffere

EUs ledere trekker nå et lettelsens sukk etter at Macron har blitt valgt som Frankrikes neste leder.

Han var den eneste svorne EU-tilhengeren under valgkampen, der Nasjonal Fronts kandidat Marine Le Pen tok til orde for «frexit» dersom det franske folk sa ja i en folkeavstemning.

Det er ventet at Macron nå vil gjøre det vanskeligere for britene å dra fordeler av brexit, for å forhindre at resten av Europa fristes til å følge etter og melde seg ut av EU.

Som tidligere investeringsansvarlig hos storbanken Rothschild, vil han trolig prøve å lokke finanseliten fra London til Paris.

LES OGSÅ: Le Pen vingler om «frexit»

EU: Et svik uten reform?

Macron har lovet å reformere EU, og konstaterer overfor BBC at det vil være et svik overfor velgerne å la EU fortsette som før.

- Dagen etter, vil vi da ha frexit eller Nasjonal Front igjen, har han sagt til BBC.

Macron vil gjenopplive den fransk-tyske motoren i EU. Mens Le Pen under valgkampen gjentatte ganger skjelte ut Tyskland for å styre EU til egen fordel, ønsker Macron å bedre forholdet til Tyskland.

Han tar til orde for å en felles finansminister i eurosonen, med et felles budsjett, som kontrolleres av et eget parlament. Han ønsker også et felles forsvar i unionen.

Men med et EU som beveger seg i flere hastigheter, vil Macron møte flere hindringer: Mange av EUs velgere har uttrykt nettopp sterk mistillit til unionen og økt samarbeid.

LES OGSÅ: – Frankrike for fornyelse

Omfavner Uber-sjåfører

Men den nye presidenten er langt fra populær i store deler av befolkningen.

Macron la seg ut med franske fagforeninger etter forslaget om å skrape Frankrike 35 timers arbeidsuke som finansminister i Hollande-regjeringen (2014-2016). Han endte med å måtte trekke dette forslaget.

Men han ønsker fortsatt å styrke bedriftenes muligheter til å forhandle om større fleksibilitet rundt arbeidstid, på bekostning av fagforeningenes rolle.

Frankrikes økonomiske vekst var på beskjedne 1 prosent i 2016. For 15 år siden var levestandarden her på linje med i Tyskland, ifølge The Guardian. I dag er den i Tyskland fem ganger høyere.

Også når det gjelder arbeidsledighet blant unge, er Frankrike i Europa-toppen i ledighet, nær hver fjerde franskmann mellom 16 og 25 år står uten jobb.

Macron ønsker å framstille seg som en kandidat som forstår den digitaliserte økonomien og et arbeidsliv i endring.

Til det franske gravenettstedet Mediapart har Macron sagt at Uber, en del av den globale delingsøkonomien, får unge i forstedene til å kle seg i dress og gå på jobben.

Det er mer enn den franske staten har lyktes i å tilby dem, sier Macron.

Macron har også lovet franske bedrifter ekstra betalt for å ansatte unge fra de sosialt utsatte forstedene utenfor de store byene, unge som diskrimineres ut av arbeidsmarkedet.

En nordisk sosialdemokrat?

Macron er en nordisk sosialdemokrat, skriver Financial Times: med en kombinasjon av fiskal disiplin og offentlig pengebruk.

Han står for en økonomisk liberalisme. Macron tar til orde for å kutte 120.000 stillinger i det offentlige i løpet av de neste fem årene.

Han vil øke forsvarsbudsjettet til to prosent, ansette 10.000 flere politifolk og lage en egen spesialstyrke mot IS. Han tar til orde for økt samarbeid med USA i kampen mot IS.

Nytt sentrum i Frankrike

Macron hevder å ha endret fransk politikk for alltid ved å verken tilhøre venstre- eller høyresiden, som han mener er et skille som ikke lenger oppleves som relevant for franskmenn.

Frankrike har ikke noen lang tradisjon for sterke sentrumspolitikere.

Den første presidenten for et politisk sentrum var Valéry Giscard d’Estaing, som mislyktes i å bli fransk president på ny i 1981.

- Macron er bestefar

Emmanuel Macron kommer fra en middelklassefamilie. Faren er nevrokirurg, professor og underviser i nevrokirurgi, mens moren er utdannet lege.

Det var bestemoren, tidligere lærer og fra trangere kår, som ga Macron engasjement for saker på venstresiden, sier han selv.

Han gikk på en katolsk skole i byen Amiens, der han tilbrakte store deler av barndommen. Det var på denne tiden, som 16-åring, at han møtte Brigitte Trogneux, som da var 40 år og hans dramalærer, og senere skulle bli hans ektefelle.

Trogneux sies å ha spilt en viktig rolle i presidentvalgkampen, blant annet ved å gi råd til Macron om hvordan han skal opptre på scenen.

Det har vakt oppsikt at Macrons ektefelle er 25 år eldre enn ham selv. Hun har selv flere barn fra tidligere ekteskap, og flere av dem har bidratt i presidentvalgkampen for Macron.

Selv har Emmanuel Macron (39) ingen barn, men sier at han har «kjærlighetsbarn» i Trogneuxs barn. Disse har igjen fått barn, noe som innebærer at Macron er «ste-bestefar» til Trogneuxs barnebarn.

Macron bidrar til å ta et oppgjør med stereotypien om hva en fransk kjernefamilie skal være, mener mange franskmenn.

Lærer-yndling

I tidlige år ble Emmanuel Macron lagt merke til som en briliant elev, og fortsatte skolegangen på eliteskolen, den videregående skolen Henri IV i Paris, der kremen av unge, lovende går.

Han valgte en litterær retning på videregående, og omtales som en sympatisk medelev, som gikk på få av festene som ble arrangert.

En tidligere skolekamerat omtaler Macron slik i finansavisa Les Echos:

«Han var utrolig moden. Han var venn med alle lærerne, og svært lite med oss.»

- Tjente nær 28 millioner

Deretter studerte han ved Sciences Po og École Normale d’Administration (ENA), eliteskoler som er nær obligatorisk for å bli president i Frankrike.

Han ble inspektør for finansdepartementet, og deretter medlem av en kommisjonen som skulle styrke Frankrikes økonomiske vekst, under ledelse av den kjente franske økonomen Jacques Attali.

Macron meldte overgang til privat sektor. Han arbeidet med investeringer i banken Rotschild, der han skal ha tjent nær tre millioner euro (vel 28 millioner norske kroner) i løpet av fire år, ifølge Les Echos.

I 2012 ble han personlig rekruttert inn som rådgiver for utgående president for sosialistpartiet, Francois Hollande.

Han ble deretter finansminister for Hollande, som han var inntil 2016, da han gikk av for å danne den politiske bevegelsen «En Marche!».

LES OGSÅ: – «Elitens mann» kan vinne