Labour-topp ut mot Corbyn: – Brexit kan bli stanset

I den avgjørende innspurten for brexit-prosessen hardner frontene både hos De konservative og Labour.

Statsminister Theresa May kjemper en kamp mot klokka for å sikre en brexit-avtale, og den ekstremt vanskelige situasjonen kan føre til at Storbritannia går ut av EU uten en avtale – eller med en avtale som ikke får flertall i det britiske parlamentet.

Statsminister Theresa May har store problemer med å sikre støtte i egne rekker for en brexit-avtale. Foto: NTB scanpix

Det er nå så godt som utelukket av det holdes et ekstraordinært EU-toppmøte i november om brexit, skriver The Guardian. Årsaken er de store problemene med å sikre enighet, slik statsminister May håper på. Store motsetninger i regjeringen er Mays store hinder.

Les også: Mays problemer: Kan en liten gruppe nordirer stanse planen hennes? (for deg som er abonnent)

Ordkrig

Kaoset har også økt temperaturen i Labour: Nå er det ordkrig i partiet om hvorvidt brexit kan stanses. Det ble utløst etter at partileder Jeremy Corbyn, som alltid har vært EU-kritiker, sa at brexit ikke kan stanses.

– Vi kan ikke stanse det. Folkeavstemningen fant sted. Artikkel 50 er utløst. Det vi kan gjøre er å anerkjenne årsakene til at folk stemte for å gå ut, sa Corbyn i et intervju med tyske Der Spiegel for få dager siden. Han bekreftet standpunktet i et intervju med Channel 4.

Men Corbyns uttalelser står i kontrast til hva Labours kom fram til på landsmøtet i september. Labour satte opp seks kriterier for hva en brexit-avtale som blir forhandlet fram av den britiske regjeringen med EU skal inneholde. Om den ikke oppfyller Labours krav, sier partiet at det vil stemme imot avtalen. Dersom avtalen blir nedstemt, vil Labour be om et nyvalg, og om det ikke skjer, skal «alle muligheter» ligge på bordet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Inkluderer ny folkeavstemning

Det inkluderer også en ny folkeavstemning, fastslår Labours brexit-minister Keir Starmer i et intervju med Sky News.

– Brexit kan bli stanset. Det store spørsmålet er de store avgjørelsene vi vil stå overfor de neste ukene og månedene. Avgjørelse én handler om avtalen. Avgjørelse to er om hvorvidt det kan bli et nytt valg dersom avtalen blir nedstemt. Avgjørelse tre er: Dersom det ikke blir et nytt valg må alle muligheter ligge på bordet, inkludert en ny folkeavstemning. Det er vårt klare standpunkt, og Jeremy Corbyn har stilt seg bak det, sier Starmer i intervjuet.

Også skyggeutenriksminister Emily Thornberry har understreket dette i løpet av helgen.

Les også: Dagsavisen møtte aktivister som kjemper for folkeavstemning: – Brexit er den største politiske katastrofen i min levetid

Labour viktig

Labours posisjon er viktig fordi partiet kan få en avgjørende betydning når parlamentet skal godkjenne utmeldingsavtalen regjeringen nå jobber for å forhandle fram med EU. En stor britisk grasrotkampanje jobber for en ny folkeavstemning, og et klart flertall blant medlemmene i Labour – 86 prosent, ifølge en måling i The Financial Times – er for en avstemning basert på forhandlingsresultatet. Starmer og hans meningsfeller fikk altså gjennom dette som et mulig alternativ, men Corbyn har samtidig gitt andre signaler.

Les også: Labour-grasrota vil ha ny folkeavstemning (for deg som er abonnent)

Trakk seg

For at statsminister May skal bli enig med EU om en utmeldingsavtale, må hun i første omgang i det minste ha sin egen regjering bak seg. Dette sitter langt inne på grunn av de store motsetningene internt i Det konservative partiet.

I forrige uke trakk statssekretær Jo Johnson, lillebroren til den mer kjente Boris Johnson, seg fra regjeringen i protest mot Mays brexitplan. I motsetning til Boris Johnson, som snakker høyt og varmt for en hard brexit, er Jo Johnson pro-EU, og sier det eneste riktige er å la folket få ta stilling til utmeldingen når man vet hva slags, om noen, avtale man ender opp med.

May møter altså motstand både blant pro-EU- og anti-EU-folk i partiet. I tillegg har May de nordirske unionistene i partiet DUP å ta hensyn til, fordi de ti representantene fungerer som regjeringens støtteparti. Det vanskeligste spørsmålet kretser rundt hvordan EU og Storbritannia kan sikre en fortsatt åpen grense mellom Storbritannia og Irland etter brexit.

Les også: Her er grensestriden som må løses for å få en avtale (for deg som er abonnent)

Intern tvil

Et ekstra brexit-møte senere i november har vært ansett som en mulighet, men siden dette nå ser svært usannsynlig ut, er EU-toppmøtet 13–14 desember ansett som det mulige tidspunktet for å inngå en avtale. Det vil imidlertid gi svært liten tid til å legge en avtalen fram for behandling i det britiske parlamentet før jul.

Mange i regjeringen var i tvil helt fra starten av om hvorvidt Mays brexit-strategi, den såkalte Chequers-planen som ble lagt i sommer, var god nok og om den ville gå gjennom i parlamentet, melder BBC etter å ha snakket med regjeringskilder. At brexit-forkjempere ikke likte planen ble klart med én gang – både utenriksminister Boris Johnson og brexit-minister David Davis trakk seg i protest – men det er nytt at misnøyen med planen var stor også blant pro-EU-folk i regjeringen, melder BBC. De gikk likevel med på den fordi de mente det ville være verre å gå ut uten en avtale i det hele tatt.

Nå er det likevel fortsatt fare for at det skjer.

Les også bakgrunnsreportasje: Slik kan en politisk krise utløse en ny folkeavstemning om EU (for deg som er abonnent)