Annonse
De syriske opprørsstyrkene i Syriske demokratiske styrker (SDF) foran en offensiv mot IS-hovedstaden Raqqa tidligere i februar. IS er på defensiven i Syria, men for mange syrere er ikke Assad-regimet et bedre alternativ.

Liten tro på nye samtaler

Det er klart for nye Syria-samtaler mellom regimet og opprørere i Kasakhstan. I Syria vet ikke folket hva de skal håpe på.

Annonse
Verden

 

JAFFA (Dagsavisen): Imad følger offensiven mot hjembyen Raqqah, som er hovedstaden til Den islamske staten IS, fra sitt skjulested i sørlige Syria. Nå lover Tyrkia å gjenerobre byen fra nord. Samtidig bomber russiske og syriske fly fra luften.

– Jeg har ikke vært hjemme på fem år. Men det vil ikke bli bedre hvis Assad vinner. Det var jo på grunn av hans brutale undertrykking at opprøret startet, forteller han til Dagsavisen.

Ekstremistene i IS er på defensiven, og mistet i fjor en fjerdedel av landområdene de tidligere kontrollerte i Syria og Irak, ifølge tenketanken IHS Conflict Monitor.

De krigende partene skulle etter planen starte nye fredssamtaler i Kasakhstans hovedstad Astana i går. Samtalene fortsetter i dag.

Det er Russland og Tyrkia som har tatt initiativ til møtet og invitert representanter for det syriske regimet og syriske opprørere. Samtalene er en forberedelse til FN-ledede Syria-forhandlinger, som starter i Genève 23. februar. Også FNs Syria-utsending Staffan de Mistura er invitert til Astana, men vil ikke delta, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Opprørerne har truet med ikke å delta, men har nå sendt en mindre delegasjon.

Les også: Dobbelt straffet i Syria

Ingen alternativ

I Syria deles 27 år gamle Imads skjebne med millioner av mennesker. Han har ingen gode alternativer. Verken IS eller Assad tilbyr noen framtid. Nå drømmer Imad om å rømme sørover over grensen til Jordan for å starte et liv som flyktning der. Han er utdannet lege.

– Kan du hjelpe meg? spør han.

Han er fullstendig klar over at livet som flyktning i en overfylt leir i Jordan ikke er noe å trakte etter. Det fattige landet har allerede tatt imot 655.000 syrere. Men å bli værende i Syria er ikke et alternativ.

– En familie fra IS har tatt hjemmet vårt. Familien min er i Tyrkia, jeg er fortsatt på flukt i Syria. Alt er i ruiner, sier han.

Da han forlot Raqqah flyttet han først til Yarmouk, en palestinsk flyktningleir i utkanten av Damaskus. Han er ikke selv palestiner, men trodde det ville være trygt der. Så beleiret Assads styrker leiren, og etter noen uker brøt det ut sult blant innbyggerne. Folk spiste gress og løshunder. Imad sendte Dagsavisen bilder av lik i gatene, av mennesker som hadde dødd av sult.

– Vi satt og ventet på amerikanske fly. Vi håpet at amerikanerne ville komme og bombe Assad. Men de kom aldri, forteller han.

Så brøt det ut kamper mellom islamistiske grupper, inkludert IS, over kontrollen over Yarmouk. Da greide Imad å flykte sørover. Men mange føler som han at syrerne er sviktet av USA og Vesten. Under president Donald Trump er Washington ventet å involvere seg enda mindre. USA er ikke til stede i samtalene som nå pågår i Kasakhstan.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Torturfengsler

Opposisjonen vet de har lite å vinne på samtalene som nå foregår i Kasakhstan. Også i januar ble det holdt fredssamtaler i Astana, men tonen var svært fiendtlig, og det ble ikke meldt om noe gjennombrudd. Samtalene ble arrangert av Russland, Iran og Tyrkia, alle land som har engasjert seg i krigen til støtte for ulike parter. Mens Russland og Iran støtter regimet, støtter Tyrkia enkelte deler av opprøret, skriver NTB.

– En våpenhvile er bra for å stoppe blodbadet i Syria. Men å la Assad vinne er ikke løsningen. I 40 år har vi ventet på regimeendring, på å få vår frihet. Hvis vi taper nå, og det ser slik ut, vet jeg ikke når vi noensinne vil få frihet i Syria, sier Imad.

Menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch anklaget nylig Assad-regimet for å ha brukt klorgass i sine angrep mot Aleppo før byen falt.

Amnesty offentliggjorde nylig en nedslående rapport om de grusomme forholdene i regimets fengsler: «En eller to ganger i uka, fra 2011 til 2015, ble grupper på opp til femti mennesker tatt ut av cellene og hengt. Opp til 13.000 mennesker, de fleste av dem sivile, ble henrettet i hemmelighet i Saydnaya fengslet alene».

Menneskerettighetsorganisasjonen beskriver Saydnaya som et «slakterhus».

– FNs sikkerhetsråd kan ikke snu det blinde øyet til disse horrible forbrytelsene, understreker Lynn Maalouf, en av lederne i Amnestys Midtøsten-avdeling.

Les også: Barndom i Syria

Annonse