Francesca Borri har skrevet om Syria-krigen og journalisters dekning av den. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Kritiserer analysen av IS

SYRIA: Krigsreporter Francesca Borri fulgte IS på bakken i Aleppo før hun var en av de siste vestlige journalistene som forlot frontlinjen. Hun sier hun nå er i kontakt med IS om å være tilknyttet journalist hos terroristorganisasjonen.

INTERVJUET

Hvem: Francesca Borri

Hva: Krigsreporter og forfatter. Gjester Norge i dag.

 

- Jeg er i kontakt med IS, som eneste vestlig, om å bli «embedded» (altså tilknyttet og dermed beskyttet av IS, journ.anm.). På ett eller annet tidspunkt vil jeg reise, sier Francesca Borri til Dagsavisen.

Som journalist ved frontlinjen i den syriske byen Aleppo, så Borri Den islamske staten (IS) utvikle seg før terrororganisasjonen ble noe hele verden snakket om. Borri sier at hun håper å reise tilbake til Syria og Irak snart.

- IS kan ikke forstås på avstand gjennom youtube-videoer og sekulære aktivister som kilder, mener journalisten.

Mens vestlige korrespondenter forsvinner fra krigssonene, har krigsreporteren rapportert som frilanser fra frontlinjen i Aleppo i Syria, Ukraina og Gaza. Borris bok om livet ved frontlinjen i Aleppo ble denne uka utgitt på norsk. I dag er den italienske journalisten i Oslo for å snakke om Syria og journalisters sikkerhet på arrangementer i regi av Fritt Ord og Flyktninghjelpen. Marerittet for de sivile i Syria er det samme som for ett år siden. De får fortsatt ikke humanitær hjelp og bombes av Assad, sier Borri.

 

Kritiserer Syria-dekning

Borri gjør det klart at hun kjenner IS fra felt for ett år siden - og at mye kan ha skjedd siden den gang. Bildet av IS hun sitter igjen med, er likevel «ikke svart-hvitt», mener journalisten, som blant annet har rapportert fra krigssoner for the Guardian.

- Er du i kontakt med det IS som halshugger journalister, spør fotografen.

- Vi vet ikke nok om IS‘ metoder, derfor sier ingen journalister ja til å være embedded hos dem. Jeg er i kontakt med en IS-gruppering.

- Men det er vel riktig at IS globalt sett bruker mer brutale virkemidler enn andre?

- Alt er våpen i krig. Jeg vil være forsiktig med å si at IS er mer barbariske enn andre. Halshugging er blitt brukt av mexicanske narkotikasmuglere.

- Hva vil være din grense for om du skulle kunne si ja til å være «embedded» med IS?

- Hvor fritt jeg kunne skrive. Og så vil det være et spørsmål om jeg kunne reise tilbake etter at jeg har rapportert.

Borri sier hun kan forstå at det har vært et dårlig forhold mellom aktører i Syria og pressen.

- Vestlige media dekket ikke den syriske konflikten i ett år. Vi forsvant. Så kom vi tilbake.

 

- Ikke alle følger kalifen

- Det finnes ikke noe sånt som Den islamske staten. Det som finnes på bakken er små nettverk som er knyttet til større. Ved frontlinjen i Aleppo så jeg de samme krigerne, men de skifter alltid flagg, navn og lojalitet. Lojaliteten hos den enkelte soldat er mot sin lokale kommandør. Al-Baghdadi (IS‘ selvutnevnte kalif, journ.anm.) er langt unna. Det er ikke slik at alle følger hans ordrer.

Borri mener det er vesentlig å skille mellom de ulike IS-fraksjonene.

- Mellom de lokale medlemmene og fremmedkrigerne er det store forskjeller. De lokale medlemmene av IS er ikke interessert i kalifatet. De er opptatt av spørsmål som frihet og verdighet i eget land og konsekvensene av egne handlinger, sier Borri, og viser til at de lokale IS-krigerne i felt lot være å kjempe i deler av gamlebyen i Aleppo fordi den var en del av UNESCOs verdensarv.

- I Aleppo valgte jeg den grensepasseringen som var voktet av IS til tross for at den lå lenger unna enn den som var voktet av opprørerne. Faren ved de kriminelle opprørerne er at de kun ønsker penger. Hodet mitt har en prislapp på 10 millioner euro.

Borri sier at hun var kledd i niqab da hun passerte grensen. Den italienske journalisten kan til forveksling ligne en syrer i felt. Selv om «hendene ikke ser ut som en syrer som har sultet i tre år», som hun sier selv.

 

Mottok dødstrussel

Borri sier at den eneste gangen hun har mottatt en dødstrussel i felt, var fra et IS-medlem fra New Zealand i Aleppo. Da skal det ha oppstått en krangel fordi andre IS-krigere mente han heller burde dra enn Borri. De trengte henne som journalist, mener hun selv.

- De vestlige fremmedkrigerne er de verste fordi de ofte er naive. Det kan være arbeidsløse eller personer som rett og slett er gale og radikale. Man kan ikke snakke med dem.

Borri viser til at IS, som andre islamistiske politiske organisasjoner, gir folk livsnødvendige, sosiale tjenester og sikrer seg oppslutning.

- Jeg sier ikke at du har rett til å skjære halsen over på folk når du gir dem brød. Men hvor var FN for det syriske folk i denne perioden? Det oppsto et tomt rom som IS kunne fylle. Den militære og sivile delen av IS må skilles. Mange av de sivile jeg møtte var sjenerøse karer som beskyttet Aleppo.

 

Fredsforhandlinger

Syrias innbyggere er nå fanget mellom Assad, opprørerne og IS.

- Sier du at trusselen fra IS er overdrevet?

- Jeg er ikke IS-tilhenger. Men hvis jeg som syrisk innbygger hadde valget mellom Assad og IS, vet jeg ikke hvem jeg ville valgt.

For syrere handler det om å velge «det minst onde alternativet», mener Borri. En slik posisjon, der ingen av partene har en reell støtte, tror Borri gir et rom for fredsforhandlinger i Syria.

- Her håper jeg noen nordmenn kan steppe inn for å legge press på for å få til slike forhandlinger. Man må involvere de syrerne som nå er i eksil og aktivistene fra middelklassen.

Assad må fjernes, sier Borri.

tone.magni.finstad.vestheim@dagsavisen.no