Kurdisk vekkelse

JAFFA (Dagsavisen): Sattam Sheikhmous, en kurdisk bonde fra landsbyen Ali Faro, våger endelig å drømme om president Bashar Assads fall.

- Vi skal ha tilbake vårt land. Dette er ikke bare mitt land, dette er kurdisk land, sier bonden ifølge bloggen The Arabist.

Ved å fokusere sin militære styrke rundt de viktige byene som Damaskus og Aleppo, har regjeringsstyrkene valgt å trekke seg ut av store deler av nordøstlige Syria, der den kurdiske minoriteten lever. Dermed har de kurdiske flaggene blitt hentet fram fra sine skjulesteder. For første gang siden 1946, da landet ble uavhengig, har kurderne gjenvunnet en større grad av frihet. I skoler i flere landsbyer undervises det nå i det kurdiske språket.

Diskriminering

Kurderne utgjør rundt ti prosent av den syriske befolkningen, men har under Assad-familiens styre lidd av både diskriminering og undertrykking. Muligheten for at Assad kan være på vei ut, vekker nå den kurdiske kampen på ny. Og i motsetning til i Tunisia og Egypt, andre land der det arabiske demokratiopprøret har ført til omveltninger, truer borgerkrigen i Syria også med å forandre kartet i Midtøsten og skape nye landegrenser.

Tidligere denne uka deltok kurdiske styrker i angrepet mot grenseposten Tel Abyad på grensen til Tyrkia. På den andre siden av grensen kunne de tyrkiske grensevaktene bevitne at deres tidligere syriske kollegaer var borte.

Kurdernes drøm om et eget land blir ikke bare motarbeidet av alle statene som kontrollerer det tradisjonelle Kurdistan-Syria, Tyrkia, Irak og Iran. I tillegg er kurderne selv håpløst splittet. Kurderne inne i Syria blir i dag forsøkt dominert av tyrkiskbasert PKK, Kurdistans Arbeiderparti, som vil bruke den syriske fronten i sin egen kamp mot Ankara. Men de igjen blir motarbeidet av irakiskbaserte kurdere, som heller vil etablere en egen kurdisk sone under sin dominans.

Separatistdrøm

Men nå har ustabiliteten på den syriske siden av det kurdiskdominerte området begynt å spre seg til den tyrkiske siden. Tidligere i uka ble ti tyrkiske soldater drept og 60 andre såret da kurdiske geriljaer angrep en militærkonvoi.

Ankara anklager både Iran og Syria for å støtte kurdernes militærambisjoner i Tyrkia og har vilje og evne til å motarbeide kurdernes drøm. Tyrkia har i flere tiår bekjempet kurdiske geriljagrupper i nordlige Irak og legger ikke lenger skjul på at de kan komme til å operere også i Syria «hvis nødvendig». Men innad i Tyrkia blir statsminister Tayyip Erdogan nå stadig oftere kritisert for sin involvering i Syrias affærer, en innblanding som mange tyrkere anser som for kostbar.

Erdogan forsvarer sin politikk.

- Vi er et land med en 910 kilometer lang felles grense med Syria, og familier har slektninger på begge sider. Når Syria koker og utsettes for brutale mord, vil ikke vi snu ryggen til, sier Erdogan.

Frykter opptrapping

I dag krever Erdogan at Assad trekker seg. For bare få år siden ferierte Erdogan og kona med nettopp Bashar og Asma Assad.

Alle parter i regionen er klare over at kampen om Kurdistan - eller kurdernes land - kommer til å prege den regionale maktkampen rundt Syria. Og større trøbbel er ventet.

- Sunniaraberne og tyrkerne vil gå sammen mot kurderne. Og så vil sjiamuslimene støtte kurdisk uavhengighet om bare for å svekke sunniaraberne, spår professor Joshua Landis, en kjent Syria-ekspert fra Oklahoma-universitetet, på bloggen SyriaComment.

roger.hercz@dagsavisen.no