Kurderne klar for kamp

JERUSALEM (Dagsavisen): Kurdernes dramatiske beslutning offentliggjort på Twitter:

– Jeg er glad for å kunne annonsere at datoen for folkeavstemningen vår om uavhengighet er satt til mandag den 25. september.

Mannen som skrev meldingen var Masoud Barzani, lederen for den irakisk-kurdiske regionale regjeringen. Etter måneder med drøftinger, besluttet kurderne i den nordlige provinsen dermed å vurdere å bryte ut av Irak, for så å danne sin egen stat.

Skrittet er også et forsøk på å forvandle kurdernes nyervervede militære suksess til reell politisk makt.

Kurdiske styrker, alliert med USA, har spilt en dominerende rolle i kampen mot IS i blant annet Mosul, og denne nye utviklingen plasserer kurderne i en utmerket posisjon til å søke uavhengighet, mener Barzani.

Omstridt

Kurderne er ventet å stemme for selvstendighet. I overkant av fem millioner kurdere bor i nordlige Irak. Men verken sentralregjeringen i Bagdad eller for den saks skyld de omliggende statene, først og fremst Tyrkia, ser ut til å være villige til å akseptere en kurdisk løsriving. Syria er ute av stand til å gripe inn militært, men heller ikke Iran ventet å la en slik beslutning passere i stillhet.

Allerede i februar kunne Dagsavisen melde at kurderne nå jobbet aktivt med sin historiske plan.

Falah Mustafa Bakir, ansvarlig for utenrikspolitikken i selvstyreregjeringen, fortalte da til Dagsavisen at kurderne også hadde innledet et usedvanlig godt forhold til USAs nye president Donald Trump.

– Ideen om en uavhengig stat har vært en drøm for den kurdiske nasjonen i lang tid. Ikke glem at vi ble født uten en stat. Vi har ikke opplevd tilhørighet til noen stat. De eldre blant oss kjenner bare til undertrykking av den kurdiske identiteten, sier Hardy Mahmud, en kurdisk statsviter, til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Spent

Mens andre nasjoner ble gitt uavhengighet etter den første verdenskrigen, ble landområdene der kurderne levde svelget opp av Irak, Iran, Tyrkia og Syria, som alle i dag har større kurdiske minoriteter. I Tyrkia bor over 14 millioner kurdere, og i Iran alene minst åtte millioner. I sin tid i det nyetablerte Irak ble de kurdiske områdene i nord innlemmet i den felles staten sammen med de sunnimuslimske og sjiamuslimske araberne lenger sør – til tross for at de hadde lite til felles.

Forholdet mellom kurdiske nord og sentralregjeringen har da lenge vært spent. I 1988 brukte president Saddam Hussein kjemiske våpen mot kurderne, og opp til 5.000 mennesker ble drept. I 1991 opprettet USA og deres allierte en ikke-fly sone i nordlige Irak, noe som skapte grunnlaget for det utvidede selvstyret som kurderne nyter i dag.

Frykt

Men mange kurdere er samtidig redde for hva som nå kan komme.

– Du vet aldri helt hva som vil skje. Mange er bekymret. Kanskje vil vi få en militærinvasjon etter folkeavstemningen, sier statsviteren Mahmud.

Han sier også at mange kurdere rett og slett er skeptiske til Barzanis intensjoner. De irakiske kurderne er splittet, uten et fungerende parlament, og mange frykter at Barazani tok initiativet til folkeavstemningen ikke for å vinne uavhengighet fra Irak, men for å posisjonere seg vis-à-vis sine egne kurdiske rivaler.

– Alle ønsker uavhengighet, men man må være overbeviste om at intensjonene er ekte. Da vil folk også være villige til å betale prisen, sier Mahmud.

Bagdad, Ankara og Teheran har alle kommet med krasse utspill mot folkeavstemningen. Mange i sentralregjeringen i Bagdad anser folkeavstemningen som ulovlig i henhold til grunnloven.

Men slik den kurdiske sentralregjeringen ser det, skal de to partene forhandle om en formell løsriving hvis kurderne sier ja til spørsmålet «Vil du ha et selvstendig Kurdistan».

– Ja, det blir snakk om en slags krexit, sier den irakiske analytikeren Luay Jawad al-Khatteeb, og ler, men legger til at det ikke er mye å le av.

Al-Khatteeb har nære bånd til regjeringen i Bagdad, og sier at verden ikke vil komme til å se noen historisk oppdeling av Irak.

– Det siste vi trenger er at det kurdiske nord blir en ikke-fungerende stat, knust av konflikt mellom Tyrkia og Irak. Et ja i folkeavstemningen vil bli et mareritt for kurderne selv. De har det bedre som del av Irak, sier han til Dagsavisen.

Al-Khatteeb understreker at en større grensekonflikt vil også oppstå skulle kurderne gå for uavhengighet. Kurderne ser ut til å ville kreve kontroll over blant annet oljerike Kirkuk og selv kanskje Mosul, der IS fortsatt har et fotfeste. Dette er byer som sentralregjeringen i Bagdad anser som arabiske, ikke kurdiske. Kurderne selger for øvrig allerede olje fra egne områder uten å gå gjennom sentralregjeringen i Bagdad, noe som har skapt store gnisninger.

Uansvarlig

Lettere vil det heller ikke bli med kurdernes mektige nabo i nord, Tyrkia. Ankara har gjentatte ganger – for eget forgodtbefinnende, sendt tropper inn i nordlige Irak. Og Binali Yildirim, landets statsminister, sier rett ut at han vil anse en kurdisk folkeavstemning som «uansvarlig». Tyrkia frykter at en uavhengig kurdisk stat i nordligere Irak vil styrke kurderne i østlige Tyrkia, der det allerede i dag pågår en blodig kamp.

– Tyrkia foretrekker at Irak forblir forent under et løst føderalt system, forklarer professor Sakir Dincsahin, en statsviter fra Hasan Kalyoncu universitetet i Istanbul. Han legger til at også Tyrkia vil gjøre krav på den oljerike byen Kirkuk.

– Tyrkia anser Kirkuk for å være en turkmensk by, eller i det minste en flerkulturell by med et turkmensk element, understreker Sakir Dincsahin.