Verden

Lave priser redder Arktis

De lave oljeprisene gjør oljeselskaper mindre gira på store, dyre utvinninger. Men det vil ikke stanse oljeforbruket.

NEW YORK (Dagsavisen): Shell dropper boring i Arktis. Obama har satt ned foten for en kontroversiell oljerørledningen Keystone XL. I Canadas oljesandtunge regioner har investeringene nesten tørket ut. Også investeringer i den omstridte metoden hydraulisk fracking har gått ned i en rekke amerikanske delstater. En av grunnene er de lave oljeprisene, som gjør dyre bore- og utvinningsprosjekter vanskelig å rettferdiggjøre.

LES OGSÅ: Vil frede Arktis og skattelegge oljen

Feiring

Amerikanske klimaaktivister feiret høylytt i oktober, da oljegiganten Shell erklærte at de likevel ikke ville bore etter olje i de sårbare canadiske Arktis-områdene. Barack Obama fikk krass kritikk for å ha godkjent prøveboringen, som etter dårlige resultater i sommer nå er lagt på is på ubestemt tid.

Denne uka kom nok en triumf, da selskapet bak den svært kontroversielle oljerørledningen XL Pipeline ba Det hvite hus om å suspendere en pågående evaluering av prosjektet. I går kom den endelige seieren: Barack Obama sa han ikke ville godkjenne utbyggingen av oljerørledningen, som etter planen skulle frakte opp til 800.000 fat tungolje hver dag fra Canadas svært forurensende oljesandfelt i Alberta til Mexicogolfen. Avgjørelsen er en kjempeseier for miljøbevegelsen, og et nederlag for oljeindustrien og republikanerne i Kongressen.

Obama la ned veto mot Kongressens godkjenning i februar i år, og har siden utsatt avgjørelsen flere ganger.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dårlig klimaløsning

Men selv om flere store prosjekter blir skrotet eller satt på vent, er det ingen grunn til å feire lave oljepriser, sier professor Pamela Chasek ved Manhattan College i New York. For lave oljepriser fører så godt som alltid til høyere bensinforbruk.

– Vi ser at de lave oljeprisene gjør at noen større utvinningsprosjekter stanses eller bremser opp. Det er selvfølgelig positivt, men i det store og hele er lave oljepriser dårlig nytt for klima, sier Chasek til Dagsavisen.

Ifølge Chasek, følger forbrukere i USA nå et kjent mønster: Når oljeprisen er lave, kjøper de store biler som krever mye bensin, som på 1990-tallet da de store SUV-ene ble populære. Med høye oljepriser, økte interessen for hybridbiler og bensinsparende alternativer.

Hun er bekymret for investeringene i grønn energi, nå som oljeprisene er så lave. Forbrukere pleier også å bry seg mindre om å spare energi når det er billig å kjøpe bensin.

Den beste måten å oppmuntre forbrukere til å bruke fornybar energi er gjennom statlige subsidier og insentiver. Men i USA i dag er det dårlig klima for den slags, sier Chasek.

LES OGSÅ: - Helt uaktuelt å frede Arktis

Ikke lønnsomt

Ifølge oljeanalytikerne til storbanken Goldman Sachs, skal det mye til for at store nye boreprosjekter vil være lønnsomme så lenge oljeprisen ligger på under 90 dollar fatet, nesten dobbelt så høyt som i dag. Verdensbankens prognoser viser at to tredjedeler av framtidig oljeproduksjon vil være ulønnsom selv med en oljepris på 60 dollar fatet. I august var prisen 40 dollar, den laveste på seks år. Verdens største oljeselskap ExxonMobil og Chevrons inntekter har begge gått ned med mer enn 50 prosent, og aksjeprisene falt med en tredjedel i de første åtte månedene i 2015.

Statoil trår forsiktig

Statoil investerer litt mindre enn før.

Statoil rapporterte om store fall i inntektene i tredje kvartal 2015, da selskapet leverte et driftsresultat på 16,7 milliarder kroner før skatt. Det er nesten en halvering fra samme tid i fjor.

Det er hovedsakelig utenlandsvirksomheten som trekker ned med et underskudd på 4,2 milliarder kroner. Informasjonsdirektør Knut Rostad sier selskapet har økt kravene til effektivitet og kostnader, men at investeringsnivået fortsatt er høyt. Det har gått ned noe, fra 17,5 milliarder dollar til 16,5 milliarder i år. Noen prosjekter har blitt satt på vent. I USA har over 100 ansatte fått sparken.

– Vi har samme krav til lønnsomhet i Norge og utlandet. Det er ikke geografi som avgjør, sier Rostad.

Mer fra Dagsavisen