NORD-IRAK – Peshmerga:,Kurdisk milits og de offisielle væpnede styrkene til den autonome irakiske regionen «irakisk Kurdistan». Har mottatt økonomisk støtte og våpen fra land som Tyskland, USA, Italia, Storbritannia og Frankrike i kampen mot IS. Har tatt avstand fra PKK, men ønsket militære bidrag velkommen i 2014, som ledd i kampen mot IS.

Kurderne, Tyrkia og kampen mot IS

Hvem er venn og hvem er fiende? Tyrkias kamp mot terror gjør frontene uklare. Her er en oversikt.

Verden

– Det er ingen forskjell mellom PKK og Den islamske stat. Man kan ikke si at PKK er bedre fordi de slåss mot IS. Terrorister er onde. De må alle utryddes.

Utsagnet fra Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu vekker oppsikt blant dem som det siste året har sett på Den islamske staten (IS) som en av de største sikkerhetstruslene i Midtøsten.

Kurdiske grupper har vært tungt involvert i kampen mot IS, og at Tyrkia nå bomber PKK-mål har ført til anklager om at regjeringen bruker anledningen til å slå ned på opposisjon og sin egen kurdiske minoritet.

Bildet er komplisert, og hvem som er fiender av hvem er vanskelig å få grep om. Denne oversikten gir noen svar.

Hvorfor er forholdet mellom Tyrkia og kurderne så dårlig?

Kurderne er et muslimsk folkeslag med historisk tilhold i grenseområdene mellom Tyrkia, Syria, Irak og Iran – et område løst kalt for Kurdistan. PKK, den viktigste kurdiske gruppen i Tyrkia, kjempet mellom 1984 og 2013 en væpnet kamp for økt selvstyre. En rekke terrorangrep mot den tyrkiske staten de siste tiårene har gjort forholdet vanskeligere.

Men det har også tyrkiske regjeringers holdninger til den kurdiske minoriteten, ifølge kritikere. Lausanne-traktaten etter Den første verdenskrig anerkjenner armenere, grekere og jøder som tyrkiske minoriteter, men ikke kurdere, som inntil 1991 ble omtalt som «fjell-tyrkere», av den tyrkiske staten.

Følg Dagsavisen på Twitter og Facebook!

I den tyrkiske nasjonalstatens bilde av seg selv er begrepene «muslim» og «tyrker» nært sammenknyttet. Innenfor en slik ramme blir muslimer som ikke vil definere seg som tyrkere en mulig trussel mot tyrkisk nasjonal enhet, ifølge Basac Ince ved Bilkent-universitetet i Ankara, som forsker på temaet.

I løpet av det siste århundret har det skjedd alvorlige massakrer på kurdere, og kurdisk-språklige publikasjoner og kulturelle institusjoner har blitt forbudt på varierende grunnlag.

– Det er ikke mulig å fortsette fredsprosessen med noen som truer vår nasjonale enhet og vårt brorskap, sa Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan tirsdag, da han gjorde det klart at fredsavtalen med PKK fra 2013 var avblåst.

Hvordan passer de andre kurdiske gruppene sammen med dette?

Midtøstens kurdiske befolkning er delt. PKK har bidratt noe i kampen mot IS, men langt mindre enn andre grupper, som YPG i Syria og Peshmerga i Nord-Irak. De to siste har også samarbeidet militært med den amerikanskledede koalisjonen som de siste månedene har bombet IS-mål i både Syria og Irak. YPGs politiske moderorganisasjon, Det demokratiske unionspartiet (PYD), har bånd til PKK, men disse er omdiskuterte.

YPG-styrker hevdet tidligere denne uka at de rammet av tyrkisk artilleri i områder hvor de kjemper mot IS, men tyrkiske myndigheter benekter dette.

Etter at PKK i fjor begynte å gi støtte til Peshmerga i kampen mot IS har vestlig omtale av gruppen mildnet noe, selv om de fremdeles er svartelistet som terrororganisasjon av både NATO og EU.

Hva har dette å si for kampen mot IS?

At Tyrkia har åpnet Incirlik-flybasen sin for amerikanske jagerfly, og nå også selv deltar i flyangrep mot IS, gjør at bombingen blir mer effektiv. At Tyrkia i tillegg stenger grensen mot Syria ødelegger dessuten en viktig livline for IS.

Tyrkia har inntil nylig latt grensen være relativt åpen, for å sikre strømmen av ressurser og krigere til opprørere som kjemper mot syriske regjeringsstyrker – en fiende som lenge har svært vel så viktig å bekjempe for Tyrkia som IS. Men den porøse grensen har også gjort det lettere for utenlandske jihadister å slutte seg til IS. Mye av handelen i historiske skatter som det selverklærte «kalifatet» har tjent godt på har også foregått over denne grensen.

Flere har imidlertid påpekt at Tyrkias kampanje mot PKK kan ende opp med å styrke IS heller enn å svekke dem.

Hva skjer videre?

Tyrkia og USA håper å kunne opprette en IS-fri buffersone som vil gå 40 km inn i Syria og strekke seg 109 km langs grensen. Området er tenkt ryddet av nøye utvalgte og «moderate» syriske opprørsgruppene med støtte fra amerikansk og tyrkisk luftvåpen.

Men spørsmålet om hvem som er «moderate» nok er vanskelig, og så langt har bare 60 opprørere blitt godkjent til et lignende amerikansk prosjekt. Gitt Tyrkias linje mot kurdiske grupper er det tvilsomt at en slik styrke vil omfatte for eksempel YPG, selv om disse så langt har vært en av de mest effektive i kampen mot IS i Syria.

Tyrkiske bakkestyrker i Syria er lite sannsynlig fordi det vil ha store politiske og økonomiske kostnader.

– Jeg tror Tyrkia mest av alt er redde for å bli sugd inn i en syrisk borgerkrig hvor de ikke kan gi definitive resultater. Andre NATO-land kan pakke sammen og dra hjem, men Tyrkia har en veldig lang grense og må leve med disse naboene. De har tatt lærdom av Israel og Syrias inntredener i Libanon og hvor lang tid det tok for dem å komme seg ut av det, sier Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.