Verden

– Kvinner får nytt liv etter fylte 60

Gloria Steinem takker abortdoktoren som gjorde henne fri som 22-åring. 60 år senere slåss hun fortsatt for likhet, frihet – og Hillary Clinton.

Bilde 1 av 3

NEW YORK (Dagsavisen): Året var 1957, og den britiske legen John Sharpe ba 22 år gamle Gloria Steinem om å love to ting før han ville utføre en da ulovlig abort på Steinem. «For det første må du aldri fortelle noen mitt navn. For det andre, må du love å gjøre det du vil med livet ditt.» Gloria Steinem lovte. I stedet for å reise tilbake til USA, gifte seg og få barn, reiste hun til India. Reisen tok aldri slutt. Nær 60 år etter aborten i London lever Steinem fortsatt livet hun selv valgte.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hun har reist land og strand i innland og utland, organisert, talt, lyttet og skrevet bøker i seks tiår. Ikke før i år avslørte hun navnet på mannen som hjalp henne da det så mørkt ut, legen John Sharpe. Hun har dedikert boka «My life on the Road» til den britiske legen. «Jeg har gjort det beste jeg kunne med livet mitt. Denne boka er for deg», skriver Steinem.

Til Dagsavisen forklarer hun hvorfor.

– Jeg har snakket om aborten før, men aldri om doktor Sharpe, fordi han ba om ikke å bli navngitt. Han var allerede en gammel mann da, og jeg er sikker på at han ville vært glad for å vite at lovene har endret seg. Han var en god mann, sier Steinem til Dagsavisen.

Store endringer

Gloria Steinem er en av USAs mest kjente feminister, og har jobbet som journalist, forfatter og organisator siden hun først jobbet frivillig for presidentkandidat Adlai Stevenson i 1952. Hun har alltid vært på reise. Hennes siste bok er en hyllest til landeveien og menneskene på den, til flyvertinner som sloss mot diskriminering på jobben, taxisjåfører som observerer samfunnet rundt dem gjennom møtene med kunder, krigsveteraner og motorsykkelgjenger på gamle dinere som overrasker med progressive kvinnesyn og gode historier. Hun forteller om den lange kampen mot patriarkatet, og om cherokeekvinner som lærte henne at amerikansk urbefolkningssamfunn var styrt av kvinner – helt til europeerne kom.

Hun fyller 82 år om få måneder, og vokste opp i en tid da ingen kvinner var høyesterettsdommere, der ønsket om å jobbe for de fleste kvinner ble sett på som galskap og der både kvinner og menn hadde svært strenge sosiale roller å fylle. Da hun først begynte å jobbe som journalist i bladet the New York Magazine, måtte alle artikler være balanserte. Hvis hun skrev at kvinner var like mye verdt som menn, måtte hun også inkludere en stemme som sa det motsatte, i objektivitetens navn. I 1972 startet hun og Dorothy Hughes et eget blad, Ms Magazine, som fortsatt setter agendaen. Så mye har endret seg siden 1950-tallet i USA.

– Hva er den største seieren?

– Vi vet nå at vi ikke var gale, men at det er systemet som er galt. Før, da vi krevde likestilling og likeverd, ble vi behandlet som om det vi sa var helt merkelig. Det ble sett som riktig og nødvendig at menn trengte høyere lønn enn kvinner, og det å ville bestemme når og hvor mange barn en skulle ha, ble sett på som umoralsk, sier Steinem.

Det er andre tider nå, men fortsatt langt igjen til full likestilling. Religiøse grupper og store deler av det republikanske partiet slåss fortsatt mot kvinners rett til selvbestemt abort, som USAs høyesterett sikret i 1973. Fortsatt tjener kvinner i USA 77 cent for hver dollar menn tjener. Å betale kvinner like lønn vil gå utover profitten til de største selskapene, påpeker Steinem.

Tiden er inne

USA har fortsatt aldri hatt noen kvinnelig president. Og har kanskje heller vært nærmere enn nå. Steinem støttet Hillary Clinton i 2008, til tross for at hun ikke trodde landet var klar for en kvinne som «commandoer in chief», som leder av USAs militære. Nå er tida derimot inne, tror Steinem.

Amerikanere har sett flere kvinner i maktposisjoner de siste årene, og begynner så smått å bli vant til tanken. Det kommer likevel ikke til å bli enkelt å få Hillary Clinton, sier Steinem.

– Det kommer til å utrolig vanskelig. Men det kan gå.

–Mange andre land har hatt kvinnelige statsledere, fra Storbritannia til India, til Norge til Australia. Hvorfor ikke USA?

– Det er mange grunner til det. Jeg tror der makten er størst, er motstanden også størst. USA er sett på som et av verdens mektigste land, sier Steinem.

Hun tror også det er lettere for kvinner å nå toppen i land med sterke familiedynastier, som India, der Indira Gandhi styrte fra 1966. At USA er multietnisk, gjør det også vanskeligere for kvinner å nå opp. Det er den samme patriarkalske modellen, men med en rasistisk slagside som forsterkere hierarkiet, sier Steinem.

Gammel nok

At Hillary Clinton nå er 67 år og langt forbi alderen der kjønnsrollen er på sitt mest begrensende, kan også hjelpe tror Steinem. Selv har hun hatt stor glede av å fylle 60, 70 og 80 år.

– Alt er relativt og ingenting er absolutt. Men den kvinnelige stereotypen er sterkest i årene da vi kan få og oppdra barn, så fra 12-13-årsalderen til vi er 45 til 50 år. Etter det har samfunnet mindre bruk for oss. Det kan gjøre at vi føler oss forlatt, men også mer fri.

– Føler du deg friere selv?

– Ja, absolutt! Vi har større frihet til å velge våre egne roller, hvem vi er. Det er som da du var en liten jente på åtte- ti år og helt bestemt på klatre opp et tre, eller noe slikt, før den feminine rollen ble klart presentert og du begynte å søke mannlig anerkjennelse? Å bli eldre er å finne tilbake til den frie jenta, bare at du er voksen, du har penger og kanskje en leilighet. Min økende frihetsfølelse begynte rundt 60 år. Det var ingen enkel overgang, men ganske spennende. Det var som å komme til et nytt land, sier Steinem.

I boka om livet på landeveien skriver Steinem mye om faren, en eksentrisk snill og matglad mann, helt uten økonomisk sans, men med stor livsglede og drømmer. Halve året kjørte den lille familien på kryss og tvers i USA, til Steinem var ti. Hun gir faren æren for at hun alltid har hatt og har gode forhold til tidligere ektemenn, kjærester og elskere.

– Pappa viste meg at menn kan være kjærlige, respektfulle og behandle kvinner som likeverdige. Han behandlet meg alltid som en venn, sier Steinem. Etter over 60 år på reise, er Steinem fortsatt optimist. Hun takker reisene og de personlige møtene. – Vi kan lære og forstå gjennom bøker, TV, internett. Men det er bare gjennom personlige møter, med alle fem sanser, at vi kan føle empati, sier Steinem.

Mer fra Dagsavisen