Liberale splittet og svekket

JAFFA (Dagsavisen): To uker før folkeavstemningen som kan gi president Recep Tayyip Erdogan mer makt, er de liberale kreftene svekket.

Liberalere i Tyrkia har lenge vært splittet. På den ene siden sto de som ønsket å samarbeide med Erdogans pro-islamistiske Rettferd og Utviklingsparti (AK-p) i håp om å bygge ned den lange autoritære tradisjonen i landet. Mot dem sto en annen liberal fløy som forfektet at et samarbeid med et pro-islamistisk parti ikke var demokratisk forsvarlig.

– Tyrkia har alltid hatt en autoritær politisk tradisjon, også før Erdogans AK-parti kom til makten, sier professor Sakir Dincsahin.

– Liberalerne har derimot vært splittet i hvordan en skal forholde seg til en leder som har islamistiske tradisjoner, forteller han.

Dilemma

Begge de liberale tradisjonene i Tyrkia er i dag svekket:

* Liberalerne som mente at de kunne samarbeide med det pro-islamistiske partiet for å styrke demokratiet, er blitt svekket av Erdogans antidemokratiske skritt.

* De mer sekulære liberalerne, som mente at et samarbeid ikke var mulig, er blitt styrket i sin sak, men er svekket politisk i et Tyrkia preget av nasjonalistiske tendenser.

– Disse liberalerne mener at sekularisme er avgjørende for et fungerende demokrati. De mener at vi trenger sekularisme for demokratiets skyld, og ikke motsatt. Og da mener de at det ikke går å samarbeide med et pro-islamistisk parti som AK-p, sier professor Dincsahin, som foreleser ved Hasan Kalyoncu-universitetet nær Istanbul.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frykt

I disse dager blir disse ideene satt på en prøve. Spørsmålet er om Erdogan går i ikke-demokratisk retning fordi han har en islamistisk bakgrunn, slik mange liberalere tror – eller om han gjør det fordi han er en del av den tyrkiske politiske tradisjonen, som lenge har vært autoritær.

I motsetning til tidligere er det ikke lenger lett å intervjue tyrkiske akademikere eller andre folk. Og det er ikke lett å vite hva folk virkelig mener. Etter kuppforsøket i sommer har president Erdogan slått hardt ned på det sivile samfunnet, og sparket titusener fra statsapparatet, fjernet kritikere fra universitetene og ikke minst, kastet over 200 journalister i fengsel. I en slik atmosfære preget av frykt, er mange akademikere ikke engang villige til å snakke åpent, mens andre er forståelig høyst forsiktige når de ytrer seg.

Relevant for Europa

Professor Dincsahin beskriver imidlertid en problemstilling også Vesten har måtte ta stilling til i Midtøsten. I Egypt kom en islamistisk president, Mohammed Morsi, til makten i demokratiske valg. I Gaza styrer islamistiske Hamas. Vestlige regjeringer, inkludert Norges, debatterte hvorvidt de islamistiske grupperingene kunne bringe landene over i mer demokratisk retning. I Egypt gjorde et militærkupp slutt på debatten, mens Hamas i Gaza har innført et regime basert på frykt. I Tunisia har derimot islamistene vært villige ikke bare til å dele makten, men også innføre en demokratisk grunnlov.

Tyrkia, som i likhet med Israel og Iran er et ikke-arabisk land i Midtøsten, har lenge vært mer provestlig enn sine arabiske naboer. Landet ble sett på som en modell til etterfølgelse for sine arabiske naboer. Det var et demokratisk regime som også var pro-islamistisk.

Men etter at Erdogan tok det ene skrittet etter det andre for å begrense det sivile samfunnet, er ideen om Tyrkia som modell nærmest som glemt.

Heller ikke inne i Tyrkia er det mange liberalere som fortsatt forfekter at et samarbeid med Erdogan kan svekke landets mangeårige autoritære tradisjoner.

Sultan?

Om to uker kan Erdogan bli det mange så poetisk kaller en ny sultan, med makt som knapt kan begrenses av parlamentet. Erdogan sliter riktignok med flere korrupsjonsskandaler, men de ser ikke ut til å dominere dagsordenen i Tyrkia.

I New York ble nestsjefen i Halbank, en av Tyrkias ledende banker, arrestert, mistenkt for å ha hvitvasket milliarder av dollar for Iran. Også Erdogans sønn er en mistenkt. I en tidligere skandale skal Erdogans familie ha tjent penger på oljekjøp fra gruppen Den islamske staten (IS) i Syria.

Ifølge meningsmålingene er det for tidlig å si hvordan folkeavstemningen vil gå. Foreløpig ligger det an til å bli nærmest et dødt løp mellom ja og nei siden den 16. april.

De stemmeberettigede skal stemme over hele 18 forandringer i grunnloven, inkludert forslag som vil gjøre presidenten, nå altså Erdogan, langt sterkere. Små endringer i siste liten er ventet å avgjøre folkeavstemningen.

Men en ting som ikke ser ut til å hjelpe de pro-demokratiske kreftene i Tyrkia, er kritikken fra Vesten og Europa. Professor Dincsahin sier at de diplomatiske krisene mellom Erdogan og Nederland og Erdogan og Tyskland om tyrkisk valgkamp på europeisk jord, bare har styrket Erdogan.

– Når europeiske ledere kritiserer en tyrkisk leder, samler tyrkere seg rundt flagget. Folk her er mer nasjonalistiske, og de anser utenlandsk kritikk av Erdogan som kritikk mot deres land, ikke mot deres leder, sier han.

Ikke tilfeldig blokkerte Tyrkia i helgen tilgangen til nettstedet booking.com – kun fordi det er basert i Nederland.

Hvor dominerende president Erdogan allerede er blitt, var tydelig da hans statsminister Binali Yildirim i helgen sa at han «ville gå av med glede» hvis velgerne bestemmer at landet skal over i et presidentstyre. Erdogan, på sin side, avviser all kritikk, og kaller seg selv en fredens mann.

– Vi er vokterne av freden og demokratiet, sa han i et valgmøte i den sørlige Diyarbakir-provinsen.