– Må strekke seg lenger

– Den britiske regjeringen har vært veldig tøff i retorikken, og har gått svært høyt ut foran forhandlingene med EU. Det er ikke et spesielt bra utgangspunkt. All fornuft tilsier at britene må strekke seg lenger enn de har signalisert til nå, sier førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo til Dagsavisen.

I dag gjør statsminister Theresa May det ingen andre regjeringssjefer har gjort før henne: hun iverksetter artikkel 50 i Lisboa-traktaten på vegne av Storbritannia.

Det igangsetter formelt utmeldingsprosessen. Innen to år vil landet være ute av unionen, som det første i det europeiske samarbeidsprosjektets 60 år lange historie.

Les også: Ut av EU, så parlamentet

Fallhøyde

Prosessen begynner med at May i dag sender et brev til presidenten av Det europeiske råd der hun kunngjør at Storbritannia ønsker å forlate EU.

Så skal resten av EU bli enige om retningslinjer for forhandlingene, før knalltøffe forhandlingsrunder etter hvert innledes på en rekke områder mellom Storbritannia og EU; blant annet om økonomi, handel, migrasjon og ikke minst rettighetene til EU-borgere i Storbritannia og britiske borgere i EU-land.

EU-kommisjonens sjefforhandler Michel Barnier har gjort det klart at en utmeldingsavtale må være sluttført i løpet av oktober 2018 for å få den gjennom EU-parlamentet innen mars 2019.

Men fallhøyden er stor for Theresa May, som gikk høyt ut da hun i januar holdt talen der hun meislet ut sin visjon for Storbritannia utenfor EU. «Ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale», sa statsministeren.

Storbritannias regjering ønsker å forhandle fram en handelsavtale med EU, slik den også ønsker å gjøre med andre land og sammenslutninger i verden. Hva slags avtale det blir, og når en slik avtale er klar, er helt uvisst.

Men nå er det signaler om at britiske regjeringsmedlemmer har dempet retorikken bak dørene, skriver avisen The Guardian.

– De har innsett at «ingen avtale er bedre enn en dårlig avtale» ikke vil fungere, sier en ambassadør i Storbritannia med omfattende innsikt i EU til The Guardian.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil helt ut

Statsminister Theresa May har gjort det klart at Storbritannia ønsker å forlate ikke bare EU, men også det indre markedet, som Norge er en del av selv om vi ikke er EU-medlem. En slik «hard brexit» er det de fleste som ønsket seg ut av EU har kjempet for. En slik løsning vil kreve at britene vil måtte framforhandle en egen frihandelsavtale med EU, men samtidig slipper Storbritannia å være bundet av de fire friheter, blant annet fri flyt av arbeidskraft. Migrasjonen innenfor EU har vært et av de mest betente stridstemaene i EU-debatten i Storbritannia, og et hovedargument på brexit-siden har vært at Storbritannia vil ha «kontroll over egne grenser».

– Vil bli skuffet

Theresa May var egentlig blant dem som ønsket å bli i EU, men har likevel valgt en hard brexit-linje, til glede for de skarpeste EU-motstanderne. EU-tilhengere som håpet på en «mellomløsning» er blitt skuffet.

– Siden May var på remain-siden var hun ventet å ha et balansert lederskap der hun tøylet de sterkeste brexit-kreftene, men hun er i sterk grad blitt fanget av en krass argumentasjon fra den fløyen, og har ikke evnet å bygge bruer. Hun har tatt «Møllers tran»-varianten, mener Øivind Bratberg.

– May mener det kun kan være et klart svar, nemlig en hard brexit, på den beskjeden folkets flertall ga. Hun har lagt fram en veldig optimistisk versjon av hva Storbritannia kan være etter brexit. Det overordnede dilemmaet er at Storbritannia ønsker vid markedsadgang i Europa kombinert med full nasjonal kontroll over lovgiving og migrasjon. De målene lar seg ikke nå samtidig. Det er klart hun er nødt til å skuffe den skarpeste brexit-fløyen, sier Bratberg, som følger britisk politikk og brexit-debatten tett.

Les også: Store utfordringer, stadig tillit

Skotsk press

Mens Storbritannia ønsker at forhandlinger om en ny handelsavtale med EU skal være en del av diskusjonene, mener EU at dette skal kjøres separat og holdes utenom «skilsmisseforhandlingene».

– Storbritannia ønsker handelsforhold med diverse partnere globalt, hvor EU er en brikke i det store spillet. Men faktum er at det er den største brikken, og det er helt avgjørende at det blir et godt fungerende forhold, sier Bratberg.

Parallelt med dragkampen med resten av EU skal den britiske håndtere en stadig sterkere dragkamp internt i den britiske unionen. En ny skotsk folkeavstemning er igjen blitt et tema, og er et krav fra førsteminister Nicola Sturgeon. Flertallet i Skottland stemte for å bli i EU. De skotske nasjonalistenes ønske om uavhengighet fra Storbritannia har styrket seg etter brexit-avstemningen, og etter at det ble klart at det vil bli en hard brexit.