Verden

Må ruste seg mot værkatastrofer

Utviklingsland kan ta flere grep for å være bedre rustet mot naturkatastrofer. Rike land har likevel et hovedansvar, mener Kirkens Nødhjelp.

– Det er vanskelig å tilpasse seg en syklon som dette, men ting kan gjøres for å minimere skadene, sier klimarådgiver Håkon Grindheim i Kirkens Nødhjelp til Dagsavisen.

* Mer motstandsdyktige avlinger.

* Bygge robuste tiltaksrom og bygninger.

* Bedre vanninfrastrukturen.

Utradert

Over 350 mennesker er så langt bekreftet omkommet etter at syklonen Idai forrige uke traff Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Det fryktes at tallet på omkomne vil stige, og ifølge FN kan over 1,5 millioner mennesker være rammet av ekstremværet. I Mosambik er en by på størrelse med Oslo nesten utradert, og også andre steder har vind, regn og flom gjort stor skade på infrastruktur.

Les også: Røde Kors: Syklon har lagt nesten en hel by i ruiner

Tilpassing

I Parisavtalen står det at rike land skal bidra med penger til å hjelpe fattige land med å kutte utslippene sine, men de skal også få hjelp til å tilpasse seg klimaendringene.

– Ofte er jordbruket veldig utsatt. Det får enten for mye eller for lite vann. Da går det an å benytte seg av mer motstandsdyktige avlinger, sier Grindheim.

Andre tiltak kan være å bygge bygninger og tilfluktsrom som tåler ekstremvær i større grad enn andre bygg. Vanninfrastrukturen kan også bedres, spesielt i tørre områder, for både å samle regnvann og kunne lagre det over lengre tid før tørkeperioder.

Etter syklonen har Røde Kors advart at forurensning av drikkevannet og ødelagt vannforsyning betyr at det er en risiko for utbrudd av vannbårne sykdommer som diaré, hepatitt, kolera og andre smittsomme sykdommer.

Saken fortsetter under bildet. 

TOPSHOT - Residents stand on rooftops in a flooded area of Buzi, central Mozambique, on March 20, 2019, after the passage of cyclone Idai. - International aid agencies raced on March 20 to rescue survivors and meet spiralling humanitarian needs in three impoverished countries battered by one of the worst storms to hit southern Africa in decades. Five days after tropical cyclone Idai cut a swathe through Mozambique, Zimbabwe and Malawi, the confirmed death toll stood at more than 300 and hundreds of thousands of lives were at risk, officials said. (Photo by ADRIEN BARBIER / AFP)

I Buzi, sentralt i Mosambik, har innbyggerne flyktet til taket på flere bygninger. Foto: Adrien Barbier/NTB scanpix

Andre prioriteringer

I tillegg til klimatilpasning er utslippskutt, blant annet i Norge, noe av det viktigste vi kan gjøre, mener Grindheim.

– Alle land må gjøre mye, også de landene som blir hardest rammet av naturkatastrofer. Men det er rike land som har hovedansvar for klimaendringene og må stå for det meste av det som skjer.

Utviklingsland blir ofte hardere rammet av naturkatastrofer enn europeiske land, sier han, men myndighetene der er ofte i en situasjon med krevende prioriteringer.

– De har andre utfordringer som de har hatt lenge før klimaendringene kom. De må prioritere slik som helsetilbud og utdanning, men så har klimaendringene kommet på toppen, sier Grindheim.

Les også: Kraftigere og farligere ekstremvær

Flom og tørke

Flere av områdene som er rammet av ekstremværet denne gangen, er blant de mest sårbare i verden, sier Dan Banik, professor og forskningsleder ved Senter for Utvikling og Miljø på Universitetet i Oslo (UiO).

– Staten har ofte ikke ressurser til å forebygge problemer, og når naturkatastrofer inntreffer klarer de ofte ikke hjelpe folk, sier han.

Blant annet er Mosambik det eneste landet i Afrika hvor det anses at det er en høy risiko for alle de store klimafarene, tørke, flom og sykloner langs kysten, skriver klimafondet CIF, der Norge er blant bidragsyterne. Flere tiltak er forsøkt innført, blant annet i den hardt rammede byen Beira.

Professor emeritus ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret, Tor Gammelsrød, sier til NRK at det likevel er vanskelig å se for seg hvordan naturkatastrofer kan forebygges i byen.

– Å bygge en mur kan fort føre til at vannet ikke trekker seg tilbake som normalt, om bølgene likevel skulle komme seg over en slik mur, sier han.

Se flomkartet for Norge i 2100

Planlegging

Banik ved UiO mener stater må bruke mer tid på å planlegge hva de skal gjøre under naturkatastrofer. Både evakuering og å sørge for at informasjon spres til innbyggere – noen av dem i områder der det kan være dårlig, eller ingen, internettilgang, er viktig.

– En ting er å vite at det skjer, noe annet er å gjøre noe med det. Og alt dette når man ikke har store ressurser, sier han.

Myndighetene må også se mer på menneskeskapte klimaendringer.

– I land som Malawi er det hogd mye skog. Myndighetene må se på hvordan det fører til hyppigere tørke og enda verre flomtilstander, sier han.

I likhet med Grindheim påpeker han at flere av landene som er rammet av ekstremværet denne gangen, har andre utfordringer som krever sitt av økonomiske prioriteringer. Øremerking av bistandsmidler til forebygging av naturkatastrofer er noe av det som diskuteres i blant annet Malawi, forteller han.

Selv om dette ikke er første gang området i det sørlige Afrika er rammet av en naturkatastrofe, merker han seg at det har skjedd en positivt endring. Naboland som Tanzania og Den afrikanske union har sendt mer hjelp og lovet bistand.

– Jeg tror vi har kommet i en ny fase der vi ser at afrikanske land samler seg og hjelper hverandre, sier Banik.

– Det er ikke vesten som skal redde Afrika. Afrika kan redde seg selv også, fortsetter han.

Les også: – Været i 2018 var det mest ekstreme hittil

Syklonen Idai

* Syklonen Idai slo inn over Mosambik natt til fredag, før uværet beveget seg videre til Zimbabwe og Malawi.

* Omtales av FN-organisasjonen Verdens matvareprogram som en av de verste værkatastrofene noensinne på den sørlige halvkule.

* Syklonen har rammet byen Beira i Mosambik spesielt hardt. Byen har i overkant av 500.000 innbyggere.

* Satellittbilder tyder på at 1,7 millioner mennesker oppholdt seg i området som ble rammet av syklonen, blant annet i Mosambik. I tillegg er 920.000 personer berørt i Malawi.

* Uværet har ført med seg storflom. Elven Buzi er gått over sine bredder, noe som har kostet hundrevis av menneskeliv. Det er frykt for ytterligere flom, både i Buzi og elvene Pungwe og Save.

* Så langt er det uklart hvor mange som har mistet livet som følge av uværet, men Mosambiks president Filipe Nyusoi opplyste tirsdag at tallet hadde passert 200 og at det kan komme til å stige til 1.000.

* Myndighetene i Zimbabwe opplyser at rundt 100 er bekreftet omkommet, mens over 200 er meldt savnet.

* I Malawi er 56 er bekreftet omkommet, ifølge FN, mens 577 er skadd. Nesten 83.000 er drevet på flukt fra sine hjem.

Kilde: NTB

Mer fra Dagsavisen