Livet etter IS-fangenskapet

– De voldtok meg mens jeg var i fangenskap. Jeg ville heller dø enn å oppleve det, sier Iman.

Hun er bare 14 år. I to og et halvt år var hun slave hos IS før hun greide å rømme.

– De solgte oss på markedet som om vi var sauer, sier Mediya, 17 år. Hun og ei søster overlevde IS. Resten av familien lever fortsatt i fangenskap eller er drept.

Iman og Mediya er to av jentene og kvinnene fra jesidi-minoriteten i Irak som forteller om de enormt brutale overgrepene de ble utsatt for i IS’ fangenskap i dokumentarfilmen «The Return» som vises på Human filmfestival i Oslo mandag kveld.

Les også: Disse byene kan gå tom for drikkevann

Folkemord

3. august 2014 ble jesidiene i Nord-Irak utsatt for et planlagt angrep fra terrororganisasjonen IS. Byen Sinjar og mindre landsbyer i området rundt ble beleiret. Innbyggerne forsøkte å flykte ved å dra opp i fjellene. I stekende varme uten vann eller mat, utviklet situasjonen seg raskt til en humanitær katastrofe. Mange døde av dehydrering eller utmattelse.

For dem som ikke greide å flykte startet folkemordet. Mange tusen menn ble drept, mens særlig kvinner og barn ble tatt til fange. Det var ikke tilfeldig. Målet var å utslette jesidiene. Voldtekt av jenter og kvinner var en sentral del av krigføringen. IS-krigerne plukket først ut ugifte kvinner og jenter helt ned til 8 år som de tok til sexslaver. De ble utsatt for vold og voldtekt og stengt inne så de ikke skulle rømme.

De ble kjøpt og solgt internt i IS-kalifatet, for så lite som en pakke sigaretter. For IS-krigerne var ikke jesidiene mennesker.

– Det var et angrep på dem som kultur og identitet, hele deres fundamentale eksistens. At ei kvinne kunne bli solgt som en pakke sigaretter, forstår jeg som verdien de ble tillagt. Flere kvinner fortalte meg at de hadde spurt IS-krigerne direkte hvordan de kunne behandle dem slik. IS svarte «du er ikke menneske, du er jesidi», sier terapeut og barnevernspedagog Eivor Lægreid.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

3.000 kvinner er borte

Til vanlig jobber Lægreid på sykehuset A-hus i Lørenskog, men i 2016 jobbet hun i flyktningleirer i Nord-Irak med jesidi-kvinner og barn som har sluppet fri fra IS’ fangenskap.

Tre og et halvt år etter at IS slo til, har de fleste kvinnene greid å rømme fra fangenskap. Andre er blitt solgt tilbake til familiene for høye summer, gjerne flere hundre tusen kroner. Men fortsatt er det rundt 3.000 kvinner og barn som er savnet.

– IS er erklært slått og oppløst, men folkemordet fortsetter for jesidiene. Man antar at mange av de savnede kvinnene fortsatt lever. Mange er blitt solgt gjentatte ganger, noen ble også solgt til folk utenfor IS. Og de kan ha havnet i andre land som Saudi-Arabia og Tyrkia, sier Lægreid.

Slavesalget var en måte å finansiere krigen på for IS.

Hvem er jesidiene

Jesidiene er en liten kurdisk-talende religiøs minoritet som ikke utgjør flere enn rundt 700.000 mennesker. De fleste bor i Nord-Irak, i området rundt Sinjar. Jesidienes religion stammer fra før-islamsk tid og respekterer profeter både fra kristendommen og islam.

Gruppa har vært forfulgt i årtier. I 2014 kom katastrofen. Med svarte flagg og væpnet til tennene erobret de ekstremistiske sunnimuslimene i IS stadig større områder i Syria og Irak. Ikke-muslimer fikk valget mellom å konvertere eller bli drept.

På grunn av sin religion ble jesidiene sett på som vantro hedninger og IS opprettet egne regler som tillot drap og slavehold av jesidifolket.

Fortsatt bor titusenvis i provisoriske flyktningleirer på Sinjar-fjellet. Dette bildet er fra januar 2015. Foto: NTB Scanpix. 

Fullstendig ødelagt

Fortsatt bor det 40.000-50.000 mennesker i improviserte flyktningleirer på toppen av Sinjar-fjellet, dit jesidiene rømte for å slippe unna IS. Landsbyene de bodde i før er fullstendig ødelagt av krigen, og hele området er fortsatt utrygt.

Hjelpebehovet er enormt. Hver eneste familie har mistet mange og alle har opplevd dypt traumatiske hendelser. Lægreids oppgave i Sinjar var å bygge opp igjen de sosiale nettverkene rundt de overlevende.

– Hele samfunnet ble ødelagt. Jesidiene ble utsatt for gjennomgående tortur. Veldig mange har sett drap på egne barn og familiemedlemmer, sier hun.

Kvinnene som har levd som IS-slaver, sliter med en lang rekke alvorlige problemer som kraftig angst, hodesmerter, hjertebank, totalt tap av matlyst, søvnvansker med mareritt, eller sterke besvimelsesanfall som kan vare opptil en time, flere ganger om dagen. Mange føler også skyld og skam over å ha blitt voldtatt.

Velkomne tilbake

Jesidifolket er en lukket kultur og IS-krigerne truet med at kvinnene aldri ville bli akseptert av sine egne igjen etter å ha blitt voldtatt. Men kvinnene som har rømt fra IS, ble tatt imot som helter da de kom hjem igjen, ifølge terapeut Eivor Lægreid.

– De religiøse lederne gikk ut veldig tidlig og sa at alle kvinnene er velkomne tilbake. De kalte dem «våre engler og helter». Det er den store styrken i dette folkemordet. De snudde om på en kultur der voldtekt, som ellers i Midtøsten, er utrolig skambelagt, sier hun.

Likevel forteller mange om at det har vært en stor belastning å komme tilbake og måtte arbeide og bo i flyktningleirene alene, uten familien.

Regissør Zahavi Sanjavi som har laget filmen «The Return» jobber allerede med en ny film om jesidiene. Han er selv kurder, men har bodd i Stockholm siden 1990. Jesidienes historie er viktig for å vise fram IS’ dehumaniserende ideologi, sier han.

Fikk du med deg denne? – Aleppo er i grus og ikke trygt. Her er det kaldt, men ikke krig.

Skal etterforskes

– Barna og kvinnenes skjebne viser oss hva IS er i stand til og hva de ville oppnå. Det er den største tragedien vi har sett de seneste årene, sier Sanjavi.

FNs Syria-kommisjon har kalt IS-angrepet på jesidiene et folkemord, og i september i fjor vedtok FNs sikkerhetsråd at krigsforbrytelsene mot jesidiene skal etterforskes.

Filmen vises i Oslo mandag kveld og både terapeut Eivor Lægreid og regissør Zahavi Sanjavi skal snakke etter filmen om hva det gjør med et menneske å bli holdt som slave.